Historien starter med Zenith Ltd – Invitasjon
MOT BEDRE VITEN
Allerede dagen etter, var Christina på vei opp den lille gata til der hvor Sofie bodde. Selv om hun fint trodde at venninna ville si ja, så var hun ikke helt overbevist om at dette var en god ide. Med bestemte skridd, kledd i den sorte kjolen, spankulerte hun opp til leiligheten og ringte på.
Sofie var ikke like rask denne gangen, men hun var ikke treg heller. I det hun åpnet så hun på Christina og måpte. «Dæven, nå var du flott», sa hun med runde øyne. «Kom inn.»
Christina gikk rolig inn og kjente duften av nytrukket te.
«Bare innom for å si hei eller er det noe annet siden du er kledd slik?» spurte hun der hun gikk ut for å fylle opp en kopp til henne.
«Noe annet», svarte hun og ruslet inn og satte seg.
«Hva da?» spurte hun forbauset der hun kom med koppen.
«Jeg har blitt spurt om å komme med et forslag til deg», svarte hun og så lurt på venninnen.
«Å dæven.» Det var så vidt ikke det ble sølt te over hele bordet. «Fortell!»
«Først og fremst vil jeg si at jeg syns dette er en veldig dårlig ide og jeg vil anbefale deg å si nei.»
«Si nei? Hvorfor er du her da?»
«De instruerte meg», svarte Christina vel viten om hvilken effekt det ville ha.
Sofie så et øyeblikk på henne. «Du er dypt inne i det», sa hun sakte og kjente det skøyt gjennom kroppen der hun så for seg hvilket tak de måtte ha på henne siden hun satt her rolig og utførte deres befalinger. «Men hvorfor nei?»
«Det til de tilbyr er ganske ekstremt, men det var det de ønsket siden jeg måtte innrømme at du ikke klarer å holde på hemmeligheter.»
«Hva?» Hun satte seg opp. «Det kan jeg vel.»
«Ja ha, hva med Charles?»
«Jo, jo, men det var noe annet.»
«Eller Jacob?»
«Altså, den teller ikke. Ingen sa til meg at det var superhemmelig.»
«Det var ikke superhemmelig, men jeg sa bestemt at du ikke skulle si noe. Christoffer ble ikke akkurat blid. Eller hvor mange tror jeg nå er en del av en hemmelig sex sekt og blir pisket og torturert?»
«Ikke torturert», svarte Sofie og så i gulvet.
«Poenget er, å ha med deg på noe som helst sted er som å stå på torget med ropert og opplyse om hva som skjedde.»
«Jeg skal ikke si noe.»
Christina fnøs. «Det tror jeg ikke noe på, men jeg har et tilbud.»
«Å, fortell.» Hun ble med en gang skeptisk igjen. «Er dette noe de har tvunget deg til å si?»
Christina bare nikket.
«Spennende», fortsatte Sofie og satt som et tent lys.
«Tviler ikke», sukket Christina. «Nå skal du høre», sa hun og la ut om hva avtalen gitt ut på, hva hun måtte forvente og hva hun overhodet ikke kunne forvente.
«Så», sa Sofie forsiktig. «Jeg møter opp på et avtalt sted, blir svinebundet med bind for øyene. Dratt til et sted for å bli knullet av en mengde menn hele helga, før jeg blir kjørt tilbake og tuppet ut igjen? Og det får jeg betalt for?»
«Omtrent», sa Christina og ventet.
«Høres fantastisk ut. Jeg er med.»
«Det ante meg. Da signerer du her», svarte Christina og trakk frem tre ark. «Dette kan du beholde. Jeg anbefaler deg å lese det slik at du vet hva du har sagt ja til. Også kan du komme til denne adressen til fredag klokken tre på ettermiddagen for den første testen. Dukker du ikke opp, anses det som at du har ombestemt deg og ikke vil.»
«Jeg kommer», svarte hun og signerte så blekket sprutet. «Vil du være der?»
«Ja, i det minste første gang. Jeg vil passe på deg i starten.»
«Takk.»
Etter dette ble de sittende og snakke litt løst og fast, men det var tydelig at tankene til Sofie kun var et sted og ganske snart takket Christina for seg og gikk igjen.
På ettermiddagen satt Christina rolig i stua som hun pleide da de kom hjem.
«Fikk du opptak?» spurte Amelie i det både hun og Richard satt i stua.
«Det ligger på bordet», svarte hun uten å se opp.
De puttet minnebrikken inn i mediespilleren og så gjennom seansen der den var filmet fra brysthøyde.
«Du gjorde ikke akkurat ditt for å overtale henne», sa Richard tørt.
«Jo. For henne er det motsatt. Hadde jeg overdryst henne med alle fordelene hun kunne se, ville hun vært overbevist om at det lå noe bak og takket nei.»
«Jeg skjønner. Vel, hun har kroppen med seg da, selv om hodet later til å være litt utenfor det vi setter som standard.»
«Slik hun skal brukes», sa Amelie og gliste, «tror jeg ikke hodet er noe som vi kommer til å merke mye av.»
«Men, en annen ting», sa han og så bort på Christina. «Har du noen flere avtaler denne uka eller er du ferdig for nå?»
«Jeg har ingen avtaler.»
«Fint. Jeg har litt arbeid som jeg skal gjøre hjemmefra resten av uken. Jeg vil ha deg bakbundet ved siden av meg når jeg jobber.»
Hun skulte opp på ham. Hun likte å ha fri på dagtid. «Selvfølgelig», svarte hun begynte å mentalt forberede seg.
Da fredagen endelig kom, innså Christina at det ikke var så ille likevel. Hun hadde ikke bare sittet stille, men blitt knullet ganske ofte. Så alt i alt hadde det blitt greit.
Så fort de to andre var ute av soverommet kom Emily og halte henne ut av buret.
«Sånn, du får klare deg selv», sa hun og løste henne opp.
«Noe spesielt jeg må tenke på?»
«Ikke i dag. Jeg må være der borte rundt tolv, du blir kjørt av Richard til Enfield for å møte venninnen din litt senere.»
«Fint», svarte hun og gikk på badet for full gjennomgang. Hun kom til å være med på treffet for å observere og muligens teste to av de andre, og derfor skadet det ikke å se fin ut.
Mange timer senere hadde hun fått på seg litt klær. Som vanlig, kun noe enkelt, men også noe som sto i still med været som ikke var det alle beste. Igjen var det en av Amelies klær og hun og Emily hadde plukket det ut av skittentøyskorven mens Christina så på, noe som gjorde henne helt salig da hun trakk det på seg.
«Jeg liker deg bedre uten», sa Richard tørt i det hun kom ut på kjøkkenet for å ta seg en brødskive før de dro.
«Det er ikke så lenge, så får du full tilgang til det synet igjen», gliste hun.
«Ja, og den mystiske venninnen din. Litt spent på psyken hennes.»
«Ikke kroppen?» spurte hun forbauset.
«Jeg skal nok prøve den også, men det blir noe annet.»
Christina bare gliste der hun fulgte etter ham til garasjen.
Det var ikke veldig langt for dem, men Sofie måtte nok belage seg på litt reise. Hun mistenkte de hadde valgt dette ut fra avstanden til der de bodde ettersom Christina måtte kjøres dit. De skulle møtes utenfor et spisested som het Robin Hood litt utenfor Enfield. Det var egentlig en del av et stort kryss, men et typisk engelsk spisested med mye plass på utsiden.
Richard satte henne av rett før krysset, slik at hun kunne gå siste delen. Det siste Christina ville akkurat nå var å få en masse spørsmål om Richard og bilen, for hun var overbevist om at hun hadde vært der en stund, og hun ble ikke skuffet.
I det hun hadde kommet seg gjennom krysset, kunne hun se Sofie stående og speide i begge retninger et stykke lenge frem. Hun hadde fått øye på henne nesten med en gang, men ventet til Christina kom bort.
«Jeg trodde du skulle bli kjørt?» datt det ut av Sofie da hun kom frem.
«Jeg ble det. Han satte meg bare ikke av her», svarte hun og ga henne en klem. «Vært her lenge?»
«En time. Jeg turte ikke ta risikoen på at noen av bussene ble forsinket.»
«Ja, ja. Gleder du deg da?»
Ansiktet til Sofie lyste opp i et stort glis.
«Jeg skjønner», sa Christina tørt. «Det er enda en halvtime til de kommer. Skal vi ta en øl?»
Sofie ble igjen litt engstelig. «Hva om de kommer mens vi sitter inne?»
«Øy», sa Christina og så flatt på henne. «Du kan ikke stå her i timevis når det blir kjøligere eller det plaskregner. De vet hvor de finner oss.»
«Hvordan da?» spurte hun forbauset der hun fulgte etter venninna.
«De har bilde av deg og avtalen er å møtes inne på spisestedet. Ikke på utsiden.» Hun kastet et blikk på henne. «Hva om de er tidlig ute og sitter inne og venter?» spurte hun og blunket til henne.
Den som var først inn var Sofie der hun speidet rundt etter mulige kandidater.
«Vi har god tid. Sett deg der, så kommer jeg med drikke.»
De hadde rukket å drikke ut og Sofie hadde nerver på utsiden da de endelig kom. Det var en stor sølvgrå varebil uten vinduer. På siden sto det kun «Zenith Ltd» i store bokstaver.
«Det er dem», sa Christina og nikket ut vinduet.
«Hvordan vet du det?» sa hun og stirret på bilen.
«Navnet på siden. Kom», sa hun og reiste seg.
De kom akkurat ut da en mann gikk ut av bilen og fikk øye på dem. «Dere skjønte det var oss ja», sa han og smilte lurt.
«Det er ikke akkurat en diskré bil du kjører», sa Christina tørt og strakk frem hånden. «Christina Hall. Dette er Sofie Burton.»
Han så kjapt på Sofie, før han kikket på Christina igjen. «Og du skal være med oss?»
«Kun denne ene gangen.»
«Fint.» Han lukket opp sidedøren. «Inn med dere.»
Sofie gikk inn først, tett etterfulgt av Christina. Innvendig var den kledd med et heldekkende tykt teppe. Helt bakerst var det en rekke med fem seter, mens det mot veggen mot førerhuset var to store dype rallyseter som sto med litt avstand vendt mot kjøreretningen. Disse var tydelig modifisert slik at en kunne sitte i dem med hendene på ryggen.
I det døren lukket seg bak dem, så han på Sofie. «Kle av deg.»
Hun kastet et blikk på Christina som nikket. «Dersom det blir en neste gang etter dette, skal du kle av deg med en eneste gang du er på plass bak her. Han skal ikke behøve å be om det. Du skal også feste de reimene», sa hun og nikket til et sett som lå på det ene settet.
«Ok», sa hun og kastet av seg klærne, før hun begynte å fomle med reimene.
«Har hun fått noe trening», spurte han og så granskende på Christina.
«Nei, og jeg tror ikke de bryr seg heller slik hun skal brukes. Vil hun klare å si noe som helst i helga, vil det være noen som har tabbet seg ut.»
«Jeg skjønner», sa han og gliste, før han flyttet fokuset til Sophie igjen og låste hendene hennes på ryggen.
Sofie kjente hvordan det hele var så mye mer virkelig med en gang.
«Fint. Sett deg i setet.»
Hun gled ned i det og i det hun hadde fått hendene korrekt inn i sporene som var laget for det, merket hun at han nesten øyeblikkelig festet dem. På en side var dette veldig skummelt. Sitte slik naken og bli bundet fast bak i en bil. Hun måtte kaste et blikk på Christina som satt der helt rolig og festet sikkerhets beltet. På den annen side var det ekstremt opphissende og det hjalp ikke at han festet beina ut til siden heller.
«Håper du har en klut, for det der kommer til å bli vått», sa Christina tørt.
Han bare flirte og festet beltet i stolen over brystet til Sofie.
«Vent litt», sa Christina i det han tok opp en reimhaug.
Han stoppet å så på henne.
«Er det skummelt?» sa hun alvorlig og så på Sofie.
«Litt», svarte hun og kjente hvordan hun ikke kunne røre seg i det hele tatt.
«Dette er siste sjans til å trekke seg ut. Etter dette vil du ikke klare å fortelle at du har fått nok og må bare henge med til søndag formiddag. Jeg vil være der oppe denne gangen, men du får ikke snakke med meg. Du vil bli kjørt hardt og du skal ikke se bort fra at du blir sår, men det er aldri noen som vil skade deg. Skjer det noe som helst hvor de oppdager at det ikke er som det skal, vil du bli ført bort og tatt vare på. Når alt er ferdig vil du bli festet i bilen igjen, ført hit hvor du får igjen klærne dine og kan ta bussen hjem.»
Hun ristet forsiktig på hodet. «Jeg vil ikke trekke meg.»
«Det ante meg», sa hun og nikket til mannen.
Da han fortsatte, skjønte Sofie hva det var. Først ble en sele festet over ansiktet hennes som holdt en stor ring på plass i munnen. Denne hadde i tillegg noen kiler som ble plassert bakover over tennene, som gjorde enhver tanke på å lukke den umulig. Like etter fikk hun en helmaske trukket over hodet. Denne ble igjen festet i selen, noe som gjorde at hun ikke så noe, men hadde munnen fullt tilgjengelig for alt noen måtte finne på å putte der, og hun visste alt hva det kom til å være.
«Hun er fin nok», sa han og trakk fingeren gjennom det blottede skrittet hennes.
«Bare å bruke henne om du ønsker», sukket Christina.
Han så forbauset på henne. «Det gjør deg ingenting?»
«Etter å ha vært med den gjengen noen måneder?» spurte hun forbauset. «Overhodet ikke. Enten er du med eller du er ikke med.»
«Ser hva du mener. De kan være litt rå.»
«Vel, for henne blir det annerledes.»
«Jeg har skjønt det», sa han og åpnet side døra. «Vi får komme oss oppover. Skulle det være noe er det en knapp på siden.»
Først når det kalde gufset gled over Sofie, skjønte hun at hun satt på utstilling for hvem enn som måtte være på utsiden og det var absolutt ingenting hun kunne gjøre med det. I en skrekkblandet fryd ble hun bare kåt.
Det hadde vært en grei tur. Begge de to kvinnene skulle ønske de kunne fulgt litt med på veien, men de unngikk å bli bilsyke. Da bilen endelig stoppet, gikk Christina fremover og la en hånd på skulderen til Sofie. «Jeg stikker inn og kler av meg. Du vil ikke merke meg, men jeg vil følge med. Lykke til.»
«Akk», kom det i svar. Christina mistenkte det var «Takk» hun forsøkte å si.
I det hun sto på utsiden. «Bruk en elektrostav om hun blir for snakkesalig», sa hun tørt.
«Det blir ikke min oppgave», svarte han og gikk inn i bilen. «Sånn unge dame. Da skal vi få deg inn.»
Christina snudde ryggen til og gikk mot hovedinngangen. Sist hun hadde ankommet, hadde hun vært naken og hun lurte på hvordan vaktene ville ragere når de så henne. I det hun kom opp hoved trappa, så hun det var Robert som sto vakt denne gangen. Han åpnet døra for henne og hun nikket til ham med et lite smil.
«Uvanlig bekledning», sa han tørt. «De er oppe på rom fire», fortsatte han før hun rakk å svare.
«Tusen takk», sa hun og smilte lurt til ham.
Hun så ingen grunn til å ikke komme opp og kle seg naken. Noe annet ville vært absurd på dette stedet. I det hun kom inn på rommet, så hun Amelie som satt fremfor speilet, mens Richard holdt på å kle på seg en dress.
«Hei», sa hun og begynte å kle av seg.
«Har hun kommet på plass?» spurte Amelie uten å se opp.
«Er vel på vei. Bilen stoppet ved bak inngangen og jeg gikk rett hit», svarte hun der hun festet sjaklene.
«Fint. Denne gangen blir mest for å se om hun tåler å være bundet så lenge på den måten og om hun tåler å bli knullet i eninga.»
«Jeg ville ikke vært bekymret», svarte hun. «En annen ting, hvor er egentlig kontrollrommet?»
«I enden av gangen. Hvordan det?»
«Ingenting», svarte hun og smatt ut av rommet.
Amelie snudde seg forbauset. «Gikk hun?»
«Hun gjorde visst det. Jeg skal hente henne.»
«Nei, la henne gå. Vi finner henne nok festet et sted etter hvert, eller muligens i en av cellene.»
Richard så lenge på henne, før han kom til en konklusjon. «Greit, men kun fordi dette er et krasjkurs. Vi kan ikke ha henne løpende naken rundt som hun vil.»
«Jeg tror ikke vi vil ha noe valg om noen uker.»
Han så etter døra. «På en måte, angrer jeg på den avgjørelsen. Jeg liker å ha henne som slave og at vi er hennes fulle fokus.»
«Vi vet begge at hun er feil person til en sånn rolle. Jeg er imponert over at hun ikke har funnet på mer spik tidligere.»
Christina var på en måte litt forbauset over at de ikke kom etter henne, på den annen side. Etter det Amelie hadde sagt sist, var hun ikke veldig forundret heller. Hun gikk fort bortover i fall noen skulle endre mening etter hvert.
Nå da den var pekt ut, var det ikke vanskelig å se hvilken dør det var. I en litt annen utforming enn de andre hadde den et kodepanel med fingeravtrykksleser på siden. Da hun kom bort, trakk hun pusten og la tommelen på leseren. I samme sekund blinket det grønt og hun hørte låsen gikk opp.
Hun gikk bestemt inn og lukket døren etter seg. Inne i rommet satt en og fulgte med på fem store monitorer og en del små som tydelig dekket området utenfor inngangsdører. På to av dem var det bare tomme fangehull, to av dem viste noe som så ut som soverom hvor det tydelig foregikk noe og en viste ankomstrommet hun hadde kommet første gang. Her sto Emily og tydelig gikk over kroppen på Sofie som sto helt stille til en forandring.
«Hei, hva ser vi på?» spurte hun kjapt mens hun satte seg i en ledig stol.
«Hei», svarte han og kastet et kjapt blikk bak seg, før han stoppet og snurret rundt. «Hvordan kom du deg inn? Og hva gjør du her?»
«Døra», svarte hun kort, før hun fortsatte på spørsmål to. «Jeg tenkte jeg skulle skape meg inntrykk uten å se det fra høyden til en manns pikk for en gangs skyld.»
«Men?» Han var fortsatt satt ut der han snurret rundt og kikket på en eller annen skjerm. «Du har tilgang?»
«Antagelig mer enn du har», sa hun lurt.
«Det ser sånn ut, ja», sa han etter å ha rotet litt rundt i systemet.
«Skal du ha en forklaring kan du forsøke mine mestere eller Kyle Tyler.»
«Jeg skjønner. Vel, jeg skal ikke kaste deg ut nå i alle fall. Det gidder jeg ikke.» Han nikket mot skjermene. «De to er de nye, den der er noe nytt de skal prøve.»
«Sofie. Det er min frue som har fått en eller annen god ide.» Hun så rundt hvor hun nå oppdaget at en av skjermene byttet bilde til en som gikk i en korridor samtidig som det kom en svak lyd i en høyttaler. «Hvordan fungerer dette?» spurte hun og krøllet beina opp under seg. «Bytter de automatisk?»
«Kun den», sa han og pekte på den i midten. «Er det lyd i et rom som vi ikke alt har i bildet, vil denne bytte. Er det i flere, vil den dele seg opp og vise alle.»
«Og lyden?»
«Kun fra den siste den registrer. Alt bli lagret, men vi hører kun en av gangen.»
«Så», sa Christina tankefullt. «Hvis jeg klarer å rote meg opp i noe jeg ikke burde, men klarer å rope, vil bildet vise rommet og dere hører lyden?»
«Korrekt.»
«Nydelig, da kan dere også kontakte en vakt og sende dem ned?»
«Behøver ikke det. Jeg kan åpne alle låser i hele bygget herfra.» Han sendte henne et lenger blikk. «Alle dørene har uansett lås som du kan åpne med mindre noen tar fra deg tilgangen igjen.»
Hun smilte lurt tilbake. «Og hvis problemet er at jeg ikke når frem til døra eller kommer meg vekk uansett hvor mye den er oppe?»
«Da vil vi selvfølgelig kunne sende noen til deg.»
Hun smilte varmt. «Fantastisk. Jeg skal ikke misbruke dette, men det er greit å vite.»
«Vi foretar selvfølgelig en egen vurdering før vi velger tiltak, men jo. Det er en mulighet.»
«Fint. Informer de andre som også har vakt.»
«Vær du sikker», sa han tørt. «At de kan risikere å få inn en naken slavinne i dette rommet, bør de absolutt vite om.»
Hun bare flirte og satte seg til rette for å følge med på hva som skjedde med en hånd forsiktig ned i skrittet.
Sofie hadde blitt halt ut av bilen og kjente på de nakne føttene hun sto på sand eller noe. Hun visste at i de neste 48 timene hadde hun ingenting hun skulle sagt der hun ble ført bestemt etter armen. Like raskt som de hadde startet å gå, bråstoppen dem, fortsatt ute.
«Trapp», sa en stemme og begynte å bevege seg forsiktig fremover.
Litt famlende hadde hun klart å komme seg ned uten å snuble. Og hadde hun gjort det, hadde hun en formening om at hun ville henge og dingle etter armen slik som han holdt henne. Hun hørte en dør åpne seg, før han tydelig snakket til en annen.
«Pakke til dere», sa han tørt. «Jeg har skjønt dere vet hva dere skal gjøre med henne.»
«Ja da», svarte Emily. «Jeg tar henne herfra.»
Sofie kunne høre døren lukket seg bak henne, før hun tydelig ble undersøkt. En hånd strøk henne over kroppen, kjente på brystene hennes og lot en hånd gli inn i skrittet hvor hun tydelig lette etter noe.
«Jeg vet du hører meg», sa hun og Sofie nikket. «Godt. Du er i en meget spesiell situasjon, noe som gjør at det vil kreves mer av deg, før du kommer neste gang. Jeg vil be Christina kontakte deg og gi beskjed hva som kreves av kroppen din. Dette er ikke godt nok», sa hun og Sofie kjente hun krympet seg. «Det får gå for denne gang, men er du ikke bedre enn dette neste gang, sender jeg deg hjem igjen», snøftet hun.
Sofie bare nikket. Hun mente hun hadde vært flink, men tydelig ikke god nok skjønte hun.
Emily rettet seg opp. «Du får mat to ganger om dagen, vann fire. Du vil være tilgjengelig hele tiden, men om noen gidder å bruke deg vil gjenstå å se. Nå kan du bare stå stille så vil Robert komme og ta deg med dit du skal være.»
Sofie følte uansett ikke hun hadde noe valg der hun ikke så noe som helst. Hun trodde fortsatt den andre kvinnen var rundt, men kunne ikke gjøre noe annet enn å stå helt stille uansett. Det gikk ikke lenge før hun igjen kjente det gikk i en dør.
«Takk», sa en mann og hun kjente igjen hun ble tatt i armen og halt bortetter.
Bortsett fra en lav dørstokk hun subbet foten over, var det lite hun fikk med seg. Hun mente de gikk gjennom noen dører, men det var ingen trapper før det tydelig var et jordgulv under beina. Hun kjente også hvordan det tydelig var mye varmere også. Like brått som han hadde startet å gå, stoppet han og hun kunne høre en dør av noe slag bli åpnet.
«Du ser selvfølgelig ikke hvordan det er her, men alle som kommer inn kommer til å se deg. Denne gangen vil vi være litt snille med deg, men neste gang vil du bli kastet til ulvene som vil få fri tilgang. Dette blir rommet ditt. Du kan ligge, sitte eller stå. Vi bryr oss ikke. Når en vil ha deg, vil vi ta deg. Så enkelt er det.»
Sofie kjente en skrekkblandet fryd der hun nikket. Det skulle bli spennende og se hvordan dette kom til å ende.
«Men akkurat nå, skal du få ditt første knull», sa han og presset henne mot veggen, som hun nå oppdaget var kun kraftige jernstenger med nesten en god neves avstand.
Enkelt heiste han opp beina hennes med et tak under knærne, før hun kjente han kom inn i henne. Brått trakk hun pusten og kjente hvor deilig det føltes, og da ikke bare pikken, men hele situasjonen.
Her ble hun hengende uten mulighet til å hjelpe der han bundet inn i henne til han i noen kraftige støt tømte seg inn i henne. Etter dette ble hun forsiktig satt ned på gulvet.
«Ned på kne», sa han bestemt.
Sofie følte ikke hun hadde noe valg og gled ned på knærne før hun kjente akkurat det hun forventet. En slapp pølse som ble stukket inn gjennom ringen i munnen. Uten mulighet til å lukke munnen om den, slet hun litt med å slikke den ren, men det var tydelig han var fornøyd.
«Flott. Da kan du være her. Det kan gå timer før noen kommer», sa han og hun hørte han låste en dør.
Hun hadde ingen aning om hvor stort rommet var, men hun visste omtrent hvor veggen bak henne var. Forsiktig rygget hun bakover til hun traff den og satte seg til rette. Enn så lenge hadde ikke dette vært skuffende, men hun var redd det kunne bli kjedelig i lengden.
For Christina var det over da han gikk fra henne. Hun visste Sofie ville være mer enn opptatt i sitt eget hodet. Fokuset drev over til bildet med en slave i. «Hvem er det?»
«En ny som heter Michael. De startet med å varme han opp for en time siden.»
«Vel, han ser ut som han har havnet i himmelen.»
«Nå vel. Det er ikke hans evne til å slikke fitte, de er ute etter», sa han lurt.
«Det skjønner jeg egentlig. Vel, jeg får smake på ham litt senere», sa hun og flirte.
«Du hva?» datt det ut av ham, før han rettet seg opp igjen. «Glem det.»
Samtidig gikk det i døra. «Det var her du var, ja», sa Richard litt strengt. «Du får komme med meg.»
«Selvfølgelig», svarte hun og smatt ut av stolen og stilte seg slik at han fikk festet armene. «Takk for gjennomgangen», sa hun og gliste til vakten mens hun stakk brystene litt frem.
Han sukket og så på Richard. «Skal jeg kaste henne ut neste gang?»
«Vel, hun kom seg inn på egenhånd?»
«Ja, jeg har ikke sett mange med det tilgangsnivået.»
«Da tror jeg vi skal la det være slik enn så lenge. Kommer hun seg inn, er det mitt problem om jeg trenger å få tak i henne.»
«Som du ønsker», sa han og konsentrerte seg om bildet igjen. Det hadde ikke vært lett å ha en sånn skjønnhet sittende naken uten å røre. Og hadde han gjort er han redd ingen hadde protestert. Han sukket.
I døren lukket seg, snudde han seg og kikket på henne. «På en side er det greit, på en annen ikke. Amelie og jeg vet ikke helt hva vi ender på, men ettersom denne helga kun er fokus på tre stykker, tenkte jeg å ta deg med en full runde gjennom hele stedet før middag.»
«Er det så mye mer da?» spurte hun litt forbauset.
«Noe», sa han og snudde seg. «Kom.»
Og noe hadde det vært. Selve hovedhuset hadde hun noenlunde kontroll på. Det var et par ekstrarom i andre etasjen hun ikke var klar over, men de var kjedelige sett fra hennes ståsted da de virket til å være mer møte og planleggingsrom enn noe annet.
I hovedetasjen gikk dem gjennom et par lekerom og hun oppdaget at de var litt temarelaterte. Hovedsakelig på tidsepoker fra rund 1800 og fremover. Før det var forbeholdt borgen fikk hun forståelse av. Da de kom til kjelleren, var det plutselig mer interessant.
I den delen hvor hun hadde kommet inn første gang og som var striglet som våtrom i alle rom og korridoren, var det flere spesielle rom hun ikke ante noe om. De hoppet over rommet hun hadde møtt Robert første gang og det første han trakk henne inn i var et rent lege kontor. Bortsett fra en liten pult med datamaskin i enden var det også en sykeseng og en gynekolog stol.
«Dette er en sikkerhets anordning. Det er alltid en eller ei som er lege til stede når det er aktivitet her og hvis det skulle skje noe som helst vil det være mulig å få første behandling her.»
Christina så på stolen og sengen. «Og hvorfor er de bygget for å stroppe fast folk da?»
«Det er ikke alle konsultasjoner som er fordi vedkommende trenger akutt hjelp og da er det like greit å stroppe dem fast i tilfelle det skulle skje noe som gjør at en må gå fra litt.»
«Jeg forstår», svarte hun og kjente hun ble varm i skrittet.
De gikk videre og han åpnet døren for to vaskerom. Det var kun det de var og ingenting annet.
«Men her», sa han og gikk inn i et annet tvers over gangen.
Christina merket seg at det var en adgangslås lik den til kontrollrommet for å komme inn.
«Dette er et av tre identiske rom som ligger ved siden av hverandre.»
Igjen kikket Christina kjapt rundt. Opp til en vegg sto et høyt metallskap, ved siden av en veggmontert slange og i midten sto en stor metallramme med kjettinger hengende ned fra hjørner og toppen og sidene, men det var alt som var i rommet.
«Det hender, av forskjellige grunner, at vi trenger å lagre unna noen for en kortere eller lengre tid og da er dette et mulig sted å plassere dem», begynte han og Christina hadde alt tatt poenget.
Hadde hun hatt armene løs, hadde hun alt onanert seg rød i skrittet.
«Vedkommende blir bundet ut i full X, får et belte som igjen blir festet ut på sidene og som regel en maske som hindrer kommunikasjon og utsyn, som igjen festes i taket. Her blir så vedkommende ofte etterlatt for en lengre periode.»
«Som straff?»
«Ikke nødvendigvis. Det kan være ren oppbevaring, men også for å holde vedkommende separert fra de andre.»
«Hva er galt med et bur?»
«Vi har det og, men det er like mye for fruen eller herren som lar vedkommende stå her. Faktisk har Amelie og jeg vurdert om vi skal plassere deg her et døgn, kun for å kose oss med å vite at du står her.»
Nå fikk Christina alvorlige problemer i skrittet der hun så for seg situasjonen.
«Herre, dersom det hadde gledet deg og fruen, ville jeg ikke hatt noe imot å stå her et døgn», sa hun litt grøtete.
Han flirte. «Det tviler jeg ikke på.» Han så lurt på henne der hele posituren hennes røpte hva som skjedde. «Kåt?» spurte han lystig.
«Noe så inn i hampen.»
«Du får bite det i deg. Det er også en grunn til at du går bakbundet.»
Hun visste hun måtte bite det i seg. Det var en grunn til at hun ikke maste på at han skulle ta henne hardt og brutalt, men det hjalp ikke at han smurte det inn på den måten.
«Jeg vet», var alt hun klarte å si.
«Fint. Da er det ett rom igjen her på denne siden, før vi går over til den siste delen.»
Han hadde vist henne et rom med fire mindre bur. De så ikke behagelige ut å sitte i, men det var vel ikke meningen heller. Alle sto inntil veggen med dyp skillevegg mellom hver av dem slik at det ikke ville være mulig å se noen av de andre. På veggen hang det en slange, som i de fleste andre rom, og et lite skap som antagelig inneholdt en del hjelpemidler.
Da de gikk videre, kom dem inn i en liten mellomgang. Gulvet var fortsatt våtromsgulv, mens på hver side var det et rom som minnet mer om fangerommene. Avlåst fra alt annet enn denne korridoren hadde de jerngitter mot gangen og jordgulv, men i rommene sto det to store møbler.
«Som du ser er dette en variant av rommet hvor vi fester noen stående.»
Christina bare nikket og innså at stedet hadde langt mer potensialet enn hun først hadde sett for seg.
På den ene siden sto en kjempestor trestol laget for alt annet enn komfort. Med reimer og feste anordninger, så hun gladelig for seg hvordan hun kunne bli spent fast i den med et eller annet langt inn i kroppen og etterlatt.
«Ganske gøy når de sitter der og du leker med strøm», sa han og flirte mens Christina på sin side bare nikket og pustet tungt.
På den andre siden var det en god gammeldags strekkbenk. Den hadde lite med 1800 tallet og frem å gjøre, men hun regnet med at det var et unntak. Hun husket kommentaren til Tanja om torturrom og så virkelig frem til de ble kreative der.
I det de gikk videre kom de inn i de normale fangerommene hvor hun hadde vært et par ganger alt. Her så hun med en gang Sofie som satt med ryggen mot sprinklene ut mot gangen. Richard la med en gang fingeren på munnen for å indikere at hun ikke skulle si noe.
Med bestemte skritt, gikk han bort til buret, åpnet det og marsjerte inn. Sofie på sin side hørte noe skjedde og gjorde seg klar for at kanskje hun skulle få litt mer. Hun var i alle fall stormkåt der hun satt og hadde latt tankene fly i alle retninger.
I det han kom bort til henne, stilte han seg bredbent over henne og trakk buksa litt ned, før han kjørte pikken inn i munnen hennes. Sofie var ikke forberedt på akkurat hva som skulle skje, men ikke forbauset heller da hun kjente han kom inn den veien.
Hun forsøkte så godt hun kunne å følge med, men innså at det egentlig var lite hun kunne gjøre og lot tunga mer smake på ham enn å forsøke å hjelpe han. Da det nærmet seg, klarte hun å trekke pusten like før han presset seg inn og spylte sæden ned i halsen hennes. Men noen hark, fikk hun unna det verste, før hun startet på å tømme pikken hans. Det var noe hun kunne fra tidligere i det minste, men uten å kunne bruke leppene for mye, var hun ikke helt sikker på resultatet.
«Ikke verst», sa Richard. «Men neste gang blir det fitta de jeg vil teste», fortsatte han og gikk igjen.
Sofie satt der litt perpleks. Så fort unnagjort. Fra å sitte alene til å være noe han tømte seg i og bli borte igjen. Hun var virkelig ikke noe annet enn en knulledukke her hun satt.
«Deilig?» hvisket Christina der hun hadde sunket ned bak henne på utsiden av burdet. Sofie vred på hodet. «Jeg regner med du er kåt», fortsatte hun silkemykt. «Dessverre kan jeg ikke hjelpe deg da jeg selv er naken og bakbundet», avsluttet hun og gikk etter Richard der han vinket etter henne.
Sofie på sin side vred på hodet og forsøkte å si noe, men hørte de gikk bortover korridoren igjen. Var hun også naken og bakbundet? Selvfølgelig var hun det. Det var jo derfor hun var her. Hun forsøkte å se for seg henne der hun fulgte denne fremmede mannen bortover mot utgangen, men klarte det ikke. Med en sukk innså hun at det igjen kunne bli noen timer til det skjedde noe og at lystene hennes ikke var noe mindre.
I det de hadde kommet ut og skulle begynne på steintrappen som gikk opp som en spiral, tok Richard henne med bak trappen hvor hun oppdaget en dør hun ikke hadde sett før. Denne gikk inn under trappen og fortsatte videre ned.
«Enda en etasje?»
«Kun noen få rom», sa han der de gikk ned den smale trappen.
Da de kom ned, så hun at han hadde helt rett. Det var en knøttliten korridor som strakk seg innover med to små tom på hver sin side og et litt større i enden. Alt av vegger var i stein og dørene inn til rommene var tunge tredører med et lite vindu med gitter.
Han åpnet det ene og lot henne gå inn. Det var veldig lite. Maksimalt to meter i begge retninger med korte kjettinger hengende fra tak og vegger med kraftige metallsjakler i endene.
«Dette er også en lagringsmulighet om noen er litt vanskelige. Det hender den er i bruk når flere av slavinnene som Nora er her. Som du ser, åpner den for litt konfigurasjoner.»
«Jeg ville ikke hatt noe imot å prøve denne en dag eller noe heller jeg.»
«Vi har vurdert tanken når vi skal være her på helger som dette. Da har du egentlig ikke noe å gjøre her, men vi kan egentlig ikke la deg være hjemme alene heller føler vi.»
«Jeg skal ikke protestere om dere vil stue meg vekk her da», sa hun lettere grøtete i stemmen.
«Fint», gliste han, «men nå er det middag», fortsatte han og ventet på at hun hadde kommet ut igjen, før han lukket.
På toppen slukket han lyset.
«Når noen sitter der, blir lyset slukket da og?» spurte hun og kjente det boblet i kroppen.
«Selvfølgelig. Hvorfor ikke?» spurte han forundret.
«Igjen ting», sa hun og fulgte etter ham videre opp.
Han førte henne rett til kjøkkenet, hvor han stoppet og så på henne. «Du blir her til jeg henter deg igjen. Finner jeg ut at du ikke er her når jeg kommer, sender jeg deg hjem.»
Hun så forskrekket på ham. Av alle trusler han kunne komme med, så hun ikke den muligheten. Det verste hun trodde kunne skje var at hun ble låst inne et sted, noe hun ikke hadde sett på som en stor trussel.
«Jeg lover», sa hun og bøyde hodet lett.
Richard løste henne opp, før han så bort på Emily som satt i en stol rette ved siden av. «Ser du henne gå, gi meg beskjed.»
«Sir», sa hun og gliste. «Jeg tror ikke det blir et problem», sa hun og så på holdningen til Christina. «Jeg tror du muligens har funnet en trussel som virkelig fungerer», fortsatte hun og gliste.
«Kanskje», svarte han og gikk.
«Slapp av», sa Emily lett i det han hadde gått. «Det er ikke noe verre for deg enn for alle de andre som er her.»
«Jeg vet», svarte hun og kjente hun helst ville onanere, men ikke her. «Jeg hadde bare håpet og ha litt mer frihet nå som det er et spesial treff.»
«Det kan godt henne du kan ha, men ikke ved å stikke av.»
Christina så skarpt på henne.
«Amelie fortalte lattermildt hva du hadde gjort.»
«Hun gjorde det ja», sukket hun.
«Se det på den lyse siden. De er ikke sinte på deg.»
«Jeg vet», sa hun og så seg om hva som var til middag. En eller annen suppe så det ut som.
«Jeg begynner å skjønne litt mer nå, men helt ærlig. Hadde dette vært hvem som helst andre hadde du vært tuppet ut.»
Christina kastet et kjapt blikk på henne og blunket. «Det vet jeg også, men selv om jeg digger å være her, er det mitt forhold til Amelie og Richard som kommer til å være det viktigste for meg på sikt og jeg kommer aldri til å gjøre noe som jeg vet de ikke vil akseptere på en eller annen måte.»
Emily så på henne et øyeblikk. «Jeg håper ikke du bommer.»
«I verste fall blir det en måned bakbundet hvor jeg må tilbe dem hver dag. Jeg kan leve med det også om det er det som skal til.» Hun smilte varm til henne. «Jeg skal ikke provosere, men jeg kan ikke love jeg ikke mistolker en gang. I så fall kommer jeg til å legge meg fullstendig flat og oppriktig aldri gjøre noe sånt igjen.»
«Flott, for jeg begynner virkelig å like deg», svarte Emily og nikket innover. «Få deg litt mat. Den er faktisk god.»
«Snakkes», sa hun og gikk for å forsyne seg.
Det var først en time senere som Amelie kom for å hente henne. Hun satt da på gulvet og småskravlet med Emily.
«Der er du», sa hun og kikket ned på Christina som øyeblikkelig reiste seg opp og la hendene på ryggen. «Du fikk en grei omvisning?»
«Ja, det er en del interessante rom dere har der», sa hun og gliste.
«Godt du liker dem, for da kommer du nok til å stifte mer bekjentskap med dem senere. Greit å kunne stue deg bort når vi trenger å hjelpe til slik som her.»
«Jeg kan godt hjelpe til selv jeg», svarte hun fornøyd.
Amelie stoppet og så på henne med et påtatt smil. «Du har ikke skjønt det du?» sa hun litt rolig.
«Skjønt hva?» spurte hun litt forbauset. Det var ikke denne responsen hun forventet.
«Det er ikke deg som er fokus her. Det er Richard og meg. Får ikke vi en døyt igjen på en eller annen måte med å låne deg bort eller la deg holde på med noe, er det mye enklere for oss å låse deg inn. Dessuten, er vi opptatt med andre, er det mindre å tenke på om vi ikke må stadig følge med på hvor du er.»
Ordene og konsekvensen av dem slo inn i Christina der hun så for seg hvordan hun måtte tilbringe timer og dager festet til en vegg eller noe annet mens de var opptatt med sitt.
«Jeg skjønner», sa hun og kjente hun igjen ville onanert, men fikk det ikke til.
«Men hvis du liker tanken, kan vi godt få til noe lignende hjemme. Vi har en gammel pumpebrønn som vi kan utstyre litt for et slikt formål. Ville du likt det?»
Hun pustet tungt. «Ja, frue.»
«Da skal jeg snakke med Richard om det.»
«Takk, frue», svarte Christina og fulgte etter henne der hun gikk.
«Men snakker om å få noe igjen. Det kommer en kun for i kveld som gjerne ville ta deg litt mer i øyensyn. Og selv om vi ikke direkte får noe igjen for denne konkret, kan det være positivt på sikt.»
«Hvem da?»
«Det kan du finne ut», sa hun og åpnet en dør.
Bortsett fra at det var i første etasje, så det først ut som et helt vanlig soverom med to bur inntil veggen. I det hun kom inn, så hun også at det var et stort kors opp langs den ene veggen og godt med fester både i tak, vegger og gulv.
Amelie fulgte blikket hennes. «Det blir ikke så veldig spennende som sådan», sa hun og låste opp sjaklene igjen. «Du kan legge deg på senga.»
Christina satte rumpa på kanten og akte seg inn. «I full X?» spurte hun nesten som om det var en konklusjon.
«Korrekt», svarte hun og hjalp til med å feste henne.
Hendene ble festet rett i senga omtrent ut 45 grader fra kroppen i hver sin retning. De ville hun ikke kunne røre på i det hele tatt. Beina derimot ble festet i en vaier med litt slakk. Hun klarte nesten å få dem sammen, men hun merket også at hun kunne få dem bakover slik at hvem enn som kom, kunne knulle henne uten å løse henne opp. Etter dette fikk hun en stor gag tredd inn i munnen som ble festet slik at hun ikke ville klare å skyve den ut uansett hvor kreativ hun var.
«Jeg kommer og henter deg en gang etter at han er ferdig», sa hun og så ned på henne. «Kos deg», sa hun og gikk.
Ja, kos meg, tenke Christina der hun så etter henne. I det samme det smalt i døra, kikket hun opp i taket og noen minutter senere hadde hun sovnet.
Fortumlet kikket hun rundt seg da hun skjønte det var noen i rommet. Ryggmargsrefleksen tilsa at hun skulle trekke sammen beina, men det var først da hun merket hun ikke fikk til det, hvor hun virkelig våknet.
Ved siden av sengen sto James og så på henne. Bak ham igjen sto Nora naken, bakbundet og med en stor rød ball i munn. Det begynte å gå opp for henne hva som kom til å skje der hun så krøllet seg sensuelt og presset frem brystet. En ting var at han kom til å knulle henne, noe hun antok han hadde måttet be meget pent om, men at han hadde tatt med seg Nora for hun skal få se alt som skjedde var nesten mer festlig. Hun gliste, men det syns ikke på grunn av ballen i munnen.
«Vakker», sa han og rev seg løs fra synet av den nydelige kvinnen som lå og krøllet seg innbydende på sengen. «Du skal få mitt fulle fokus bare jeg får plassert hun her.»
Han snudde seg og førte henne inn i det ene buret, før han satte seg på huk og så tilbake på det trassige blikket. «Sitt rolig. Du har vært med på dette før», hvisket han. «Jeg vet du ikke har noe til overs for henne, men jeg må se om jeg finner ut av hva alle snakker om», sa han før han reiste seg rolig og snudde seg mot Christina der han begynte å kle av seg.
Da han var naken, satt han seg ned på sengen og begynte å styrke henne rolig over kroppen. Først ned langs siden, før ferden gikk innom brystene som han befølte. Myke og glatte, men ikke uten respons der brystvorten vokste under fingrene hans.
Hun lå helt rolig og bare kjente på berøringen. Ikke kunne hun gjøre noe, men hun ville heller ikke. Rolig ventet hun på at han skulle være mer intim og hun ble ikke skuffet. Ganske snart gled hånden ned til skrittet hvor den forsvant inn blant leppene hennes og hun kastet hodet bakover i det hun trakk inn det hun klarte av luft.
Han bare gliste der han så på henne. Så vakker, men også så klar. Han rullet seg rundt og la seg over henne. «Jeg vet ikke hvordan de fant deg, men om en ser bort fra oppførselen din, har dine mestre vært virkelig heldige.»
Uten å kunne svare, bare kikket hun ham rett i øynene der hun kjente vekten av ham. Omtrent samtidig bøyde han seg ned og kysset henne på halsen. Først små enkle kyss, før han gikk mer intenst til verks og jobbet seg nedover kroppen hennes. Christina presset hodet bakover og hadde stønnet høyd hadde ikke kula i munnen gjort sitt.
Da han hadde suttet på brystene hennes en liten stund, trakk han seg litt opp og lot pikken gli inn i henne og hun forsøkte til beste evne å trekke beina bakover i et forsøk på å slippe han til så godt hun kunne.
«Du liker det ja», sa han og gliste.
Hun bare nikket, før hun igjen presset seg bakover. Det spilte rimelig liten rolle hvem som knullet henne da hun lå slik. Det var noe rått og deilig ved å bli tatt uten mulighet til å protestere. Å kjenne han forsynte seg uten at hun engang var spurt om det var greit.
Da han hadde holdt på en stund, trakk han seg ut, før han la seg ut på siden og lot fingeren begynne å leke i skrittet mens han suttet på brystene hennes. Hun hadde foretrukket at han brukte tunga, men det var ikke å forakte dette heller. Hun var godt på overtid med en orgasme i dag og akkurat her og nå spilte der liten rolle i hvilken form den kom.
Hun presset ryggen bakover og i det hun kjente det bygget seg opp den siste lille biten stoppet han helt. Først forsøkte hun å få til den siste følelsen selv, før hun innså hva han gjorde og med et fortvilet blikk så hun rett på det flirende fjeset.
«Slapp av. Du skal få ditt bare ikke akkurat nå», sa han og strakk seg rundt etter noe bak, mens hun lå og vred seg som en ål.
Like etter var han tilbake og gled over henne. Sakte gled han inn i henne igjen og la en liten ting på klitorisen hennes. «Jeg elsker å kjenne kvinnen få orgasme samtidig som jeg får det og denne vil hjelpe deg elegant opp når vi holder på», sa han med et lurt smil. «Er du så fantastisk som alle påstår vil dette bli himmelsk», fortsatte han og skrudde på det han hadde lagt ned mellom beina hennes.
Det var ikke noe vidunder maskin, men heller en litt flat vibrato som ikke ville være i veien for ham selv. Men det var fortsatt nok til at hun ved hjelp av følelsen av å kjenne ham gå inn og ut av henne, fikk orgasme like før han fikk det. Med noen kraftige jag i kroppen, presset han seg inn i henne.
Da han falt ned over henne, svettet de begge der han gled rolig ut ettersom pikken ble mindre. «Du var nydelig å knulle, men ikke så fantastisk som jeg hadde trodd», sa han og begynte å løse opp gagen hennes.
I det hun fikk munnen fri, bøyde hun seg frem og kysset hun ham lett på munnen. «Du har helt rett. Det var meget godt, men jeg har kjent bedre», sa hun freidig. «Men hvorfor trodde du jeg ville være så fantastisk?»
Han ble litt usikker. «Vel, jeg har hørt dem snakke om hvor betatt din frue er av deg, for ikke å snakke om Tom og Jonas.»
«Kjære deg», sa hun og smilte varmt til ham. «Da bør du lytte litt til hva de sier. Det er ikke kroppen min, ei heller å ha sex med meg de snakker om.»
«Hva snakker de om da?» spurte han forundret.
«Det må du høre med dem om, men bortsett fra min frue har de to andre kun knullet meg en gang hver og da var jeg så fastspent at jeg kunne ikke røre en muskel. Det var nok ikke noen spesiell opplevelse kan jeg tro.»
Han tenkte seg om, før det gikk opp for ham. «Det er psyken din de snakker om», sa han nesten sjokkert.
«Det kan være. Jeg har fått mange kommenterer på den.»
«Tviler ikke.» Han så mer granskende på henne. «Kyle var her sist helg.»
«Ja, men jeg ser ikke helt at jeg skal utlevere han på noen måte. Det som skjedde mellom oss, forblir mellom oss.»
«Så mye kunne jeg gjette meg, men jeg er nysgjerrig på en ting.»
«Ja?»
«Elsket du med ham.»
Hun så et øyeblikk på ham. «Elsket eller ble knullet?» spurte hun ertent. «Han knullet meg, mens jeg elsket med slavinnen hans etterpå.»
«Lilly?» sa han forbauset. «Men hvordan var han i sengen sammenlignet med meg? Jeg har hørt han er dyktig.»
«Er det en konkurranse?»
«Nei, bare litt nysgjerrighet.» Han begynte å irritere seg over at en slavinne ikke svarte han.
«Og hvis jeg svarer, hvordan ville du vite at jeg ikke løy for deg?»
Et glis gled over munnen hans. «Det er flere enn deg som har knullet begge», sa han lurt.
«Vel, da tenker jeg du har fått høre at du er bedre enn ham?»
«Det har hendt, men du var ikke veldig imponert, var du?»
«Det kan ha vært en tilfeldighet. Når det gjelder Kyle, er det et av de beste knullene jeg noensinne har kjent.»
James ble med en gang litt stiv i maska. «Sier du dette for å erte?»
«Hvorfor skulle jeg det?» spurte hun rolig. «Jeg ligger naken og bundet og har ingenting å vinne på at du blir sur på meg. Du spurte hvordan han var. Han var bedre. Men det betyr ikke at du ikke kan forsøke en gang til», sa hun og skjøt frem brystene en aning.
Han så på henne og begynte å glise. «Vær du sikker.»
«Flott. Vil du gjøre det for egen del eller for min del?»
«For din selvfølgelig, hvordan det?»
«Når det gjelder meg, så får jeg mest ut av det om du bruker meg vilt og hemningsløst når jeg er bundet. Tenk på deg selv og kun det. Hva vil du? Smakke på meg, kysse meg, knulle meg eller alt sammen? Gjør akkurat det du selv vil uten å bry deg om hva jeg måtte mene. Du kommer uansett ikke til å treffe.»
Han stirret alvorlig på henne et øyeblikk, før en smil gled opp rundt munnen hennes. «Fint, men da vil jeg ikke høre en eneste klage etterpå.»
«Ingen», sa hun og tok imot ham der han rullet over og begynte å kysse henne varmt og lidenskapelig.
Igjen ville hun helst kastet armene rundt ham, men hun forsøkte så godt hun kunne og gjengjelde kysset, der de raskt gikk videre til tungekyss. Berøringen av kroppene deres begynte å hisse dem opp igjen og snart trakk han seg nedover halsen hennes igjen, men intensjonen denne gangen var en helt annen. Fra buret ved veggen, kunne en høre en lyd som var mer en knurring, men ingen av dem brydde seg.
Da han endelig var ferdig, nesten en halvtime senere så hun utmattet ut på sengen og bare peste.
«Bedre?» spurte han der han selv lå på ryggen ved siden henne.
«Fantastisk», stønnet hun. «Nå kan du virkelig måle deg med ham.»
Han ristet på hodet. «Jeg skjønner det egentlig ikke. Det er sjeldent jeg har det så deilig.»
«Det er fordi du nå befridde deg fra å tankene om hva du burde gjøre og heller gjorde det du ville gjøre.» Hun la hodet inntil armen hans. «Det er ikke sikkert jeg ville vært like fornøyd om jeg hadde vært fri.»
«Kanskje ikke. Jeg har ikke nøklene så det får vi ikke prøvd denne gangen.» Han rullet seg ut av sengen og så på Nora som satt i buret og var enda mer muggen enn da hun kom. «Jeg får ta med meg henne og komme meg av gårde.»
Christina så etter dem og håpet det ikke gikk lang tid før Amelie kom og løste henne opp.
Sofie hadde sittet stille lenge, før hun igjen hørte det gikk i døra.
«Mat», hadde en kvinne sagt. Hun trodde det var hun som hadde tatt imot henne.
Hun hadde så kjent en tube eller noe bli ført inn i munnen.
«Dette er veldig enkelt. Det er lunket suppe. Du får kanskje litt mye på en gang, men du får selv sørge for å svelge.»
Sofie rakk ikke nikke en gang, før den første dosen kom. Etter litt harking hadde hun fått i seg det meste uten å søle.
«Vil du ha vann?» spurte stemmen.
Denne gangen nikket hun.
«Fint. Jeg heller forsiktig. Når du har fått nok, retter du opp hodet», sa Emily og trakk det bakover så munnen pekte rett opp.»
Sakte helte hun fra en flaske til Sofie hadde fått nok og rettet opp hodet.
«Går det bra?»
Igjen nikket hun.
«Jeg tar deg på toalettet om noen timer. Etter det er det ingen mulighet før neste morgen.»
Sofie hørte hun begynte å gå, før hun stoppet ved døren.
«Jeg tror de kommer snart. Du får det nok travelt noen timer.»
Bedre enn å sitte her uten noe, tenkte hun.
Og travelt hadde det blitt. Hun var blitt snudd rundt og tatt bakfra, lagt på ryggen og knullet forfra og knullet i munnen. Det hadde vært åtte personer på tre timer. Aldri to samtidig. Da siste gikk, lå hun ut på magen og kjente jorda mot brystene sine.
«Nå, angrer du?» spurte Emily bak henne.
Hun ristet på hodet.
«Vel, la oss komme oss på toalettet også får du noen timers søvn.»
Hun ble trukket opp og med gjennom noen dører, før hun ble plassert på et toalett. Etter å ha gjort sitt og blitt tørket, bar det tilbake til rommet.
«Du får gjøre det beste ut av det. Det er slik alle andre ligger også», sa hun da hun gikk.
Alle andre? Tenkte hun. Christina også? Hun visste hun hadde noe å snakke om da de kom hjem.
Da Christina endelig hadde blitt hentet, hadde hun blitt ført ned i kjelleren med en gang. I det de kom ned til buret, så hun at bortsett fra Sofie, var hun selv første og eneste der nede. I det Amelie åpnet buret, snudde Christina seg brått, gikk tett opp i ansiktet Amelie og kysset henne på munnen.
«Jeg elsker dere», sa hun og så henne alvorlig i øynene.
«Og vi elsker deg», sa Amelie og trakk henne helt inntil seg. «Hva er grunnen til at du måtte si det nå?»
«Jeg vet ikke», svarte hun og så litt ned. «Jeg tror det var Emily som kommenterte rundt mine spillopper.»
«Å, ikke bekymre deg. Du kan aldri gjøre noe som gjør at vi sender deg bort sånn uten videre. Vi kan kanskje bli irritert og sinte, men så lenge du i det minste gjør et forsøk på å etterkomme våre krav, vil det ikke være noe problem.» Hun kysset Christina varmt på munnen, før hun trakk seg litt bort og så henne i øynene. «Jeg tuller ikke når jeg sier at vi er blitt glade i deg og jeg tror at når vi står her om et år, så både kjenner vi hverandre mye bedre og vi vil være enda mer sammensveiset.»
«Takk», sa Christina og bøyde hodet ned.
Samtidig hørte de det gikk i døra. «Se her ja, her kommer det flere. Du får komme deg inn.»
Christina gikk på innsiden, før hun fikk øye på hvem som kom. «Du?» sa hun forbauset i det Robert kom med Tanja.
«Frue», sa hun og bøyde hodet for Amelie, før hun også gikk inn i buret hvor hun nå hadde Christinas fulle oppmerksomhet.
«Blir det underholdning?» spurte Robert lystig.
«Tvilsomt. De må presses til det», svarte Amelie og begynte å gå.
Tanja kom helt opp til Christina og la hodet i halskroken hennes. Her ventet hun til hun hørte døra smalt. «Du må ikke ha sånne utbrudd når det er mestere til stede», sa hun og kysset Christina lett på halsen.
«Joda, men jeg hadde ikke ventet det.»
«Jeg fikk en mail fra Richard om at du skulle hit, så da meldte jeg meg på.»
«Joda. Jeg er her i hovedsak på grunn av henne», sa hun og nikket mot Sofie.
«Hvem?» Tanja gikk opp til gitteret og fikk øye på kvinnen som lå bakbundet med maske. «Hvorfor er hun der og ikke her?»
«En lengere historie, men hun skal ikke vite noe om oss. Kun være tilgjengelig for å knulles.»
«Du verden, den historien vil jeg høre.»
«Greit, men ikke i dag. Du skal få den senere.»
Tanja trakk på skuldrene. «Fint, men hvor har du vært i dag. Da jeg hørte du skulle være her, så trodde jeg du skulle være med på å teste.»
Christina fortalte i korthet hva hun hadde opplevd, hvor Tanja gang på gang var sjokkert.
«Du gjorde hva?» sa hun sjokkert da hun var ferdig. «Korrigerte du James?»
«Vel, han ville vite han var blant de beste. Da måtte han jo endre litt på måten han var på.»
«Og dette hørte Nora?»
«Japp. Hun glodde ganske olmt på meg da han trakk henne med seg igjen.»
«Mille himmel. Jeg trodde du forsøkte å finne en forsonende tone med henne?»
«Ja, og det skal jeg, men om en herre ber meg om min mening, så får han den. Går alt bra, tester han dette på Nora og muligens får hun en bedre opplevelse også. Det skal bli spennende og høre reaksjonen henne.»
«Spennende …», gjentok Tanja og himlet med øynene. I det samme gikk det i døra. «Ok, skuespill. Du er en ydmyk slavinne», hvisket hun og så på Christina som løftet et øyebryn.
Christina gikk litt lenger inn og snudde seg. I det de kom frem til buret så hun at de hadde med seg begge to. Her stoppet dem fremfor dørene hvor Robert kastet et kjapt blikk inn og møtte blikket til Christina et lite sekund.
«Ok, her kommer dagens siste», sa bestemt og løste opp kvinnen. «Fanny, ned på alle fire og Michael, nå kan du få utløp og knulle henne som du ønsker.»
Rolig gled han ned bak henne, fortsatt bakbundet, fikk siktet inn pikken og gled rolig inn i henne. Her satte han gradvis opp tempoet, men fikk aldri det rå tempoet som Christina elsket da det gikk for ham. Om det var fordi det var på kommando eller fordi han var bakbundet, visste hun ikke, men hun var ikke imponert.
I det han hadde trukket seg ut, tok Robert et kraftig tak i armene til Fanny og trakk dem på ryggen med det resultat at hun falt fremover. Like etter heiste han henne opp og dyttet henne inn i kvinneburet.
Christina ignorerte henne fullstendig og gikk et skritt fremover. «Herre», sa hun mildt og fikk Roberts oppmerksomhet.
«Hva?» utbrøt han og møtte et gnistrende blikk.
«Kan jeg be herren så ydmykt om at han settes i buret ved siden av oss og ikke helt der borte?»
Han var tydelig litt i tvil og kikket opp på kameraet i enden av gangen. Like etter åpnet døren i naboburet seg.
«Ser ut som du fikk viljen din», sa han kort og førte ham inn buret før han låste bak ham.
«Takk, herre», sa hun og ventet til han gikk.
«Hva faen var det?» freste Tanja lavmeldt. «Hva var det siste jeg sa til deg? Og hvorfor bare åpnet den døren seg? Hvordan fikk du til det?»
Christina bare smilte til Tanja. «En ting av gangen», sa hun rolig og snudde seg så hun så på de to andre. «Hvorfor er dere her i dag?» spurte hun rolig.
Fanny kastet et blikk på Michael som bare så i gulvet, før hun forsiktig gløttet på denne kvinnen som så ut som en slavinne, men absolutt ikke oppførte seg som en. «For å testes om vi passer i klubben», sa hun forsiktig og så i gulvet.
Christina nikket som om hun tok det innover seg. «Dere er her for tredje gang?»
«Ja», svarte hun.
«Vel, hadde dere ikke passet, hadde dere blitt lempet ut for lenge siden. Grunnen til at dere er her i dag er en helt annen. Dere er her for å bli stresset til det ytterste. Få det meste slengt etter dere slik at når de virkelige treffene kommer, så får dere en god opplevelse.»
«Så, vi har klart det», sa Michael forsiktig.
«Jeg kan ikke garantere noe, men jeg vet de ikke ville brukt tid på dere for tredje gang om ikke de følte dere var riktige for klubben. Første gang er test, de to andre er å gi dere mest mulig rare opplevelser i kontrollerte omgivelser slik at dere ikke sitter sjokkert igjen når det starter for alvor og det er ti stykker, som alle vil fortelle deg en ting eller to, i burene her.» Hun nikket mot gangen. «Det som skjedde der, kan jeg garantere ikke kommer til å skje så lenge jeg er i nærheten. Sånn skal det ikke være, og det kommer ikke til å være slik.»
Fanny hadde fått igjen litt mot. «Hvem er du egentlig?»
Christina gliste. «Jeg er glad du spør, men kanskje Tanja kan svare på det», sa hun og så lurt på henne.
«Takk, bland meg opp i dette.»
«Du er alt på dypt vann», fnøs Christina. «La oss alle sette oss ned, også kan du fortelle med dine ord hva jeg er.»
«Vel», sa Tanja der hun gled ned langs veggen slik at også Michael kunne være nærme dem. «Urokråke, er vel et godt ord», sukket hun.
Christina bare gliste og satt og hørte på Tanja fortalte om første gang hun hadde møtt henne og etter hvert om det første fulle treffet.
«Så», sa Michael i det Tanja var ferdig. «Du er en form for på passer?»
Hun trakk litt på skuldrene. «Jeg skal forsøke å fange opp når folk ikke har det bra, det medfører at jeg ikke er helt som alle andre her, men jeg kan love deg en ting. Om du etteraper noe av det jeg tillater meg, vil du ikke kunne sitte på en måned. Om du skal ha noen forbilder for hvordan du skal oppføre deg, se til andre.»
«Og det er veldig viktig», skjøt Tanja inn. «Vi er mange som undres over hvorfor hun fortsatt er her og får holde på som hun gjør. Hadde hvem som helst andre enn henne snakket på den måten til en mester, hadde pisken være sekunder unna om de så hadde vært dypt i en middag.»
«Men, på tide å få litt søvn. Ikke de beste sengene her», sa Chistina og glodde olmt på det harde jordgulvet, «men det er det vi har.»
«Ja?» sa Richard oppe fra kontrollrommet. «Noen som er forbauset?»
«Nei, men du tok en risiko der», sa Jonas.
«Egentlig ikke», kom det fra Amelie som sto oppetter veggen. «Hun skjønner mer enn andre slavinner og vi lar oss lure av det. Hun er veldig tro til hva klubben ønsker. Du vil aldri få et stygt ord fra henne om klubben, men heller ikke et uærlig ord. Hun vil fortelle deg at, ja det er tøft til tider, men dersom du liker det du får servert, vil det være veldig mye godt også.»
Jonas nikket og så bort på Anna. «Og hva mener du?»
«Jeg tror Amelie har rett. Jeg hører det på hvordan hun presenterer det for dem og jeg syns det er greit de kjenner til hennes rolle før de kommer på første treff.» Hun så bort på Richard. «Kan vi få henne der hver gang noen er der for tredje gang? Om ikke dere kan, så kan sikkert noen andre ta ansvaret for henne når hun er her. Jeg stiller gladelig opp.»
Richard trakk på skuldrene. «Fint for meg. Men om det skulle skje at noen andre skal ha henne, må de være meget innforstått med psyken hennes.»
«Det sier seg selv», svarte Anna.
Selv om hun nå hadde opplevd det noen ganger, klarte ikke Christina og venne seg til det harde gulvet. Ikke bare var det hardt, men blåste du godt nok, sprutet det jord. Det hjalp heller ikke at det hadde kommet folk som var ganske høylytte inn for å ha seg med Sofie et par ganger i løpet av natta.
Da endelig det begynte å nærme seg morgen, så Tanja slitent på henne. «Hvem er egentlig den andre der borte?»
«Det er Sofie», svarte Christina med et gjesp. «En venninne som får en litt sær avtale.»
«Frilans?»
«Ikke som deg. Det kan en ikke ta risikoen på. Da ville snart hele verden visst om denne klubben.»
«Å. Hva skal hun gjøre da?»
«Være en knulledukke. Dels for guttene, dels for personalet.»
«Kødder du?»
Christina bare ristet lett på hodet.
Omtrent samtidig kom lyset på. «Ok, unge dame. Opp og hopp», sa Amelie der hun kom klakkende bortover på skoene sine.
Christina vred seg rundt mot den kjente stemmen og begynte å karre seg opp. «Kommer du? Hvorfor ikke Emily?»
«Hun er opptatt med andre ting», sa hun nikket mot Sofie som nå ble hjulpet borte i korridoren.
«Skjønner», sa hun og kom bort til døra som Amelie nå holdt åpen, men sperret med sin egen kropp. Christina stoppet og så rolig på henne.
«Kan jeg stole på at du gjør akkurat det du får beskjed om de neste timene?»
«Selvfølgelig», svarte Christina og kysset henne lett på hånden som holdt døren.
«Ta med deg Tanja opp og få dere stelt før dere går og spiser. Etter det går dere begge opp på rommet og venter på en av oss.»
«Det skal vi gjøre. Jeg lover. Ikke noe sprell denne gangen», sa Christina og bøyde hodet lett.
«Fint.» Hun så på Tanja. «Du hørte? Du følger henne som om det er en frue du følger. Forstått?»
«Ja, frue», sa hun med bøyd hodet.
«Godt.» Hun tok tak i hodet til Christina og vendte det rundt. «Ikke skuff», hvisket hun.
«Jeg lover», svarte Christina oppriktig.
Hun nikket og låste opp hendene hennes, før hun fikk en nøkkel i hånden. «Den er til hengelåsen hennes. Du kan åpne den når dere skal stelle dere og spise, men ellers skal hun ha hendene låst på ryggen.»
«Den er grei. Hvor lang tid har vi på oss?»
«Det vanlige. Vær på rommet senest om tre timer», sa hun og gikk.
De ventet til hun hadde forsvunnet. «Jeg tror jeg må slutte å la meg overraske», hvisket Tanja rett bak Christina.
«Ikke dumt», svarte hun tørt. «Kom. Vi har en jobb å gjøre.»
«Det er liksom ikke det samme», sa Tanja da de endelig kom på rommet.
«Skal ikke være uenig der», svarte Christina og gikk bort til et maleri hun begynte å studere nærmere. «Hva tror du skjer i dag?»
«I dag? Etter det du snakket med dem om i går, blir de nok sendt hjem, og oss etter dem.»
«Neppe.»
«Og hva gjør deg liksom så sikker?»
«Da hadde de stoppet meg ganske fort, eller antagelig ikke satt meg ned der i første omgang.»
«Men du er jo en løs kanon», sa Tanja oppgitt.
«Det er hun», sa Richard i det han kom inn i rommet. «Men for øyeblikket er det greit», sa han og blunket til Tanja som bøyd hodet kjapt, før han så på Christina. «Du skaffer deg selv jobb da.»
«Å?» sa hun forundret og kikket på ham.
«Nå vil de ha deg her hver gang det er tredje gang for noen.» Han så bort på Tanja. «Deg også. De digget måten du fortalte om Christina.»
«Herre?» sa hun og så skrekkslagen på ham.
«Jeg har ikke fortalt om overvåkingen», sa Christina tørt.
«Har du ikke?» spurte han forbauset. «Vel, da lærte du det», sa han og gliste til Tanja. «Vi satt fire stykker fra styret og fulgte med.»
«Herre», pep hun der hun bøyde hodet og så rett i gulvet.
«Men ikke si noe til noen andre. Det er greit vi har litt fordel.»
«Hadde», sa Christina. «Det kommer til å lekke ut slik dere snakker om det.»
«Vi får se», sa han og blunket lurt til henne, før han gikk bort til Tanja og begynte å beføle kroppen hennes.
Christina sto og så på og selv om hun på en måte syns det var greit at han forsynte seg, gikk det plutselig opp for henne at det må ha vært noe slikt Lilly også følte da hun sto og hørte sin herre hadde seg med henne selv. Med et lurt glis, så hun Tanja fikk større og større problemer med å stå.
«Er du fornøyd slik du har det», hvisket han i øret hennes der hun slet med å stå oppreist.
«Herre?» spurte hun fortvilet og visste ikke hva han ville der hun forsøkte å ikke la det gå for seg selv.
«Vil du ha det slik du har det eller gå litt videre? Ikke så lang som en med fast herre, men kanskje noe nærmere.»
Hun kikket fortvilet opp på Christina som trakk på skuldrene. «Jeg aner ikke hva han snakker om», sa hun rolig.
«Det går for meg, herre», nesten gråt hun der hun kjente hvordan hånden hans lekte i skrittet.
«Ikke før du har svart meg», sa han bestemt.
«Nei, herre», svarte hun og forsøkte å forstå hva han egentlig spurte om.
«Det vil skje endringer om ikke lenge. Vil du være med på dem eller du fornøyd slik du har det?»
«Herre, jeg vil være med», skrek hun og kastet hodet bakover der det gikk for henne, før hun sank sammen.
«Du er slem», sa Christina flatt og så på vraket som lå og svettet på gulvet.
«Pøh.»
«Hva har dere i tankene?»
«Din rolle kommer til å endres og du kommer til å trenge henne mer enn du aner. Hun får fra nå kun være på de treffene vi er på og da skal hun være vår slavinne slik du er.»
«Slik jeg er?» spurte hun og løftet et øyebryn.
«Slik du kunne vært om du var som henne», sa han og korrigerte seg selv. Rolig flyttet han blikket bort på Tanja. «Er det klart?»
«Ja, herre», svarte hun og karret seg opp og kysset han på foten. «Jeg vil være deres slavinne på treffene», sa hun og kjente det løsnet i henne. Hun hadde tenkt mye på dette og det var så deilig at det ble bestemt for henne. At de tok henne til seg uten at hun tok avgjørelsen selv.
«Godt. Jeg får deg registrert om.»
«Herre?» sa hun og så forbauset opp.
«Du får fortsatt betalt, men blir registrert som vår slavinne. Ikke frilans.»
«Selvfølgelig, herre», sa hun.
«Det blir også noen endringer til, men det kommer vi tilbake til. De to andre klarer seg fint noen timer uten dere», fortsatte han og begynte å kle av seg, før han løste hendene til Tanja. «Nå kan dere komme her og gi meg en runde jeg sent vil glemme.»
«Selvfølgelig, herre», sa Tanja og kom omtrent som en hengiven hund.
Christina på sin side, krabbet opp i sengen fra siden og gled over ham mens hun begynte å kysse ham kjærlig. «Jeg elsker deg», hvisket hun mellom kyssene.
«Og jeg deg», svarte han og så henne dypt i øynene. «Jeg vil du skal sette deg over meg slik at jeg kan få smake på deg.»
«Det vil være en sann glede», svarte hun og krabbet over ham, før hun rettet seg opp og begynte å kjærtegne sine egne bryster samtidig som hun så ned på Tanja som nå hadde fylt munnen med pikken hans.
Skulle hun dele ham med henne? tenkte hun der hun kjente tunga hans leke med skrittet hennes, før det gikk opp for henne. Hun delte ham med Amelie, ville det være forskjellig? Kanskje, kanskje ikke. Hun begynte å vri deg der hun bøyde seg frem og lot tunga hjelpe til på den delen av pikken Tanja ikke fikk i munnen. Liggende dels på siden mens hun bygget seg opp i skrittet, møttes blikket deres et lite øyeblikk og hun visste der og da at hun ville aldri være truet.
Om et var det eller kun tungen som vippet henne over vet hun ikke, men like etter skylte den første orgasmen over henne. Hun tvang seg selv til å ligge stille og kjenne han fortsatt slikket henne selv om hun hadde fått sitt og han visste det. Han ville smake, hadde han sagt. Da var det ikke hennes valg å gå vekk bare fordi hun hadde fått en liten orgasme.
Hun kjente han endret måten han slikket på og plutselig gikk det opp for henne at han nå virkelig smakte på henne. Det er litt som en vinsmaker som først lukter på vinen, så tar noen små prøvesmaker og lar vinen rulle i munnen, før han har funnet en favoritt og setter seg til å nytte den. Han hadde hisset henne til orgasme og nå lå han og smakte på henne, drakk av henne der hun var klissvåt. Med en dypere og dypere følelse av ren pur nytelse både i kjønn og sjel, satte hun seg gradvis opp igjen for at det skulle renne enda mer ut av henne. Veske hun nå visste han ikke fikk nok av.
Blandet i følelser og tanker, stoppet etter hvert verden å eksistere for henne. Hun visste hun var hans beger, et beger han nøt å drikke av, nøt å sutte på. Hun kastet hodet bakover og hylte ut i det den neste orgasmen traff henne. Ute av stand til å skjønne hva som skjedde, segnet hun om og falt ned, hvor hun ble liggende på magen å pese.
Tanja hadde forbauset sett opp og så han puttet låsen på hendene hennes igjen. «Herre?» spurte hun litt forsiktig.
«Hun fikk bare litt mye. Hun kan ligge der mens vi elsker skikkelig», sa han og trakk henne oppover før han rullet henne over. «Neste gang blir det deg som ligger slik», gliste han og lot pikken gli inn i henne.
De hadde holdt på lenge. Mye lenger enn det tok Christina og komme seg igjen, men da hun hadde skjønt hva som skjedde, kjente hun bare en ren glede i å gløtte bort på dem der de red hverandre gjennom den ene orgasmen etter den andre. Da det endelig ble stille, smilte hun bare til dem.
«Du var fantastisk herre», hvisket hun og lukket øynene der hun akte seg bort i armen hans.
«Det var du og», svarte han og kysset henne på panna.
En liten stund lå hun bare slik, før hun gløttet bort på Tanja som lå musestille halvveis over brystet hans på den andre siden. «Du koste deg, skjønte jeg.»
Hun rødmet og så ned. «Det er forskjell på å knulle og elske», sa hun stille.
«Og dette var det siste», hvisket Christina.
Hun bare nikket rolig og kjente hun endelig hadde gjort et riktig valg.
«Og det unner jeg deg», fortsatte hun og kysset Richard på kinnet. «Jeg sa til Amelie en gang at det skulle mer enn en mann til å slå meg ut. Jeg trekker det tilbake og tar gjerne en sånn omgang en gang til.»
De ble liggende litt til, før Tanja fikk hendene festet igjen og de gikk ned. På vei ned, møtte de Amelie som kom tuslende barbeint i en morgenkåpe.
«Nå, vært og lekt litt?» spurte Richard
«Ja, men han har en lang vei å gå. Selv de to er langt bedre enn han. Og du?»
«Vi ble enig om en del småting og koste oss litt.»
«Dere ble det ja», sa hun og tok hånden under haka til Tanja og løftet den. «Tror du at du klarer det?»
«Ja, frue», sa hun og kjente seg liten der hun hadde all kontroll over henne.
«God», sa hun og kysset henne lett på munnen. «Jeg gleder meg», sa hun og tuslet videre.
«Vel, Emily vil gi dere litt å spise, før hun kommer bort til meg med dere.»
Etter dette roet ting seg betraktelig for dem begge. Richard og Amelie byttet på å hjelpe til på de nye, mens Tanja og Christina var sammen med den andre.
Det var først ut på dagen etter de kom hjem. Etter middag, som Christina hadde måtte innta bakbundet i buret, ble hun ført ut i stua hvor de andre sto.
«Vi har snakket litt sammen», sa Richard og så på henne. «Og vi skal komme med et forslag. Kom her», sa han og de tre gikk ned i underetasjen og inn i vaskerommet.
Her var det en dør i veggen som hun hadde trodd bare gikk inn i et lite kott, men som viste seg å gå ned en bratt trapp. Den førte omtrent to etasjer ned, før de kom inn i et veldig lite rom. Dersom de hadde lagt henne ut flatt, ville de akkurat kunne feste henne med bein og armer sprikende i alle retninger. Det var litt kjølig, kjente hun og i taket var det en enslig kald lampe som lyste.
«Dette var opprinnelig et brønnrom, men det ble fylt inn da vi gikk over til det offentlige systemet. Basert på det du sa i går, kunne vi tenke å foreslå at vi innreder dette med varme, et tregulv som er litt bedre å stå og sitte på også lager vi litt festeanordninger her. Et sett hvor du må stå med beina sprikende, og et hvor du kan sitte.»
Han så på henne og kunne høre pusten hennes bli grovere.
«Vil vi ha fred, setter vi deg her nede på ubestemt tid. Det eneste du vil oppleve er Emily som kommer og gir deg vann og mat. Når du ikke er her, vil du ikke bli bundet i det hele tatt og da deler vi alle sengen om natten. Unntaket er hvis det skjer noe spesielt som krever det.»
Hun nikket og kjente det brant i skrittet.
«Og bare for å si det slik, blir du får masete, risikerer du å ende her noen dager.»
«Ja, det vil jeg være med på», sa hun og nikket.
«Fint. Det vil ta litt tid å gjøre det klart og sikkert. Jeg må ha inn noen alarmer og sensorer her nede før jeg tør la deg være alene.»
«Jeg gleder meg», sa hun og kysset dem begge på kinnet.
«Fint. Vi fortsetter som vi har gjort frem til dette er klart.»
Hun bare gliste der hun fulgte dem opp igjen og kjente hun kunne ikke vente til dette var klart.
BDSM Noveller 
Legg igjen en kommentar