Historien starter med Zenith Ltd – Invitasjon
VENNINNER
Etter lunsj, ble Christina og Tanja puttet i et bur med beskjed om å lære hverandre å kjenne, før de senere på kvelden ble skilt igjen. Tanja fikk nye herrer å bryne seg på, mens Christina fikk en mye roligere kveld der både Amelie og Richard tydelig hadde fått dosen i løpet av formiddagen og ville ha henne til å kaste klans på seg. Med en sølvfarget gag, gikk hun bak eller satt pent ved siden av dem resten av kvelden.
Dagen etter var ikke lang, før de var hjemme på formiddagen. I det de de kom inn, fikk Christina hendene løst opp og Amelie snudde henne rundt og så henne rett i øynene. «Jeg er sliten, og Richard er sliten. Gjør hva du vil frem til middag, men fra da og ut til vi skal legge oss, vil jeg du skal sitte stille rundt oss.»
Christina smilte varmt til henne. «Selvfølgelig, frue. Ikke tenk på det.»
«Takk», sa Amelie og gikk for å ta en skikkelig dusj.
Emily kom opp bak henne der de begge så etter henne der hun forsvant. «Trøtt?» spurte hun rolig.
«Rimelig», svarte Christina og kvelte et gjesp.
«Legg deg på gjesterommet. Jeg vekker deg om en time og skal sørge for at ingen ser deg.»
Christina kikket forbauset på henne. «Tusen takk, men hvorfor gjør du dette for meg?»
«Fordi jeg innser jeg har tatt feil og jeg ser hvilken effekt du har på dem. Gå og legg deg.» Hun nikket ned gangen.
«Takker», svarte hun og trippet nedover til rommet.
Fordelen med dette var en nydelig madrass og dype dyner selv om hun endte med å ligge opp på den. Hun hadde ikke mer enn lagt seg ned, før hun var helt borte.
En time ble hun trukket ut av søvnen som nå satt prikkende i panna.
«Går det bra?» spurte Emily.
Christina blunket. «Ja, jeg er våken. Tusen takk», sa hun rimelig fortumlet.
«Få deg en dusj og fiks deg litt, så kan du sette deg stille i stua og jeg skal forsøke å få til så du slipper buret når det er middag.»
«Ja, gjerne det», sa Christina forbauset. «Tusen takk.»
Hun karret seg ut av senga og gikk mot dusjen samtidig som hun hørte Emily redde opp bak henne. Hun ante ikke hva som hadde vært vendepunktet, men hun hadde ikke noe imot det.
Etter å ha dusjet en god og lang dusj, stusset over hårene, et kjapt lag med negl lakk og lagt på godt med leppestift, gikk hun rolig ut i stua og fant etter hvert Emily.
«Du har enda en halvtime eller noe før jeg tror de kommer.»
«Det er helt greit. Jeg har ikke noe å gjøre», sa hun og snudde ryggen til og holdt hendene bak.
«Som du vil», sa hun og festet hendene på ryggen.
Christina gikk tilbake i stua hvor hun satte seg ned på kne mellom de to stolene de normalt satt i. Her bøyde hun hodet fremover og ventet. Hun visste ikke hvor lenge hun hadde sittet da hun høre førstemann kom, men denne kvelden hadde hun bestemt seg for la dem få det akkurat slik de ønsket og så ikke opp.
Hun skjønte det var Richard ut fra hvor han satt seg og like etter kom Amelie. Ingen av dem sa noe og Christina ble bare sittende helt stille. Etter nok en liten stund, kom Emily og annonserte at maten var ferdig.
«Jeg kommer», sa Amelie. «Jeg må bare få hun her i buret.»
«La henne være. Jeg skal ta meg av henne», sa Emily.
Amelie stoppet et øyeblikk og kikket på henne. «Flott», sa hun med et smil og gikk etter Richard for å spise.
Etter å ha satt frem det siste, kom hun ut i stua. «Kom», sa hun og hjalp henne opp. «Må du på toalettet?»
«Ikke nå, men kanskje før vi skal ut igjen.»
«Det skal vi ordne», sa Emily. Litt forbauset ble hun ført inn på badet og ikke til buret sitt. «Jeg kan ikke trylle, men her er det varmt og du kan legge deg ut på gulvet istedenfor å sitte sammenkrøpet i et mørkt bur», sa Emily. «Jeg henter deg etterpå.»
«Takk», svarte Christina og var helt enig i at det var mye bedre.
Ganske raskt lå hun på gulvet og hadde sovnet igjen.
En snau halvtime senere, var hun tilbake i stua etter å ha fått litt mat. Her ble hun på ny sittende til det var kvelden. Hun visste at hun normal ville ende i burdet på slike dager, rett og slett fordi det det var det enkleste for de to andre. Da visste de hvor de hadde henne, men i det Emily tok tak i henne for å føre henne ut, kremtet Amelie.
«Jeg vet det har vært mye denne helga, men jeg vil at hun skal sovne i armkroken min i natt. Hun kan beholde sjaklene.»
«Selvfølgelig, madame», svarte Emily og førte henne til soverommet deres isteden etter at tannpussen og en kjapp vask var ferdig. «Forsøk å ikke sovne før hun kommer», var det siste hun sa etter å ha lagt henne på plass i senga.
«Helt klart», svarte Christina og gliste til henne der hun forsvant.
Noen minutter senere kom Amelie inn og la seg ned, før hun trakk Christina inntil seg. Et lite øyeblikk ble hun bare liggende og holde på henne.
«Det er mye som skjer på slike treff og vi er alle veldig slitne når vi kommer hjem», begynte hun. «Det å skulle ha ansvaret for en slavinne opp i det hele gjør det ikke mindre slitsomt for oss. Vi er veldig uvante med dette og går litt på tå hev, men vi er også begge helt enig om at du har oppført deg eksemplarisk. Gi oss litt tid og dette kommer til å bli helt flott.»
«Det er helt flott», svarte Christina. «Det var mye å lære for meg og, men jeg koste meg virkelig når vi var der.» Hun lå litt og bare kjente på den andre kvinnen, før hun fortsatte. «Noe av det beste jeg så var når du og Richard koste dere mens vi satt der eller da vi var i vannet. Det var så godt å vite at dere kan nyte hverandre på samme måte som dere kan nyte oss.»
«Mener du det?» spurte hun oppriktig forbauset.
Christina kysset henne på brystet. «Jeg tror jeg er litt forelsket i dere begge, men det er utrolig viktig for meg at dere også har det godt dere mellom og lever deres liv.»
Det ble litt stille igjen, før hun fikk en finger under haka som løftet ansiktet slik at de så hverandre i øynene. «Jeg tror kanskje jeg er litt forelsket i deg også, men du vil ikke få ligge her hele tiden. Og det blir nok mindre ettersom vi kommer mer i gang, men kanskje vi skulle flyttet buret ditt inn her?»
«Det hadde vært nydelig frue», sa hun og kysset henne lett på fingeren.
Dagen etter hadde startet som de fleste andre da hun hadde overnattet i sengen. Begge de to andre sto opp først, og en snau halvtime senere sto Emily der og hjalp henne ut.
Etter en kjapp tur på badet, kom hun spankulerende ut på kjøkkenet for å spise frokost. Her satt Emily godt tilbakelent.
«Onsdag og torsdag fra ti til rundt to skal du treffe Tanja i byen. Dere får Penthouse leiligheten til disposisjon.»
«Ok», svarte Christina kort. Hun visste at å krangle om dette med Emily var poengløst. «Men det blir ikke sex», sa hun da hun plukket til seg en toast som hun la en skinke på.
«Det skal jeg ikke blande meg i. Du får nøklene, noen penger til trikken og lykke til.»
Christina bare gliste til henne. «Du kan gjøre meg en annen tjeneste også», sa hun etter hvert.
«Hva da?»
«Ring dette nummeret», sa hun og skriblet det ned på en lapp. «Den som er i andre enden bør hete Sofie, men ikke finn på å gå inn på noen diskusjon med henne. Si at jeg kommer klokken ti i morgen.»
«Jeg skal ikke spørre om det passer?»
«Passer det ikke vil hun protestere. Gjør hun det, sier du bare at da kommer jeg ikke. Mest sannsynlig vil det da passe at jeg kommer klokken ti.»
«Og du syns andre rundt deg er slemme?» spurte hun med hevet øyebryn.
Christina gliste til henne. «Jeg har aldri sagt de har vært slemme. Kun egoistiske, men de kan være det. Når det gjelder hun der, så er vi forbi det. Hun ser konspirasjoner over alt og forteller du henne at hun ikke bør gjøre noe, så gjør hun det fordi hun tror du forsøker å lure henne.»
«Fantastisk», sa Emily flatt og plukket opp telefonen.
Et minutt senere la hun på. «Greit, klokken ti i morgen. Du skal få litt penger.»
Turen til Sofie var mest for å teste. Skulle hun ut med Tanja ville hun vise at hun fortsatt hadde kontakter hun også. Egentlig hadde hun tenkt til å vente til etter det første skikkelige treffet for å ha noen flere saftige historier, men hun hadde nok å fortelle nå egentlig.
Klokken ni hadde Emily kommet med en kjole og to sandaler som hun skulle gå med den dagen. Det var helt klart ikke hennes valg.
«Jeg kan fint bruke shorts», sa hun i et håp om å få på noe annet.
Emily hadde bare ristet på hodet. «Det er to grunnen til at du skal gå i dette. Den ene er ganske soleklar, og det har med merkene på rumpa og ryggen. Denne vil skjule det.»
Hun måtte medgi at de hun hadde fått av Jonas hang fortsatt igjen.
«Men det er også slik at begge to ønsker du skal huske hvem du er også når du er ute. Hver gang du merker at du går i noe du normalt ikke går i, vil du tenke på dem.»
Christina trakk den over seg og konstaterte at den passet greit. «Truse?»
Emily bare ristet på hodet. «Men du kan tenke på en annen ting», sa hun og kom helt opptil henne og tok forsiktig i kjolen. «Denne er ikke din, den er Amelie sin», sa hun med et smil og hun kunne se tankene til Christina begynte å kverne. «Og for å toppe det», sa hun litt ertent. «Den er ikke vasket siden hun brukte den sist.»
Christina så på henne med store øyne. Det var nesten så hun fikk orgasme der hun sto. Ikke skulle hun bare gå der ute med fruen sine klær, men hun skulle også nesten ha deler av fruen med seg også.
«Jeg kan se om jeg finner noe annet?», spurte Emily litt forsiktig mens hun gliste.
«Nei, nei. Dette er helt fint det», svarte hun litt oppspillet. «Ønsker fruen at jeg skal gå med denne, gjør jeg selvfølgelig det.»
«Tøs», smalt det fra Emily og Christina visste hun hadde rett. «Du er kanskje egenrådig til tider, men du er ikke en pøkk bedre enn de andre når alt kommer til alt.»
«Jeg har mine ting jeg tenner på ja», sa hun og gliste mens hun holdt i klærne. Min frue, tenkte hun og var nesten sjokkert over seg selv.
En drøy halvtime senere, hadde hun ringt på leiligheten til Sofie. Hun ble ikke stående mange sekunder før døra ble revet opp og Sofie kastet hodet ut og kikket i begge retninger.
«Hyggelig å se deg igjen og», sa Christina tørt. «Hva ser du etter?»
«De som passer på deg.»
«Tulling», svarte Christina og gikk forbi henne inn. «Sist jeg så noen som helst som kunne passe til den beskrivelsen var da de sto opp i dag mores. Etter det har jeg i praksis gjort som jeg vil.» Det var ikke helt sant, tenkte hun og tok et lite tak i kjolen. «Hvordan står det til med deg da?»
«Med meg? Det er du som har fått livet snudd på hodet», datt det ut av Sofie der hun kom etter bak. «Og hvem snakket jeg med i går?»
«Emily. Det er hun du vil alltid snakke med når du forsøker å nå meg.»
«Fange vokteren din?»
Christina flirte. «Nå må du gi deg. Hun er tjenestepiken og grunnen til at det hun du må snakke med er ganske enkelt fordi det er ikke alltid jeg vil være i stand til å snakke med noen.»
«Jeg skjønner», svarte Sofie dystert og så gladelig for seg hva det kunne være. «Te?»
«Ja takk.»
De ble sittende litt å snakke om ingenting før Sofie igjen penset tilbake og Christina kunne fortelle litt enkelt om en del av det hun hadde opplevd og det gikk ikke lenge før Sofie satt drømmende og hørte på.
«Har du snakket med dem om meg?»
«Jeg har nevnt deg, men ikke noe mer. Det har ikke vært mulighet til det enda.»
«Hvorfor ikke?» spurte hun litt forvirret. «Du har da vært der en uke alt.»
«Ja, en uke hvor jeg fortvilet forsøker å finne min egen plass. Å skulle forsøke å finne plass til noen annen samtidig er ikke aktuelt. Gi meg litt tid, så skal jeg høre. Er det en åpning, kan det godt være du kan få plass, men det blir tøft.»
«Å?»
«Du må oppgi alt av fritid.»
«Men du sier jo selv at du kan komme og gå som du vil. Du er jo her nå?»
«Ikke som jeg vil. Jeg måtte forsikre meg med tjenestepika at det ikke var noe annet som skulle skje, hun måtte gjøre avtalen og jeg må være tilbake senest klokken to for å gjøre meg klar til de kommer hjem fra jobb.»
Sofie satt et øyeblikk og stirret på henne for å se om hun fleipet, da hun konkluderte med at det ikke var tilfelle, tenke hun seg om et øyeblikk. «Jeg kan leve med det.»
«Når det gjelder deg, ja det tror jeg helt sikkert. Faktisk tror jeg at om noen hadde kidnappet deg og puttet deg i den situasjonen så hadde du likt det og», sa Christina flatt.
«Ville jeg ikke», svarte Sofie og rødmet, noe som gjorde at Christina brast ut i en hjertelig latter.
Det var blitt ettermiddag og Christina hadde fått stelt seg. Hun var ikke like happy med å gi fra seg kjolen, men innså at hun ikke hadde noe valg. Emily hadde fortalt henne at de ønsket at hun skulle være bakbundet denne kvelden. Christina visste ikke helt hvorfor, men det spilte ikke noen rolle. Bortsett fra å være litt ubeleilig til tider, var det også ganske greit. Det var enklere å akseptere å bli fortalt at hun skulle gjøre ting hun normalt syns var unødvendig.
Ute av stand til å bruke PC eller pad, ruslet hun inn i stua og fikk skrudd på TVen mens hun gled ned på gulvet og ventet på at noen dukket opp. Hun hadde funnet ut at de så strengt på henne om hun satt bakbundet i sofaen og gadd ikke provosere.
Det var et visst mønster i ting. Så fort de kom hjem da hun var bundet, ble hun satt i buret mens de spiste. Etter det fikk hun mat og ble ført ut i stua. Denne gangen sto Richard og ventet.
«Vi skal bare et lite æren», sa han til Amelie og nikket til Emily og de begge forsvant.
Christina kom bort og satt seg ned ved siden av Amelie og la hodet forsiktig inntil låret hennes og bare kjente på henne. Hun hadde lagt livet i hendene deres, og hun digget å være avhengig av dem da hun var bundet. En tanke som hadde vært fullstendig fraværende for noen måneder siden.
Etter å ha sittet slik en stund rettet hun seg opp.
«Frue?» spurte hun forsiktig.
Amelie kikket opp og lurte på hva i alle dager hun ville nå. Hun pleide ikke å si «frue». «Ja?» sa hun bestemt.
«Det med Tanja. Jeg har venner jeg kan gå til. Du trenger ikke kjøpe dem for meg.»
«Det er ikke snakk om å kjøpe deg venner. Tanja er innleid når hun kommer og får godt betalt. Skal vi bruke henne utenfor det, er det naturlig at hun også får betalt.»
«Men jeg tror det ville vært bedre om jeg forsøkte å bli venner med henne uten at det føles presset på.»
«Det er slik vi vil ha det.»
«Men, frue», begynte Christina.
Amelie reiste seg brått opp, tok tak i håret hennes og presset henne ned i gulvet samtidig som hun grep en liten, men effektiv pisk. Hun kylte til alt hun klarte to ganger på rappen, og Christina hylte.
«Hører du nå?»
«Ja, jeg hører», sa hun og felte noen tårer. Det svei noe inn i hampen på rumpa og alt hun kunne gjøre var å veive med fingrene der hendene fortsatt satt godt på ryggen.
«Fint. Jeg ønsker ikke å gjøre dette, men det er jeg som bestemmer og jeg vil ikke ha noen diskusjon.»
«Ja, frue», svarte Christina og bøyde hodet i skam. Hun hadde gått imot sin frue og hun angret. «Unnskyld.» Igjen en underlig følelse hun aldri hadde hatt.
«Vi snakker ikke mer om det», sa Amelie og satte seg tilbake. Hun var heller ikke fornøyd med det som hadde skjedd, men hun måtte sette henne på plass. Hvis ikke ville dette aldri ta slutt.
De ble sittende slik en stund. «Takk for at du korrigerer meg», sa Christina stille etter litt, uten å løfte hodet.
Amelie la fra seg bladet og kikket på kvinnen som satt der naken, bakbundet og fullstendig hjelpeløs. Likevel så hun ikke urettferdigheten i det som skjedde, men det fine. Hun så at dette var med på å bygge et bånd som en dag blir uløselig.
Rolig satte hun seg ned på gulvet, strakk seg rundt og løste opp armene hennes. Christina kikket forsiktig opp på henne, for å se om det var noe mer i blikket, men alt hun så var en kvinne som virkelig ville henne vel.
«Kom», sa Amelie og holdt ut armene og Christina nølte ikke.
Hun kastet seg frem og rundt halsen på Amelie og de begge begynte å kysse hverandre og før de visste ordet av det, lå de på gulvet hvor Amelie forsøkte å få av seg siste rest av klærne sine. Ingen av dem sa noe mer, men ble liggende og bare kose med hverandre til Richard og Emily kom hjem igjen.
«Noe jeg har gått glipp av?» spurte han og så spørrende på de to nakne kroppene der Christina bare begravde ansiktet i brystet til Amelie.
«Kun litt hardhendt kjærlighet», svarte hun og strøk Christina på ryggen.
Den kvelden hadde Christina fått ligge mellom dem igjen og hun ble liggende lenge og tenke på det som hadde skjedd. Ikke minst hennes egne reaksjoner. Begynte hun å bli som alle de andre? Begynte hun å bli en liten lydig slavinne som kom til å lystre det minste lille vink? Nei, hun trodde ikke det. Hun trodde kun hun begynte å bli glad i dem og derfor ønsket å lystre. Det var en stor forskjell. Hun kysset Amelie forsiktig på ryggen.
BDSM Noveller 
Legg igjen en kommentar