Zenith Ltd – Besøk

Historien starter med Zenith Ltd – Invitasjon

BESØK

Turen for å møte Tanja hadde gått greit, men ut fra Christina sitt ståsted ikke gitt noe egentlig. De hadde fått nøkkelen til klubbhuset i London og Tanja hadde tydelig vært av den oppfatning at å bli kjent, var å ha sex. Christina hadde nektet. De var enig om å ikke si noe om det med mindre de ble spurt helt konkret. Christina hadde uansett gitt beskjed om sin holdning til Amelie.
     Fredagen hadde vært ganske rolig, selv om hun skjønte på Emily at noe antagelig var i gjæret. Utpå kvelden klarte hun ikke dy seg. Rolig smøg hun seg bort til sofaen der han satt og satte seg på kne på gulvet med hendene rolig på låret.
     «Herre?» sa hun og satte opp det søteste blikket hun kunne.
     Richard kikket først på henne, før han så på Amelie. «Har hun prøvd det trikset på deg og?»
     «Ikke så søtt», lo Amelie.
     Han kikket ned på henne igjen. «Hva?»
     «Hva er i ferd med å skje?»
     Et øyeblikk bare så han flatt på henne. «Du får vite det om det skulle angå deg, når det angår deg», sa han og fortsatte med sitt.
     «Nå var du slem», sa Amelie og syns nesten synd på henne et øyeblikk. «Og, kjære deg, det er korrekt måte å informere en slavinne. De behøver ikke vite en døyt før det øyeblikket det skjer. Frem til da har de ikke noe med det. Men siden det er deg gjør jeg et unntak, selv om Richard ikke vil. Vi skal til middag hos noen venner i morgen. Vi drar tidlig slik at du får en mulighet til å bli kjent med slavinnen i huset før vi skal spise.»
     «Tusen takk», svarte Christina og gliste.
     «Hvordan skjønte du det?» spurte Richard.
     «Emily er stresset», svarte hun tørt.
     «Ante meg. Men nå kan du gå og gjøre deg klar for å sove. Rop på meg når du er klar.»
     «Ok», sa hun og reiste seg for å gå.
     I det hun kom ut på badet og begynte på tannpussen, ble hun stående og se seg selv i speilet. Hun var 23 år gammel og fikk beskjed at hun skulle gå og legge seg. Og som om det ikke var nok, måtte hun gi beskjed når hun var klar akkurat som en liten unge. Men det som virkelig toppet seg for henne, var at hun på et snodig vis kjente en glede av å bli behandlet sånn. Var det slik for de andre slavinnene også? Var det dette de tente på, eller var dette egentlig noe annet? For det var mye annet hun visste de andre ble kåte av som hun bare fant fjollete.
     «Klar», ropte hun og gikk inn på soverommet deres.
     Like etter kom han inn og kysset henne lett på munnen, før han åpnet buret og slapp henne inn. Da hun var inne, låste han det med en hengelås og gikk uten å si noe mer. Hun visste det kunne gå minutter eller timer før de kom og de ville ikke bry seg nøkken om henne. De nettene hun ikke satt i buret, lå hun stort sett bakbundet i senga deres. Igjen tok hun seg i å tenke på hvorfor hun likte det. Hvorfor var det bedre å sitte her hvor de sov enn å ligge på det som opprinnelig var pekt ut som hennes rom? Eller i en egen hybel for den del? Hun visste ikke, men hun visste hun ikke ville ha det annerledes.
     Sakte døset hun inn i sin egen lille verden og sovnet der hun satt.

Helt i ørska, kjente hun noe trakk henne ut av buret, til hun skjønte det var Emily.
     «Ja, ja», mumlet hun og fikk kun en finger over munnen.
     Plutselig var hun lys våken og så på Emily, der hun ble hjulpet opp i stående. På sengen lå fortsatt de to andre og sov.
     «Hva skjer?» hvisket Christina i det Emily hadde lukket døra til soverommet. «Det er jo fortsatt natt.»
     Emily ristet på hodet og smilte lurt til henne der hun trakk henne med til det andre badet.
     «Klokka er seks på morgenen», sa hun litt dempet i det hun lukket døren bak seg. «Vi drar klokken tolv i dag og om noen, av alle ganger i livet, du virkelig skal skinne, så er det i dag.» Hun slo ut med hånden mot seks flasker som sto på benken. «Inn i dusjen, vask håret og bruk balsam. Når det er gjort, går du gjennom alle disse. Instruksjonene står bakpå. Bruk den tiden du trenger og når du er ferdig roper du på meg. De to andre vil da antagelig være våkne og jeg vil hjelpe deg med å sette opp håret.»
     «Sette opp håret?» sa han forbauset.
     «Etter det vil du få nødvendige smykker og sko», fortsatte hun som om hun ikke hørte spørsmålet. «Jeg ser etter deg innimellom for å forsikre meg om at du er i rute.»
     Christina hadde egentlig sovet lenge, om ikke behagelig, men nå klarte til og med hun og bli stresset. Det var tydelig at dette var noe mer enn det hun hadde vært med på så langt og skulle hun skinne, så ville hun gjøre alt for å få til nettopp det.
     To timer senere, hadde hun fått servert frokost på badet, før hun satt i en stol hvor Emily begynte å sette opp håret hennes. Hun satt rolig, men fortsatt rimelig stresset og ventet mens den andre kvinnen holdt på med føner, et dusin spraybokser og et par tre hårbørster.
     «Du har gjort det før», konstaterte Christina der hun så på Emily i speilet.
     «Du er ikke første, nei», svarte hun. «Dessuten er det noen av dukkene i klubben som har mer tanker om håret enn det som godt er», fortsatte hun lystig.
     Christina flirte. «Og hva kan du si meg om de vi skal møte i dag?»
     Emily stoppet et øyeblikk å så skarp på henne, men fikk kun et stødd blikk i retur.
     «Du får ikke lov til å si noe?» spurte hun da Emily ikke svarte.
     «Nei, jeg gjør ikke det.» Hun så rett inn i øynene til Christine. «En dag kan vi kanskje snakke åpent om slike ting.»
     «En dag hvor du skjønner at jeg er her for dine mestere og ikke prøver å finte dem?» spurte Christina og boret blikket i Emily.
     «Noe sånt, sir», svarte hun og bøyde av, før hun forbannet seg selv.
     «Jeg er ikke din «sir»», svarte Christina skarpt og Emily møtte igjen de nådeløse øynene hennes.
     «Sikker?» spurte hun.
     «Hva mener du?»
     «Ingenting», mumlet hun og så ned.
     Christina reiste seg og tok et godt tak i hodet hennes og tvang henne til å møte blikket sitt. «Vet du hva noe av det første Amelie fortalte meg da hun snakket om deg?» spurte hun bestemt.
     Emily hadde helt mistet det og møtte blikket til Christina som en slagen kvinne. «Nei», sa hun forsiktig.
     «Hun sa at du var uvurderlig kvinne og hun ante ikke hva hun skulle gjøre uten deg.»
     Emily ble våt i øynene.
     «Du elsker dem», sa Christina.
     Emily bare nikket og kastet seg rundt halsen til Christina og tutet. Slik ble de stående en stund mens Christina holdt rundt henne.
     «La meg tenke litt på det», svarte Christina. «Jeg vet hvert fall en ting», fortsatte hun. «Og det er at de forguder deg og vil gjøre alt for at du ikke forlater dem.»
     «Hvis du sier så», snufset Emily med det resultat at Christina tok et kraftig tak rundt haka hennes og vrei den rundt.
     «Jeg vet ikke hva du tror, eller hva du ønsker. Til det er du alt for hemmelighetsfull, men jeg vet at med mindre du går fra dem, vil du være hos dem for alltid.»
     Emily lukket øynene et øyeblikk uten å forsøke å vri seg løs. «Takk», sa hun til slutt og så Christina rett i øynene. «Jeg mener det, og det beviser bare at du er bedre enn meg.»
     «Det handler ikke om hvem som er best. Du får kommandoer fra Amelie, og jeg fra deg. Så enkelt er det», svarte Christina og slapp henne.
     Emily trakk pusten og ristet på hodet. «Vi kan snakke om det senere. Akkurat nå skal du vite at jeg er utrolig takknemlig for at jeg tok feil.»
     «Som du sier, la oss snakke om det senere.»

Noen timer senere, da Christina kom spankulerende ut i stuen, lyste Amelie opp. «Du verden. Nå var du lekker», sa hun og gliste fra øre til øre.
     «Du er ikke noe mindre pen», svarte Christina og tok inn over seg det nydelige utseende av hennes frue.
     «Takk», svarte Amelie og målte Christina opp og ned, før hun kikket på Emily. «Tusen takk. Dette var virkelig bra.»
     Christina kunne ikke annet enn å smile. Ja, Emily hadde vært en medvirkende faktor, men bortsett fra håret var det hun selv som hadde gjort alt. På den annen side. Hun trengte skryt hun og. Ganske mye, når hun tenkte seg om.
     «Du skal ikke ha de vanlige sjaklene på i dag. For det første skal du ha denne rundt halsen», sa hun og løftet opp et stort smykke med glinsende edelstener som la seg ut over halsen og øvre del av brystet hennes. «Du skal også få et nytt sett med sjakler til å feste armene dine. De er ikke like solide som de du normalt går med, men noe penere», sa hun og blunket.
     Christina hadde for lengst skjønt at dette var noe utenfor det normale, men det var også tydelig at dette var noe de hadde forberedt seg godt på.
     Etter litt enkelt med mat, hadde de snart kommet seg ned i bilen og kjørte av gårde. Emily kjørte, for både Amelie og Richard hadde tenkt til å ta litt vin til maten når den tid kom.
     «Hvem skal vi møte?» spurte Christina i det de svingte ut.
     Richard kikket på henne i det lille speilet han hadde i solskjermen. «Isabella og Kyle Tyler med sine to slaver. De er det vi kan kalle overklasse.»
     «Begge gutter?» spurte hun overrasket.
     «En av hvert kjønn.»
     «Er de medlemmer i klubben?»
     «Ja, men ikke veldig aktive. De er kanskje på et eller to treff i året.»
     «Hvorfor skal vi da dit? Er det fordi det er noe dere gjør fra tid til annen? Er det relatert til klubben eller min rolle? Eller noe annet?» Hun så hun fikk et skarpt blikk fra Emily, men hun sa ikke noe.
     Richard snudde seg og kikket på Amelie.
     «Det er ikke relatert til klubben», svarte Amelie rolig uten å se på henne. «Det er for å forberede deg på noe som kommer fremover. Nyt kvelden», sa hun og kastet et varmt smil til henne.
     Christina ble sittende en liten stund, før hun konstaterte at hun ikke ville følge den videre akkurat nå.
     «En annen ting», sa hun rolig. «Jeg trenger full liste over alle medlemmer som kommer på treff, deres slaver og slavinner og etter hvert en gjennomgang av hvordan hver enkelt er», sa hun.
     «Selvfølgelig skal du det kjære», svarte Amelie og denne gangen kikket hun på henne. «Jeg har ventet på når du skulle spørre. Emily kan gå gjennom med deg og der du føler det er hull kan du snakke med oss eller Tanja.»
     «Og angående Tanja. Jeg trenger også liste over alle som er frilans.»
     «Ja, ja.»
     Det ble ikke sagt noe mer før de kom frem. Selve bygget var på størrelse med godset de hadde i klubben, men det var litt flere tilsluttede bygninger og en mye større plass foran. Emily kjørte opp og stoppet fremfor hovedinngangen. I det samme bilen stoppet, la Amelie hånden på underarmen til Christina.
     «Her er det eleganse som gjelder. Vær rolig, ikke la deg stresse. Kom heller litt for sent. Og sist, men ikke minst, husk titulering. For disse er det nesten hellig.»
     «Jeg skal huske det, frue», svarte hun og nikket.
     «Richard har sjaklene dine.»
     Hun gikk ut av bilen og snudde ryggen til ham med en gang og fikk sjaklene festet. Hun hadde sett de var gullfarget, men regnet med det bare var utsiden. Med hendene liggende rolig på rumpa, gikk hun med verdige skritt opp trappa, mens Emily forsvant for å parkere bilen et sted. På en måte syns hun litt synd på henne.
     Vel oppe, ble de sluppet inn av en butler. Christina enset han ikke og regnet med at han var vel innforstått med de som kom. De kom først inn i stor gang, og ble ført videre inn til de kom til et større rom. Her kom et par dem i møte. Like fint pyntet som Amelie og Richard var.
     «Det var hyggelig å se dere igjen og utrolig flott å høre dere har fått deres egen», sa Kyle og kysset Amelie på hånden.
     Christina på sin side sto stille og lot blikket bare gli der hun fikk øye på de to slavene som sto i det neste rommet ved et lite bord. Han sto rett og fin med kroppen en aning på skrå mens hodet så rett i deres retning. Bortsett fra et kort mørkt hår, var han helt hårløs over hele kroppen. Selv på denne avstanden kunne hun se kroppen glinse der han hadde brukt sin andel oljer konkluderte hun med. Ved hans side, sto slavinnen i huset. Med kraftige røde lepper, langt lyst hår som lå krøllete ned over skuldrene og like oljet som ham, sto hun ved siden og ventet på samme måte. Begge med en holdning som egentlig fortalte verden at de var på toppen av dem, men kled nakne og bakbundet som fortalte verden av de absolutt ikke var det. Hun kjente det gikk et sus gjennom kroppen der hun fikk se dem begge. Om hun klarte å være halvparten så verdig så visste hun at hun ville være veldig flott å se på.
     Etter at Isabella hadde hilst, snudde hun blikket og tok Christina forsiktig på skulderen omtrent som en ville sett på en kjole som hang til utstilling. «Utrolig flott. Dere har virkelig gjort et godt stykke arbeid her», sa hun og nikket anerkjennende til Amelie.
     «Tusen takk. Vi er rimelig fornøyde med henne», svarte Amelie, der Christina sukket nesten usynlig.
     «Jeg hører det er andre ting som ikke er like på stell», sa Isabella litt mer kaldt.
     «Det avhenger av hva du er ute etter», svarte Amelie med en snert. «Så langt har det gått over all forventning. Vi har fått oss nettopp det vi håpet og noe til.»
     «Mulig», sa Isabella og kikket mot sine egne. «Kanskje vi skal la dem få lov til å bli litt bedre kjent på egenhånd?»
     «Høres ut som en meget god ide.» Hun snudde seg og satte øynene i Christina.
     «Ja da, jeg skal ikke skuffe», sa Christina flatt. Det var ikke slik hun hadde forventet at dette begynte. «Frue», sa la hun til og bøyde hodet lett noen sekunder da Amelie ikke slapp blikket.
     «George», sa Isabella litt høyt. «Ta med disse tre til det franske bassenget og la dem slippe løs. Om tre timer kan du gjete dem inn på badet. Da har de halvannen time før de skal være her.»
     Raskt kom en mann i dress ut og bukket lett. «Madame», sa han, før han satte blikket i Christina og vinket på henne.
     Amelie fulgte Christina bort og ga Georg nøklene, før hun returnerte til de andre. Da alle tre hadde forsvunnet begynte de å gå rolig innover stuen og mot baksiden av huset.
     «Det er en spennende kvinne dere har fått der», sa Kyle.
     «Det er mildt sagt», svarte Richard. «Hun er en bestemt dame som har sin sjarm.»
     «Dere er ikke redd hun er for selvrådig?»
     «Ikke enda. Hun vet det er grenser og selv om hun snubler over dem fra tid til annen, ser vi ingen provokasjon. Hun er mer forbauset over at den var der og holder seg unna for fremtiden.»
     «Ja», sa Amelie med et lurt smil. «Jeg hadde forventet å bruke pisken mye mer for å få kontroll på henne.»
     «Men ønsker dere det?» spurte Isabella rolig.
     «Egentlig ikke. Vi ønsker først og fremst at hun skal bli, for vi begge tror oppriktig hun vil passe både til jobben hun er hentet inn for og det vi har å tilby, men vi ønsker heller ikke en gratis passasjer, vi ønsker en slavinne med det som hører med til det.»
     «Det skjønner jeg, men har dere presentert henne for det neste steget.»
     Amelie ristet på hodet. «Det er uansett ikke vår jobb. Dessuten har hun noen punkter vi må sjekke av før vi kan anbefale henne for styret.»
     «Og hvor mange har hun klart?»
     «Noen. Senest i bilen i dag ba hun om hele medlemsregistret.»
     «Og det får hun?» spurte Kyle forbauset.
     «Selvfølgelig. Og det er jo bare barnematen om dere får det som dere vil.»
     «Jo, jo, men hun er jo knapt introdusert. Hva om hun forsvinner?»
     «Skulle vi ha inn en som kunne være selvstendig, kunne vi ikke først plassere henne som slavinne, før vi gradvis slapp henne fri. Hun måtte få friheten fra dag en. Dette var styrets mandat da vi begynte å lete.»
     Kyle nikket tankefullt. «Hvor mye gjenstår?»
     «Jeg tror vi vet det om noen treff. Jeg vil ikke fortelle henne noe mer før det er avklart.»
     «Men hun skal overta klubben?» spurte Kyle.
     «Ja», svarte Richard. «Først lokalt, så alt.»
     Isabella nikket. «Og dere tror hun klarer det og fortsatt være deres slavinne? Eller, være en slavinne for den sakens skyld.»
     «Vi har diskutert det veldig mye. Både oss og med deler av styret. Vi tror det vil være mulig om det gjøres på rette måten. Først må hun forankres hos oss, så kan vi gi henne frihet nok til å overta dette samtidig som hun har nok rundt seg til at hun kun behøver å styre det overordnede og overlate detaljene til andre.»
     «Og dere tror ikke hun vil føle at hun blir en marionett for dere?»
     «Tvilsom. Jeg tror hun alt har taket på Emily, tjeneste piken vår, og det uten å ha noe ønske om det.» Hun så skrått bort på henne. «Det er derfor jeg også lar henne ha sine nykker. Jeg ønsker ingen nikkedukke, men jeg ønsker at hun skal være så tett på det som det bare er mulig samtidig som hun sakte tar kontroll.»
     «For ikke å glemme den jobben hun nå skal gjøre i klubben. Det er mer viktig enn mange tror», la Richard til.
     «Ja, der tror jeg vi får noen overraskelser.»

Christina gikk bakerst der de ble ført nedover en korridor og ned en trapp i enden av det store bygget. I det de kom ned åpnet det seg en ny korridor, men George åpnet med en gang dørene inn til et egen rom i enden. I det samme døra var oppe, begynte han å slippe løs de to andre, før han skulle til å åpne sjaklene for Christina.
     «Kjære Georg», sa kvinnen og gikk helt opp til ham mens hun skjøv han forsiktig vekk. «La meg få nøklene så skal hun komme løs litt senere», sa hun og kysset ham lett på kinnet. «Får jeg det, kan jeg love å komme inn til deg en stille kveld og gjøre den uforglemmelig», sa hun og la ryggen inntil, mens hun kysset han lett på halsen.
     Han så et øyeblikk på henne, før han holdt frem nøklene. «Jeg banker på døra om to og en halv time. Da har dere en halvtime til dere skal stelle dere.»
     «Tusen takk vennen», sa hun og geleidet Christina inn i rommet, før dørene ble lukket og låst bak dem.
     «Du skal ligge med ham for å få nøklene til mine sjakler?» Christina så vantro på henne.
     «Selvfølgelig. Noe må jeg gi i retur og jeg har ikke så mye», sa hun og struttet med puppene.
     «Og hva syns herren din?»
     «Så lenge han får det han vil, gir han faen», sa hun kort. «Uansett. Jeg tror du liker det bedre om du er bundet i starten enn om du skal være fri.»
     «Alle later til å vite noe om meg der jeg dukker opp. Er det en bok om meg som blir delt ut over alt?»
     «Jeg aner ikke om andre, men hit kommer du ikke uten at du er klarert ut rimelig heftig.»
     «Da har de ikke sett hva som skjedde på første treffet», svarte Christina tørt. «Det var mange der som mente jeg ikke burde vært her noe mer.»
     «Det mente vel vi og etter å ha hørt hva som skjedde. Da herren hadde lest opp referatet etter første treffet ditt, var vi sikre på at du aldri kom til å sette dine føtter her, men han la fra seg arket, nikket og sa «Interessant». Fruen mente da at vi burde invitere dere med en gang. Det er vel unødvendig å si at vi var sjokkerte», sa hun tørt.
     «Og det er derfor du vil ha meg bakbundet? Så du har mer kontroll på meg?»
     «Nei, kjære deg», sa hun og kysset Christina lett på munnen. «Det er for å gi det en best mulig opplevelse her.»
     Christina kikket ut over rommet. Det gikk et godt stykke ned, hvor det var et basseng. Hun tippet det var to til tre meter bredt og omtrent dobbelt så langt. Det sto fire firkantede søyler i hvert sitt hjørne mellom gulv og tak. Bortsett fra at alt var flislagt var det også et lyst blått lys i rommet hvor lyskilden var skjult. Opp på den ene siden lå det også noe som kunne minne om en madrass.
     «Men aller først. Mitt navn er Lilly, og dette er Oscar», sa hun og neiet lett.
     «Og dere er heltids slaver av de to andre?»
     «Det kan du godt si. Vi er seksuelt tilgjengelig hele tiden for dem og deres gjester.»
     «Men treff er dere ikke på?»
     «Ikke de du er hentet inn for å rette på.»
     Christina løftet et øyebryn. «Du mener det ikke trengs?»
     «Jo, absolutt. Det er en grunn til at vi ikke er der lenger.»
     «Å, nå vil jeg vite mer», svarte Christina overrasket.
     «Senere. Nå skal vi bli kjent», sa Oscar og kom opp fremfor henne.
     Hun kjente hvordan han grep rundt henne og trakk henne til seg, samtidig som Lilly kom opp bak henne. I det Oscar begynte å kysse henne, merket hun hvordan pikken hans la seg mot kjønnet hennes samtidig som to armer kom rundt fra baksiden og en munn som begynte å kysse henne på halsen.
     «Jeg gleder meg til å smake på deg», hvisket Lilly og nappet henne i øret.
     Det gled en vanvittig god følelse inn i kroppen til Christina og hun var lykkelig for at de hadde latt henne være bundet. Du kunne kalle det frivillig, du kunne kalle det voldtekt, men å bli tatt slik, av to stykker da enn var bakbundet og egentlig ikke bedt om det, tente henne fullstendig.
     «Ja», svarte hun og la hodet bakover der Oscar begynte å kysse henne rolig nedover kroppen.
     Rolig trakk han seg nedover mens Lilly fortsatte og klasse på henne bakfra. Et øyeblikk stoppet han ved brystene som han fylte munnen sin med, før han gled videre nedover og Christina lurte et øyeblikk på hvorfor de sto, men like etterpå skjønte hun det. I det han nådde skrittet hennes, slukte han klitorisen hennes mens han førte to fingre inn i henne samtidig som Lilly tok et kraftig tak rundt henne og holdt henne fast mens hun befølte brystene.
     «Å herre gud», datt det ut av Christina der hun vred hodet og begynte å kysse Lilly mens de sto der. «Dette kommer ikke til å ende bra», stønnet hun mellom kyssene.
     «Overlat det til oss», svarte Lilly og lot den ene hånden gli opp i håret hennes og låse seg fast.
     Det var det siste Christina trengte for å vippe over. I et stort hult hyl, presset hun hodet mot hånden som hold henne fast og løftet beina der de to andre holdt kroppsvekten hennes. Hun kjente himmel og jord forente seg i en felles smørje i det han reiste seg og kjørte pikken inn i henne. Omtrent samtidig kortsluttet det helt i det kroppen tok over.
     Pesende ble hun forsiktig lagt ned på gulvet der hun var helt borte. De ble liggende på hver sin side av henne å stryke henne over kroppen, der hun gradvis kom til seg selv. Blunkene mot dem så hun storøyd fra den ene til den andre.
     «Det», sa hun peste fortsatt tungt, «er noe av det mest intense jeg har opplevd.»
     «Godt», svarte Lilly og rullet seg over henne og kysset henne intenst på munnen. «Det var meningen, men nå tror jeg at jeg vil ha deg i skrittet, mens den hingsten kommer seg igjen.»
     Hun rullet tilbake og trakk Christina opp i stående etter håret, dels hjulpet av Christina selv.
     «Jeg vil sitte på kanten her nede mens du viser hva du kan», fortsatte hun mens hun halte Christina etter seg etter håret.
     Igjen digget Christina råheten hennes der hun ble tvunget med. Det hadde hun overhodet ikke noe imot. Hadde derimot Georg løst henne før dette startet, tvilte hun på at hun hadde villet gå så langt. Da kunne det fort blitt en liten slåsskamp.
     Hun ble trukket med ut i det lunkede vannet som rakk henne til livet. Fortsatt med et godt tak i håret hennes, trakk hun henne med til bassengkanten hvor hun snudde seg og hoppet opp, før hun trykket henne inn i skrittet. «Sånn. Jeg vil ha en god og hard orgasme», sa hun og la seg bakover.
     Christina hadde for lengst gitt opp der hun kavet i sin egen hormon dis. Hun visste at det fremfor henne var akkurat det samme kjønnsorganet som hun selv hadde, men det var ikke lenger motbydelig. Med åpen munn, slukte hun klitorisen og bestemte seg for å gjøre det beste hun kunne for henne.
     Omtrent samtidig kom Oscar og la seg ned ved siden av Lilly og begynte å slikke på brystene hennes. Christina på sin side hadde ønsket det var hennes bryster han la sin elsk på, men som hun innså, de var langt under vann for øyeblikket. Det gikk dog ikke lang tid, før Lilly presset beina sammen og spente ryggen mens hun trakk i håret til Christina. Som om en strikk røk, falt hun sammen med en klynk.
     «Er hun bedre enn meg?» spurte Oscar, der han strøk henne over magen.
     «Du vet, det er ingen bedre enn deg, men nå har vi en gjest. La oss hygge oss med henne.»
     «Selvfølgelig», sa Oscar og satte blikket i Christina som kjente det bruste i kroppen.
     Dette var noe helt annet enn hun hadde sett for seg da hun kom hit i første omgang. At de skulle få frie tøyler. Eller, det var ikke helt riktig. At de to andre skulle få fire tøyler med henne og holde på som de gjorde var noe av det bedre hun hadde opplevd.
     «Jeg tror», sa Lilly og satte seg opp, «at det er på tide du viser Oscar hva du kan.»
     Hun dyttet Christina litt bakover og gled ned i vannet, før hun gled opp bak henne og la hodet forsiktig på skulderen hennes.
     «Se på den kroppen», hvisket hun.
     «Ja, lekker», svarte Christina der hun slukte den muskuløse kroppen med øynene.
     En ting var hvordan han lå henslengt og kikket ned på dem med en kropp som fikk nok trening, men det var pikken hans som virkelig tente henne. Stående rett opp ønsket hun bare å sluke den med munn eller fitte, akkurat det spilte liten rolle nå.
     «Du får hendene fri. Så kan jeg ta øvre del, før du konsentrer deg om den nedre delen?»
     «En glede», svarte hun og kjente hun ble løs.
     Like etter krabbet dem begge opp av vannet og opp mot Oscar som nå la seg bakover og tok imot Lilly, mens Christina siktet seg inn på den struttende pikken. Å sluke denne var noe hun mer enn gjerne gjorde frivillig. Det var ikke behov for tvang her.
     Nesten i sin egen verden, åpnet hun munnen og styrte den så dypt inn hun klarte, før hun sakte begynte å gli ut og inn samtidig som hun hadde et ømt tak rundt ballene hans. Hun var ikke ukjent med å sluke en pikk, snarere tvert om. Rolig presset hun seg stadig lenger inn til hun fikk den forsiktig ned i halsen. Det var noe hun hadde brukt tid på å lære seg og hun visste menn elsket det. Oscar var ingen unntak der han stønnet tungt og la hodet bakover.
     Lilly kikket forbauset nedover. «Se der ja», sa hun lystig. «Sett deg over så kan han slikke meg mens vi kliner», fortsatte hun og skrevet over han.
     «Var det ikke meningen å gi ham en god omgang», sa Christina og så ertent opp på henne.
     «Det kan du gjøre etterpå ved å la han høvle fritt over deg», svarte hun tørt.
     Hun ville ikke nekte for at det var en god ide, tenkte hun for seg selv og rettet seg opp før hun skrevet over pikken og lot den synke inn. Med et varmt sukk, nøt hun hvordan den gled inn, før hun bøyde seg fremover og begynte å kysse Lilly som også begynte å bli salig i blikket.
     Slik satt dem å kline mens Christina stadig begynte å gli raskere opp og ned til hun kjente han tok et kraftig tak i hoftene hennes og spente musklene, før han løftet henne et godt stykke opp mens han tømte seg i henne.
     De begge gled av ham og ble liggende, mens de så på ham der han kastet seg i vannet for å få skylt av kroppen.
     «Så, hvorfor vil dere ikke være på treffene mer?» spurte Christina der hun la og fikk igjen litt krefter.
     «Vel», svarte Lilly rolig. «Vi passer vel egentlig ikke inn og med de intrigene som er mellom slavene. Og da føler vår herre og frue at vi bør finne oss andre steder å leve ut livet.»
     «Med andre som er på samme nivå som dere selv?»
     «Vi er en liten, men eksklusiv klubb, ja.»
     «Jeg har ikke vært på noe treff enda. Kan du fortelle meg litt om de intrigene?»
     Lilly rullet over på siden og kikket rolig på henne. «Ett hvert sted hvor du har nivåer, vil det være en maktkamp internt på samme nivå. Mesterne slåss seg imellom om hvem som skal lede klubben, hvem som skal bestemme hvilke slaver som skal få komme. Slavene sloss seg imellom for hvem som skal sitte best, hvem som skal få først servert, hvem som skal først bli plukket ut av mesterne. Og de mannlige slåss med de kvinnelige.»
     «Fint», svarte Christina uten å føle hun hørte noe nytt. «Og dette har gått litt over styr?»
     «Du kan si det slik. Det er noen som har klart å ta et voldsomt tak over de andre og slikker du ikke fitta eller suger pikken til vedkommende, ligger du dårlig an.»
     Christina løftet på et øyebryn. «Bruker de vold?»
     «Nesten. De kan lugge litt, men det er med det psykiske hvor de bruker deg. Fryser deg ut. Sørger for at ingen tør snakke med deg i redsel for at de er nestemann.»
     «Jeg skjønner», sa hun og nikket rolig. «Men jeg trodde nesten dere hadde hevet dere over det nivået.»
     «Vi har det, men det blir ikke trivelig av den grunn.» Hun satte seg opp. «Men nå tror jeg vil skal fortsette», sa hun og holdt frem hengelåsen.
     «Jeg klarer meg uten», sa Christina kjapt.
     «Tviler ikke», svarte Lilly og bøyde seg over, «men vi vil ha deg bundet. Ikke la oss bruke makt.»
     Innerst inne ville også Christina det, men hun ville ikke virke for ivrig heller. Etter å ha skult olmt på den, la hun seg over på magen og la hendene på ryggen.
     «Flink pike», gliste Lilly, før hun festet låsen og de satte i gang igjen.

Nesten to timer senere var Christina fullstendig utslitt og fikk ligge på den lille madrassen mens de ventet på å bli sendt for å stelle seg. Her satt de og skravlet til Georg fikk gjettet dem inn på baderommet.
     Det var et stort baderom hvor det sto masser av remedier og noen enkle smørbrød fremme. De to andre visste hva de skulle og kastet seg inn i de to dusjene som var der. Christina så fortvilet rundt etter en tredje, men fikk isteden øye på Emily inne i et hjørne.
     «Madame», sa hun og lyste opp. «Jeg hadde ikke ventet å se deg her.»
     «Amelie ønsket at jeg skulle sette opp håret ditt igjen.»
     Christina tok to skritt bort til henne og ga henne en klem. «Tusen takk. Det var rålekkert tidligere, og jeg tror de to der klarte å ødelegge det litt.»
     «Ser slik ut», smilte Emily. «Skal du ta en dusj?» spurte hun og nikket mot kabinettet som Oscar kom ut av.
     «Ja, straks tilbake», sa hun og smatt inn.
     Oscar stoppet, rettet seg opp og satte blikket i Emily. «Madame, lenge siden sist», sa han og bukket lett.
     «Det er det», svarte hun og viste tydelig at hun ikke var interessert.
     Ikke lenge etter kom begge de to andre ut igjen og satte i gang med sminke, før Emily startet med å sette opp håret til Christina. Etter hvert som hun begynte å bli ferdig, kikket hun på Lilly i speilet.
     «Skal jeg hjelpe deg og?»
     «Ikke nødvendig madame», svarte hun. «Jeg er så mye opp og ned av det vannet at jeg har for lenge siden lært meg noen triks. Ellers takk», sa hun gredde det siste på plass.
     De brukte enda en halvtime, og da de endelig var ferdig følte Christina seg som en dukke igjen. «Og hva nå?» spurte hun og så skrått bort på Emily.
     «Jeg fører deg ut til din herre og frue hvor du sitter pent til de roper til middag.»
     Hun nikket. «Der skal jeg vel også sitte pent antar jeg?»
     «Ikke helt.» Hun så bort på de to andre. «Noen som vil fylle inn?»
     Lilly smilte avmålt og kom spankulerende. «Når vi spiser, plasserer du deg omtrent halvannen meter bak din herre, litt ut til høyre slik at han ikke sperrer utsikten til deg og står der helt rolig med hodet lett bøyd til de er ferdig å spise. Det tar noen timer.»
     Christina kjente hun sukket innvendig. Hadde hun ikke fått inntrykk av at dette møtet var så fordømt viktig for de to andre, hadde hun protestert og heller blitt puttet i et bur. «Selvfølgelig», svarte hun rolig.
     «Klar?» spurte Emily flatt.
     «Ja, madame», svarte hun og bøyde hodet.
     «Flott. Kom.»
     På utsiden sto Georg og ventet med hengelåsene til de to andre, men Emily ventet ikke på dem.
     «Det tok du rolig», hvisket Emily mens de gikk bortover.
     «Kun på utsiden», hvisket hun flatt tilbake.
     «Ja, det kan jeg tenke meg», flirte Emily, før hun stoppet ved den siste døra. «Hodet lett ned og gå rett bak meg. Uansett hva som skjer, er det først når jeg snur meg og går, hvor du går et skritt frem og glir ned ved siden av dem.»
     «Jeg skjønner», svarte hun og gruet seg alt til de neste timene.
     Emily rettet på uniformen en siste gang, før hun åpnet døra og gikk inn. Samtidig gikk det en liten fanden i Christina og hun så rett frem slik hun hadde lært å gå bak Richard og Amelie. I det de kom frem, kikket Richard rolig opp. Emily neiet kjapt.
     «Sir, din slavinne», sa hun og snudde, før hun marsjerte ut rommet.
     Christina gikk et skritt frem, før hun sank ned på en liten pute ved siden av Richard, før hun rolig bøyde hodet. Her gjorde hun seg klar til å sitte i timevis til de bestemte seg for å spise.

Hun hadde hørt med et halvt øre på det de sa. Det var tydelig at de hadde blitt ferdig med de interessante delene for lenge siden og nå holdt på å oppdatere hverandre om gamle kjente eller nye røverhistorier.
     «Lilly», sa Kyle rolig og Christina spisset også ører.
     «Herre», sa hun rolig uten å røre seg der hun satt på samme måte som Christina.
     «Hva mener dere om henne?»
     Christina tenkte med en gang at det var noen baktanker at de sa det nå da hun satt og hørte på.
     «Herre, vi tror hun vil passe til det hun settes til.»
     Han så bort på Christina som satt som en stenstøtte og tydelig ikke enset det som skjedde.
     «Hvorfor?»
     «Hun er nysgjerrig og klarer å trekke gode konklusjoner ut fra den informasjonen hun har tilgjengelig. Hun virker også sterk og trygg i sine meninger. Noe mer kan vi ikke si med den korte tiden vi hadde til rådighet.»
     «Ønsket dere med tid?»
     «Herre, hun er en nydelig kvinne jeg mer enn gjerne bruker med tid med, men jeg tror ikke det vil gagne noe i forhold til den oppgaven hun vil få.»
     «Jeg skjønner», svarte han og omtrent samtidig kom Georg inn og bukket lett. «Da er det duket for middag», fortsatte han rolig og reiste seg.
     Igjen satt Christina helt rolig frem til Richard reiste seg. Da gled hun så godt hun kunne opp i stående og fulgte etter dem begge der Amelie gikk og hold Richard i armen.
     I det samme de kom inn i middags salen, gløttet hun bort på Oscar og så hvordan han stilte seg, før hun stilte seg opp på samme måte selv. Halvannen meter bak Richard med hodet lett bøyd og stålsatte seg for å stå slik i flere timer.

Flere timer ble det, og det var først godt ut på kvelden hvor de endelig reiste seg. Det var tydelig at det ikke var noen mer kaffe eller annet der de begynte å gå sakte mot utgangsdøren. Hun merket at Oscar og Lilly ble igjen, mens vertskapet fulgte dem ut til døra.
     De gikk sakte ut og da de endelig kom frem, så Kyle rett på Christina. «Unge dame», sa han rolig uten at hun så på ham. «Selv om vi ikke er med i det daglige av klubben, vet vi veldig godt hva som skjer. Vi vet hvilken formidabel oppgave du har fremfor deg, men har også tro på at du kan lykkes på en god måte. Vi vil støtte deg der vi kan og ønsker deg lykke til.»
     «Herre, det gleder meg å høre», sa hun rolig og bukket lett til ham.
     «Også vet jeg hvordan du kan være. Du har holdt deg meget godt i dag og for deg er det lov å være litt mer frittalende neste gang du kommer.»
     Hun vred hodet en aning og gliste lurt til ham. «Det sier du bare en gang», sa hun tørt med det resultat at han gapskrattet.
     «Lykke til», gliste han.
     Det ble en siste lille avskjed, før de gikk rolig ned til bilen som Emily hadde kjørt frem. Ingen sa noe før de satte seg inn i bilen hvor Christina fikk hendene løsnet.
     «Spytt ut», sa Amelie i det de svingte ut og nedover mot porten.
     «De slavene var rå, men å sitte og stå så lenge kunne jeg spare meg for.»
     «Det ante meg, men du var utrolig flink. Fikk du noe fornuftig ut av dem da?»
     «Ikke noe jeg ikke klarte å gjette meg til», svarte hun med et skuldertrekk. «Men jeg tror ikke det er hva som skjer i klubben som er årsaken til at de ikke er der.»
     «Å?» sa Richard litt forbauset.
     «Den er ikke snobbete nok. Disse to vil ikke passe inn med noen jeg har møtt så langt.»
     «Mulig», sa Richard og trakk på skuldrene, «men Isabella kunne ikke skjønne at du var den samme som hun hadde hørt om på introduksjonen din. Hun mente du måtte være en kvinne fra en finere familie.»
     «Min far er snekker og min mor kassadame på nærmeste Cash», svarte hun tørt.
     «Det er så, men du kan om du vil. Du lurte dem i det minste.»
     «Det er mulig, men jeg spør igjen. Hvorfor var vi der? De virker ikke som deres omgangskrets.»
     «Vi trenger deres støtte til et par andre ting. Ved at du klarte å vise deg frem så godt som du gjorde, gjør at de ser at det vi nå forsøker kan fungere. Da vil de ha tror på oss neste gang også.»
     Christina bare skulte på henne og visste var mye hun ikke fortalte, før hun kikket ut gjennom vinduet på de andre bilene som kjørte forbi.

Resten av helgen hadde vært rolig. Som Amelie hadde sagt da hun hadde bøyd seg ned og strøket henne over fingrene som stakk ut av burdet: «Vi er litt slitne. Du kan derfor bli sittende en stund.»
     Det var ikke helt det hun hadde tenkt seg, men Emily hadde i det minste kommet og gitt henne mat frem til de hadde spist middag, da fikk hun komme ut noen timer hvor hun måtte sitte stille, før det var tilbake i buret i god tid.
     «Beklager, men jeg får ikke styrt det», hadde Emily sagt der hun hadde låst buret tidlig på kvelden.
     «Det går bra. Så lenge jeg er låst inne eller fast går det greit. Det er verre sånn som i går da det kun var viljestyrke.»

Mandag morgen hadde startet som den pleide helt til Richard skulle gå. Da så han kjapt bort på henne der hun spiste frokost.
     «Jeg sendte listene du ba om til Emily. Hun gjør dem tilgjengelig for deg når du ønsker», sa han før han gikk.
     «Takker», svarte hun og nikket til Emily. «Bare å sende dem over. Jeg kikker på dem med en gang.»
     «Selvfølgelig», svarte Emily med en lite nikk og Christina sendte henne et skarpt blikk, men sa ikke noe mer.
     Så fort hun satt seg ned med dem begynte hun å sortere dem. Det var ikke fryktelig mange, men flere enn hun hadde forventet. Kjapt laget hun noen ekstra kolonner hvor hun begynte å notere data. Hvem pleide å være på treff sammen, var det noen relasjon til hvor det var, hvem var med utenlands. Når det gjaldt frilanserne satte hun opp en ekstra kolonne som telte opp hvor mange de hadde meldt seg på. Slik satt hun og jobbet seg gjennom og fikk tak i litt mer grunnlag i løpet av kvelden, før hun jobbet videre dagen etter.
     På kvelden den tredje dagen kikket Amelie bort på PCen. «Finner du ut noe?»
     «Ja, det er et system her. For de med frue eller herre, må jeg se dem på treff for å få noe mer ut av det, men når det frilanserne kunne jeg tenke meg å møte dem på tomanns hånd.»
     «Å? Greit nok, men hvorfor?» spurte hun litt forbauset.
     «Noen kommer med på nesten hvert treff, mens andre kommer kun med på 20 til 30 prosent av de de setter seg opp på.»
     Amelie trakk på skuldrene. «De setter seg vel ofte opp der det trengs få da vel.»
     «Ikke helt. Se på disse to. Siste halve året har Mary og Shannon satt seg opp på de samme sammenkomstene. Mary er med alle ganger, mens Shannon er kun med på halvparten.»
     Amelie kruset øyebrynene. «De er omtrent like pene, like lydige og like villige.» Hun tok arket og gikk bort til Richard. «Se her hva Christina har funnet.»
     «Det er bare et eksempel», sa hun der hun kom etter.
     Han kikket på arket, før han så på Christina. «Hvor mange flere?»
     «Det kan se ut som rundt 5 stykker systematisk kommer med hver gang, mens 6 eller 7, litt avhengig av hvor du setter grensen kommer med lang mindre enn alle andre.»
     «Har du navna?»
     Hun rakk han et annet ark. Et øyeblikk tenkte han seg om, før han ga den videre til Amelie. «Jeg kan ikke se noen grunn til at disse ikke skulle være like mye eller like lite som alle andre.»
     «Hvem plukker dem ut?» spurte Christina litt mer skeptisk.
     «En gruppe på to herrer og en frue. De blir valgt på nytt hvert år.»
     «Flott. Gi meg listen over oppmøte siste tre år også skal jeg snakke med de syv etter treffet.»
     «Greit. Emily setter opp møter», sa han og nikket til henne.
     «Selvfølgelig, sir», sa Emily og neiet lett.

Det neste treffet, og for Christina det første ordentlige treffet, var først en uke etter dette, men Christina ville være med på et slikt før hun begynte å snakke med noen. Dels for å bli introdusert for alle i klubben i fall det var spørsmål, men også for å se det litt med egne øyne.
     Helgen hadde på et vis godt greit. Det var første hvor hun fikk ro til å være i huset, men det var tydelig at Amelie og Richard syns hun vimset litt mye og mandag ettermiddag hadde hun blitt bundet på ryggen, før hun ble plassert på gulvet fremfor dem.
     «Hvordan har det vært så langt», spurte Amelie rolig da hun hadde satt seg ned.
     «Fint frue», svarte hun rolig. «Det er en helt ny hverdag og jeg tror ikke den har landet helt for meg. Det har skjedd veldig mye.»
     «Det har det, men det har vært litt viktig for oss det som har skjedd også.»
     «Jeg skjønner det», svarte hun og var litt frustrert over at hun ikke nådde frem til dem uten å flytte på seg. «Jeg håper nå, når hverdagen kommer litt mer at jeg finner meg mer til rette.»
     «Ja, og det er litt det vi sitter her for nå», sa Richard.
     «Jeg har vært litt mye rundt omkring?» spurte hun og visste egentlig svaret der hun så opp på ham.
     «Vi har ikke helt vent oss til det enda», svarte Amelie. «Vi har aldri hatt unger og derfor blir det litt urolig til vi kommer i ordren.»
     «Jeg skjønner», svarte hun. «Jeg skal sitte mer rolig.»
     «Vi tenkte», sa Amelie og så bort på Richard, «at vi nå i starten har deg bundet mesteparten tiden vi er hjemme. Da får vi tid til å venne oss til å deg rundt uten at det skjer for mye og du får mulighet til å venne deg til å være litt mer rolig.»
     Christina senket blikket. «Ja, frue», sa hun og syns på en side ikke noe om det, på den annen side digget hun det.
     «Fint», avsluttet Amelie. «Da kan du sette deg rolig ned ved siden av meg.»
     Christina reiste seg og flyttet seg opp ved siden av henne, hvor hun sank ned igjen. Her ble hun sittende og gruble på det som akkurat hadde skjedd. Hun var deres slavinne, ja. Det hadde hun akseptert. Hun hadde også akseptert at de kunne behandle henne som de ville, spesielt om hun var bundet. Men akkurat nå følte hun seg mer som et kjæledyr enn noe annet.
     Hun ble sittende helt stille. Det hun virkelig ikke ønsket, var at de mente hun fortsatt var urolig og puttet henne i buret. Da var det bedre å her.

Zenith Ltd – Treff