Historien starter med Zenith Ltd – Invitasjon
BORGEN I
Dagene hadde gått fort på en måte, men samtidig tregt. Noe av det deiligste hun hadde vært med på var da de skulle sove. Nå hadde hun hendene fri og lå mellom dem. På en måte ganske utenkelig, men samtidig var hun kommandert til det og digget det hemningsløst.
Kvelden før de skulle av gårde hadde hun først klint med Richard, før Amelie hadde kommet opp i og blandet seg. Før hun visste ordet av det hadde de hatt en fullverdig trekant hvor alle på en måte var likestilte. I det de endelig slo seg til ro og hun krabbet inntil ryggen til Amelie kjente hun for første gang at hun visste hun hadde gjort et riktig valg.
«Takk», hadde hun hvisket, men hun trodde Amelie hadde sovnet på det tidspunktet.
Den fredagen hadde vært rimelig stressende til de kom seg av gårde. Emily hadde tydelig sine oppgaver og halvparten av dem hadde hun tidvis lempet over på Christina som også hadde fått klare instrukser om hva hun skulle gjøre med kroppen. De to andre hadde kommet like mellom lunsj og middag, og på det tidspunktet hadde stressnivået gått enda ett hakk opp og hvor hun mer eller mindre resignerte til hun satt bakbundet i baksetet på den store Audi-en.
Den var kraftig med sota ruter, men hun var overbevist om at om noen så i rette vinkelen i et lyskryss, ville de fint se henne der hun satt med en stor sølvkule i munnen som delte de knallrøde leppene perfekt på midten. Hun kunne vel se for seg bedre måter å bli transportert på, men hun ble kåt om ikke annet.
Da de kom frem, parkerte de på en større plass på utsiden, hvor Emily hoppet ut og forsvant. Christina fant senere ut at det var for å finne en tralle. Like etter kom Richard og åpnet døren og løste henne fra sikkerhetsselen.
«Ubehagelig å stå her?» spurte Amelie der hun danderte håret hennes og børstet kjapt over henne.
Christina bare ristet på hodet. Hun tenkte som så at om noen skulle se dem, ville Amelie ha et større forklaringsproblem enn hun selv ville ha.
«Fint», sa hun. «Da går vi inn. Vi skal først opp på rommet, før vi skal møte de andre om en halvtime.»
De gikk inn med bestemte skritt. Først Amelie og Richard, før Christina gikk like bestemt bak med blikket rett frem og en nøytral mine. Selv om hun ikke rørte hodet, fulgte hun litt med og fikk med seg en og annen som fulgte med der de gikk. Hun håpet hun gikk riktig nok slik at de to andre ville være fornøyd, for som hun forbauset oppdaget, det betydde noe for henne at de var det.
Borgen, som de kalte det, var egentlig bare en mengde hus kledd opp som om de var en borg. De var satt opp slik at fra utsiden, så det ut som en borgmur, og selv om de var i stein, var det ikke mye borg følelse der de gikk over plassen og bort til et større i enden. Dette var på to etasjer og Christina mistenkte det var en kjeller her også. Oppe på rommet fikk hun beskjed om å stille seg ved døren mens Emily pakket ut og de to andre tok en siste titt i speilet. Da de var fornøyde, kom Amelie bort til henne.
«Jeg syns du er rålekker med den ballen der.»
Christina bare så avmålt på henne. Hun var ikke like imponert over hvor praktisk den var. Richard kikket kjapt på telefonen.
«Jeg tror vi kan gå bort nå.»
«Er vi ikke litt tidlig?»
«Nei da. Tom sendte akkurat en melding om at alle var der.»
«Flott», svarte Amelie. «Kom», sa hun og gikk ut døra.
Christina fulgte igjen på der de gikk ned trappa og ut på utsiden, før de beveget seg mot et litt større og lengre bygg som lå på det som måtte kalles innsiden av borgen. I det samme de kom inn, gikk de rett opp en trapp. Har var det en stor korridor med store dører inn til begge sider. De gikk rett mot den første og rett inn.
I det samme de kom inn, så Christina dette var et møterom av noe slag. Langs det store bordet satt det nå åtte menn og kvinner og kikket nøytralt bort på henne. Richard og Amelie gikk til hver sin stol og satte seg, mens hun sto igjen på utstilling.
«Hun er lekker om ikke annet», sa en.
«Og har en fin holdning», sa en annen.
Christina sto bare og så nøytralt rett frem. Det var ikke noe poeng å gjemme seg eller gremmes. Dessuten visste hun de forventet henne naken og da var det helt greit. De så det de så og antagelig tok det de ville på et senere tidspunkt.
«Kan du fjerne ballen», sukket en tredje litt oppgitt.
Amelie reiste seg, kneppet den opp og blunket til henne, før hun satte seg ned igjen.
«Velkommen. Jeg regner med disse to har satt deg inn i hva vi forventer», sa tredjemann.
«I grove trekk, ja», sa hun og lot blikket gli sakte bort på ham.
«Fint. La meg gjenta det så alle hører det. Vi har sett behovet for å ha en slave eller slavinne som er villig til å leve rollen, men som også er i stand til å si ifra om det trengs. En som ikke nødvendigvis bryr seg om etikette, men som er fullt kapabel til å fyre seg opp om det er noe galt.»
«Med all respekt, herre», sa hun med samme nøytrale minen. «Målet mitt vil alltid være å se ting før det kommer så langt. Har noen problemer, så oppstår det ikke der og da, men har en forhistorie. Det er ikke sikkert jeg ser det med en gang, men det skal aldri være nødvendig å fyre seg opp om andre kan oppføre seg.»
«Jeg liker holdningen din, men du har vår fulle tillatelse til å gjøre hva enn du føler er nødvendig. Alle som kommer på et treff, vil bli informert om hvem du er og hvilke rettigheter du har.»
«Vi har en del regler her», sa en kvinne og så strengt på henne. «Og har jeg skjønt dine mestre korrekt, har de ikke vært nøye med å lære deg dem.»
«Det er nok en korrekt observasjon, frue», sa hun nøytralt.
«Vel, ettersom du er en slavinne, kommer vil til å kreve en del av deg her. Spesielt med hensyn på oppførsel og etikette.»
«Vi skal ta oss av det», sa Amelie rolig. «Det viktigste var å se hvordan hun var ganske uhøvlet og etter det har vi ikke hatt tid til å gjøre så mye før vi står her i dag.»
«Det skal vel ikke så mye til å innprente litt respekt.»
«Jeg tror du vil skjønne at det ikke fungerer for henne. Hun gjør det hun har bestemt seg for, ikke hva du har bestemt.»
Det lynte fra øynene hennes. «Greit», sa hun og så illsint tilbake på Christina. «Et minimum er at du titulerer mestere korrekt mens du er her.»
«Selvfølgelig, frue», svarte hun med et smil.
«Det var det viktigste her nå», sa Richard og nikket til henne. «Du finner Emily på utsiden. Hun vil ta deg med opp til rommet hvor du kan vente til vi kommer.»
«Lar du henne bare gå?» spurte en annen forvirret.
«Skal du få tillitt, må du vise tillitt. Jeg stoler helt og holdent på at hun gjør det hun får beskjed om.»
«Men sa ikke noen akkurat at hun ikke brydde seg så mye?» spurte han og kikket seg rundt.
«I dette tilfellet, vil hun gjøre som vi sier», sa Richard i det Christina trakk døra etter seg.
Ja, i dette tilfellet ville hun, men hun så frem til å utforske stedet litt mer på egenhånd. Helst uten å være bundet. Hun ruslet rolig ned trappa og ut i den deilige sommersola og ganske korrekt, her sto Emily og ventet.
«Og hvordan gikk det?» spurte Emily der hun gikk side om side med henne tilbake.
«Akkurat som forventet. En ga meg fullmakt til å denge en mester om det var behov, mens en annen var ganske klar på at jeg måtte oppføre meg som en slavinne og nesten flådde meg på stedet.»
«Og brydde du deg om det?»
«Nope. Men hun var ganske klar på at jeg skulle titulere riktig da. Får forsøke å huske det.»
«Ja, og i den sammenhengen skal jeg tituleres madame.»
Christina så skrått bort på henne for å se om hun fleipet. «Den kan nok sitte langt inne», svarte hun og gikk inn hoveddøra.
«Prøv i det minste», sukket Emily. «Om ikke for din del, så for alle rundt deg.»
«Ja, madame», svarte Christina og kjente det skulle bli hardt etter hvert.
Hun hadde fått armene fri og lå og døset i sengen da de kom tilbake. Litt fortumlet, reiste hun seg opp og så Amelie kom først.
«På med sjaklene litt kjapt kjære», sa hun og holdt døra opp for neste mann.
Det var omtrent da hun smekket de fast på ryggen, hun så det var en til med dem. Hun kjente ham igjen fra møtet. Han hadde sittet rolig og nikket når ting ble sagt.
«Dette er Tom», sa Richard i det de kom inn. «Han ville gjerne ha deg litt på tomanns hånd og jeg tror ikke det var for å snakke med deg», gliste han.
Christina trippet bort mot Tom. «Ja, herre», sa hun og kikket oppfordrende på ham.
«Hun kan være enn munnfull, har jeg hørt.»
«Ikke om du er snill, herre», sa hun og strøk seg oppetter ham.
«Bruk pisk om ikke gjør som du ber om. Hardt. Meget hardt», svarte Amelie tørt. «Hun liker det.» Hun tok bestemt rundt haka på Christina og vred henne så hun så henne i øynene. «Ikke sant?»
«Ja, kjære», svarte hun før hun så litt overrasket ut. «Frue mente jeg.»
Amelie himlet med øynene. «Som sagt. Hardt. Lykke til og kos dere.»
De gikk ned trappa, hvor hun trippet ved siden av ham.
«Du behøver ikke gjøre deg til», sa han med et lurt smil i det døra lukket seg bak dem. «Jeg så noen av videoene fra sist helg.»
«Så jeg har blitt en filmstjerne, herre?»
«Ikke helt, men den var veldig informativ i å forstå psyken din og forberede oss på hva som treffer oss.»
«Er det så ille?» spurte hun litt forbauset.
Han trakk litt på skuldrene og åpnet en dør inn til et litt intimt rom i det de kom ned i kjelleren. «Jeg håper det ikke, men det har vært episoder. Ikke noe katastrofalt, men hadde vi forstått det litt før, hadde vi kanskje hatt det bedre alle sammen, men nok om det. Hvor skal vi begynne?», spurte han og kikket rundt seg.
Hun så seg rundt hun også. Det var ikke et stort rom, men typisk ett hvor to, tre par kunne utfolde seg litt uten å snuble i hverandre. Han førte henne bort til en benk som tydelig var laget for å spenne fast noen på ryggen uten å behøve å løse dem opp når de var bakbundet. Den var som en litt kraftig turnkrakk, men helt og holdent i rødt og sort. Omtrent en fjerdedel opp mot den ene enden var den delt i to og hadde en femten centimeter bred sprekk som gikk helt til gulvet.
Da hun ble ført bakover på denne, førte han armene ned lang denne og festet dem i bunn. Resultatet var at hun lå på ryggen med armene i praksis nitti grader ut bakover. Det var ikke behagelig, men hun klagde ikke der hun hadde begynt å hisse seg opp.
«Jeg må si jeg er litt spent på deg», sa han der han festet en reim rundt livet, før han trakk beina opp og bakover så hun lå fullstendig blottet. «Amelie var helt over seg av godord etter det første treffet du var på.»
«Var hun?» datt det forbauset ut av Christina.
«Jeg tror du traff noe hos henne som hun hadde savnet», sa han og kjente på de myke brystene hennes. «Men Margreth hadde rett. Dressur har de ikke fått på deg.»
Hun skjønte hva han siktet til. «Herre, jeg tror aldri de vil få det. Jeg tenner ikke på å bøye meg, men å bli tatt uten mulighet til å protestere derimot.» Hun dyttet brystene litt opp.
Han hadde flyttet seg nedover og lot en finger skli ned og skille kjønnsleppene hennes. «Hvorfor sa du ja til å bli slavinnen deres da?» spurte han og så på henne der hun begynte å vri seg alt.
«Fordi jeg tror de kan gi meg så mye annet», sa hun og stønnet.
«Som?» spurte han og lot to fingre gli inn i henne.
«Det er litt vanskelig å beskrive.» Hun trakk pusten tungt alt, «men jeg er deres slavinne på mine premisser, ikke deres og det tenner meg ganske brutalt.»
«Og det var det?»
«Nei, herre», svarte hun og presset hodet bakover. Å være låst fast slik var en del av det, men det var ikke det viktigste.
«Vil du ikke fortelle det?»
«Det kan jeg godt, men jeg tror ikke du vil forstå.»
«Forsøk.»
Hun vred seg rundt og så på ham et øyeblikk. «Kjærlighet», sa hun kort.
Han smilte lurt til henne. «Jeg tror jeg ville kalt det forelskelse.»
«Forelsket er hva jeg er nå, herre», sa hun rolig. «Kjærlighet er det jeg vet de vil gi meg på sikt. Det er måten de snakket på, måten de er på. Jeg vet jeg kommer til å elske dem mer enn noe annet på denne jord, men jeg er ikke der enda. Jeg må lære å kjenne dem bedre.»
Han så litt forbauset på henne. «Du er bevist hva du vil.»
«Igjen tar du feil, herre. Jeg er bevist hva jeg er, ikke hva jeg vil. Jeg er kanskje ung, men jeg har rukket å svi meg og jeg har hatt tid til å reflektere over det som har skjedd. Det var rimelig overraskende og bli trukket med i dette, men jeg skjønte fort at dette var ekte. Det var ikke noe jeg ville, men da jeg innså hva det var, skjønte jeg at dette var noe jeg ikke kunne si nei til. Ikke fordi jeg hadde et ønske om å bli en slavinne, men fordi jeg vet jeg innerst inne er en så lenge premissene er riktige.»
Han nikket forståelses fullt. «Jeg begynner å forstå Amelie sin begeistring for deg. Du vil få det tøft med noen av mesterne til de også innser hva du er.»
«Jeg er ikke bekymret, herre», svarte hun, «men du var ikke her for å skravle syns jeg du sa.»
«Det var Richard som sa det, men du har rett. Nå vil jeg smake på deg og jeg vil du skal holde kjeft», sa han og kysset henne lett på beinet og måtte kikke ned på henne der hun ikke svarte, før han innså hva hun holdt på meg. «Fantastisk», sa han tørt og begynte å konsentrere seg om skrittet hennes.
Hun var også ferdig med å snakke. Interessant, men dette var langt bedre. Sakte presset hun hodet bakover der hun kjente hvordan han begynte å leke med tungen i skrittet hennes. Fullstendig låst fast og ute av stand til å gjøre noe som helst motstand der han forsynte seg. En ting var det som han gjorde, men tankene hennes raste også og det gjorde det bare så mye bedre.
Rask hadde hun bygget seg opp og hun så frem til den første deilige orgasmen skulle ri henne, da han stoppet. Litt forvirret vred hun på hodet. «Nei», klynket hun. «La meg få den.»
«Titulering», sa han og hentet frem en litt bred og flat redskap som han rappet over rumpeballene hennes.
Hun klynket. «Ja, herre», stønnet hun og presset munnen igjen. Var det slik dette kom til å bli, tenkte hun og gliste innvendig.
«Du må gi noe for å få noe», sa han og kom opp ved siden av henne.
Så kroppen min er ikke nok? Tenkte hun og åpnet munnen der han puttet pikken opp mot leppene hennes. Hun kjente hvordan han gled sakte inn og ut av munnen, mens hun gjorde sitt beste for å suge ham. Sakte ble hun bevist hvilken situasjon hun var i. Hun kunne ikke gjøre noe for å hindre han i å forsyne seg av henne og hun var helt og holdent i hans fysiske makt. Kroppen ble varm og yr av tanken og hun håpet han ville holde på lenge.
Mens hun lå der helt i drømmeland og bare nøt situasjonen, merket hun at han trakk seg tilbake. Litt fortumlet åpnet hun øynene og så han gikk bak henne igjen. Med pikken siktet inn på skrittet hennes, var hun fast bestemt på at denne skulle hun ikke gå glipp av. Rolig lukket hun øynene og stønnet høyt da han kom inn i henne.
Han gikk rolig inn og ut. Han visste hun nøt det også, men på en måte var hun bare nok et hull å putte pikken i. Et av de penere hullene, måtte han medgi. Og et villig et. Hun var ikke første som hadde blitt festet på denne måten, men hun var den første, så langt han husket, som så ut til å virkelig like det. Nå var det ikke slik at han ikke unte dem å ha det deilig. De måtte få nok til å ville bli, men mentalt sett mente han at hun nå hadde fått nok og at han kunne konsentrere seg om seg selv.
Sakte satte han opp tempoet og lot den nydelige stramme fitta, som nå var helt åpen for ham, sluke pikken hans på en måte som bare var vidunderlig. Med et stadig høyere tempo dasket han stadig hardere inn i henne så det knaket i bukken til han kjente himmel og jord smeltet sammen og han med et stort stønn presset seg inn i henne og tømte seg.
Sakte kom han til seg selv og blunket. «Oj, det var deilig», sa han og så hun lå med hodet ut til siden og peste. «Vel, du får slikke den ren.»
«Med glede, herre», sa hun og tok pikken hans i munnen, hvor hun begynte å sutte på den og kjente hvordan hun fikk tak i det lille som var igjen av sæden hans.
Omtrent samtidig åpnet døren seg. «Ah», sa Tom og gliste. «Jeg etterlot visst noe», sa han og nikket mot fitta til Christina.
«Ikke noe problem. Sam fikser det», sa han og sendte henne bort. «Rens opp», sa han rolig.
«Ja, herre», svarte hun og fikk fanget sæden som gled ned langs rumpesprekken, før hun klistret seg til fitta hennes som en sugekopp.
Christina bare stønnet, mens Jonas kom opp og strøk henne over kroppen. «Hva tror du?» spurte han som om hun ikke var der.
«En utrolig deilig kvinne, både utvendig og innvendig.»
«Ikke uenig, men det var ikke det jeg tenkte på.»
«Jeg tror det er riktig, men vi kan få litt støy på treffene.»
«Heller det enn mye bråk etterpå.»
Tom bare nikket. «Du får kose deg», sa han og gikk mot døra. «Bare la henne ligge. Jeg er tilbake litt senere.»
Jonas kikket ned på henne, før han trakk frem en liten rundt trepinne. Den var ti centimeter lang og to i diameter. «Gap opp», sa han, før han la den på tvers inn i munnen hennes. «Jeg har skjønt du utfører kun ordre fordi du ser fornuften i dem eller fordi noen straffer deg så hardt at du ikke har noe valg.» Hun bare skulte tilbake på ham. «Akkurat nå skal du forsøke noe nytt», fortsatte han flatt. «Du skal ha denne i munnen fordi jeg som din herre gir beskjed om det.» Han stirret ned på henne for å se om han fikk en reaksjon. «Jeg kunne stroppet fast en gag isteden, men jeg finner det interessant å se hvor lenge en kvinne klarer å holde den selv, før de gir opp.»
Christina skjønte ikke helt poenget med det. Den var ikke behagelig, men ikke direkte ubehagelig heller. Hun hadde foretrukket en skikkelig stram gag om det var poenget. I det Sam anså seg ferdig og trakk seg vekk, gikk det opp for henne hva som var i ferd med å skje. Borte fra et skap hadde han plukket frem en stor pisk som han smalt en gang med i lufta. Da ble den pinnen litt mer interessant, tenkte hun.
«Jeg fikk veldig godt med meg hva som skjedde i forhold til Alex og Jack. Det var mange som ikke helt skjønte hva som skjedde da.»
Hun bare kikket nøytralt bort på ham. Start å slå, tenkte hun med et sukk.
«Du kan nå spytte ut pinnen og hyle, kjefte på meg eller noe annet, men du klarer ikke det samtidig som du har pinnen i munnen», sa han og gliste. «Da begynner vi.»
Christina kastet et lite blikk bort på Sam som satt på gulvet med bøyd hodet, men ikke mer enn at øynene klarte å møte Christina sine. Christina blunket omtrent samtidig som første slag traff.
Hun presset hodet bakover samtidig som hun slapp ut et kraftig stønn. Det var ikke snille slag og hun visste de kom til å syns i lang tid. Men det gode var at hun hadde ingen mulighet til å komme seg vekk. Med mindre hun hylte til ham og han hørte på henne, kunne han slå så mye han bare ville.
Det smalt igjen og hun kjente smerten bre seg utover. Hun tviholdt på pinnen. Den var faktisk litt morsom den. Så lenge hun hadde kontroll ville hun også klare å holde på den, men i det hun mistet den, ville hun også vise at det gikk for langt.
Nytt slag og hun kjente tårene presset på. Han var ikke snill. På en side skulle hun ønske han hadde bestemt seg for et gitt antall. Da behøvde hun ikke ha noen forhåpning om å slippe før og hun kunne tryglet og bedt. Eller, det kunne hun ikke, tenkte hun. Disse ville fort kunnet stoppet tidligere.
Nok en gang smalt det. Hun fikk diskutere det med Amelie en kveld de satt rolig sammen.
Nytt slag. Eller kanskje Richard. Hun var fortsatt litt usikker på hvor hun hadde ham. Var hun bare en knulledokke, eller var det noe mer på samme måte som hun begynte å føle med Amelie.
Det smalt over rumpa igjen. Den måtte begynne å bli ganske rød, tenkte hun og kikket kort bort på ham.
«Gjør det ikke vondt?» spurte han litt oppgitt.
Hun bare så på ham med pinnen på tvers, men klarte ikke holde tilbake et glis. Med et sukk nappet han den ut og så spørrende på henne.
«Jo, herre. Det svir noe inn i hampen.»
«Bortsett fra de første slagene så du ikke ut til å bry deg nevneverdig?»
«Beklager, herre. Jeg ble litt distrahert.»
«Distrahert?» Utbrøt han litt mer høyrøstet. «Denne skal distrahere deg», sa han og veivet med pisken. «Hva kan ha distrahert deg mer enn det?»
«Mine mestre», sa hun og følte seg ferdig med diskusjonen.
Han ble stående og studere henne, før han rolig nikket der et glis bredde seg over ansiktet hans.
«Jeg tror ikke jeg kommer til å bli klok på deg med det første, men samme det. Du er garantert deilig å knulle også», sa han og gikk bak henne.
Det er deilig å bli knullet også, tenkte hun der hun la hodet ut på siden og smilte bredt til Sam i det han gled inn i henne. Snart måtte hun slippe blikket og lå bare og nøt det som skjedde. Det ble ikke noen ny orgasme på henne, men det var nydelig likevel. Da han endelig trakk seg ut, fikk Sam igjen beskjed om å rense henne.
«Du får ligge her til Tom kommer», sa han og gikk med Sam på slep.
Det å ligge var ikke det verste, men måten hun lå på var slitsom på armene. Hun måtte høre med de to andre om de kunne trene litt på å sette henne slik for at det ikke skulle være så ille neste gang
Hun ble ikke liggende lenge, før døren igjen åpnet seg.
«Se her ja», sa Richard i det han kom inn. «Oj, hvem av dem var dette», sa han og strøk henne forsiktig over rumpa.
«Jonas, herre, men det er ikke så ille.»
«Vel, det ser ille ut.» Han reiste seg opp og smilte lurt til henne. «Det er en meget god grunn til at vi kun har kjøpt bukser eller skjørt til deg som minst rekker ned til knærne.»
«Joda. Jeg ser den», sa hun rolig. «Hva skjer nå? Innom for å se at alt var greit, eller skal du prøve eiendelen din?»
Han gliste tilbake til henne. «Ingen av delene. Eller, jeg skal garantert knulle deg i kveld, men ikke her. Han begynte å løse henne opp. Jeg snakket med Tom og sa at du nok var min for i kveld. Vi har ikke hatt tid nok til å bli kjent, så jeg tenkte vi kunne sette oss opp i en litt privat krok på toppen av tårnet og bli litt mer kjent.»
«Å ja, herre. Det vil jeg», sa hun og genuint lyste opp.
I det samme de gikk ut, så hun Emily var på vei inn med skurebøtte. Akkurat, tenkte Christina for seg selv. En ting var å komme opp av kjelleren, men de måtte bort i andre enden av det bygget de var i nå for å komme til det som ble kalt tårnet. Det var et lite rundt steintårn i det ene hjørnet, som gikk opp en etasje høyere enn selve bygget.
«Se her ja», sa en kvinne som hun så vidt kjente igjen fra møtet. «Utrolig fremtoning på henne», sa hun og nikket anerkjennende. «Ta godt vare på henne. Hun kan gi dere glede i mange, mange år fremover.»
«Vi har tenkt til det, men det er to for en tango.»
Hun lo hjertelig. «Tre i deres tilfelle», sa hun og la en hånd på skuldra til Christina og så henne rett i øynene. «Pass på dem og gi dem tid.»
«Ta det med ro, frue. Jeg føler alt dette er riktig.»
«Godt. Dere får kose dere», sa hun og spankulerte videre.
«Er alle sammen på den måten?» sa hun da de startet på trappa opp til tårnet.
«Langt fra. Hun er en av dem som foreslo å få tak i en som deg i første omgang. Janicke heter hun. Veldig hyggelig dame helt til hun vil ha deg mellom beina.»
Christina flirte, men de gikk i stillhet til de kom opp på taket. Her kom dem opp en liten luke i gulvet og opp på noe som så ut som et lite leke basseng uten vann. Det var helt klart at dette var kun laget for pynt. Rekkverket var alt for lavt og så sikkert riktig ut fra bakke nivå, men herfra så det veldig farlig ut. Plassen var ikke mer enn fire, fem meter i diameter. I midten var det lagt ut noen skinnfeller som hun skjønte måtte ha vært vanskelig å drasse opp og bortenfor der sto en liten isboks med mineralvann.
I det samme Richard hadde kommet opp bak henne, hadde armene blitt løst opp og hun snudde seg rolig rundt, la dem rundt halsen hans og kysset han varmt på munnen. Han gjengjeldte gesten og la hendene rundt henne. En rundt skuldra med et godt tak rundt halsen hennes, og en andre godt ned på rumpa som trakk henne til seg.
Etter å ha stått slik en liten stund, trakk de seg litt fra hverandre og hun ble stående og kikke lurt på ham «Du er rimelig deilig, herre», sa hun og gliste.
«Du er ikke så verst selv heller», sa han tørt. «La oss legge oss litt ned.»
Her ble de liggende og skravle. Litt om forventninger til hverandre, litt om hva fremtiden hadde i vente, litt om hva hun kunne gjøre på dagtid, men de fortalte også historier fra sine tidligere liv.
Etter hvert begynte de igjen å kline, før de elsket i godt over en time. Hun holdt akkurat på å ri ham, da luka plutselig åpnet seg og Amelie stakk hodet opp. Med et glis, kom hun opp, kastet klærne og krøp opp i til dem.
Christina som fortsatt gled sakte opp og ned på pikken hans, lente seg mot henne der hun kom og kysset henne varmt på munnen samtidig som hun kjente hånden til Amelie gled ned i skrittet.
«Frue», sa hun og nesten hikstet, der hun driftet av gårde samtidig som Richard satte opp tempoet.
Omtrent et halvt minutt senere, kastet hun hodet bakover mens hun hev etter pusten i det hun kjente Richard også fikk sitt. Igjen. Utmattet ramlet hun ned over ham, samtidig som hun strakk seg etter Amelie.
«Dere har hatt det godt skjønner jeg.»
«Fantastisk», sa Christina og kysset Richard på kinnet. «Dere er begge utrolige og jeg er så glad jeg kan være en del av det.»
«Vi er også glad du er en del av det», sa Richard og så på Amelie med et smil. «Vi har blitt litt bedre kjent», sa han rolig.
«Det er flott, men nå er det noen andre du skal bli kjent med. Du kan gi meg en omgang også er det ned i burene hvor alle skal samles i kveld. Jeg vil du skal introdusere deg selv for dem og si med egne ord hvem du er, og hva du er.»
«Selvfølgelig, frue», svarte hun og la seg over brystene hennes, der hun begynte å varme henne opp.
En halvtime senere var de på vei ned trappene. Igjen hadde hun fått armene festet på ryggen med beskjed om at de kom til å bli der til i morgen. De måtte over i et annet bygg for å komme til det som var burene.
Det var et nyere bygg som både hadde rom for servering, men også rom med sofaseksjoner. Alt forsøkt å legges til før middelalderen uten at det ødela alt av komfort. Nede i kjelleren var burene, og akkurat som godset var det sprinkler som tatt ut av en western film som vegger. Noen av rommene var større, noen var mindre, men i motsetning fra godset var alle like dype. De gikk forbi noen små, før de kom til to store rom. En på hver side av korridoren. I den ene satt det alt fem kvinner og på andre siden fire menn.
«Det ser ut som dette er sistemann», sa Amelie til en vakt som satt der dovent i en stol.
Han gløttet opp på henne. «Ser sånn ut ja», sa han og reiste seg og åpnet inn til kvinnene.
Christina ble ført inn, men så sultent bort på andre siden. Hun hadde ikke hatt noe imot å bli straffet med å bli puttet der.
«Glem det», sa Amelie nesten som hun kunne lese tankene hennes. «Og det er ikke deg, det er dem», sa hun flatt.
Christina flyttet øynene bort på henne og gliste. «Frue, det er alltid lov å drømme litt», sa hun og blunket.
«Tøs», sa Amelie tørt og ristet på hodet. «Lykke til kjære», sa hun og gikk.
Christina så etter henne, før hun snudde seg og kikket inn på de andre. Like ved siden av seg, fikk hun øye på Tanja. «Næmmen, er du her og da?» sa hun og gled ned lang veggen.
«Det sier du?» sa Tanja og kikket forundret på henne. «Des mer jeg tenkte på det etter sist gang, des mer overbevist var jeg at jeg ikke kom til å se deg igjen.»
«Tja. Jeg tror de fikk akkurat det de så etter.»
«Hvordan da?»
«Du skal straks få vite», sa hun og så bort på Sam. «Smakte det godt?»
Hun trakk på skuldrene. «Har kjent verre.»
«Du burde prøve deg på Hollywood. De skrøt av skuespiller talentet ditt.»
«Beklager. Men det var like mye Tanja», svarte hun og så i gulvet.
Christina flyttet blikket. «Lyst til å utdype.»
«Jeg ble fortalt rollen Sam skulle spille.»
«Og?»
«De kommer ikke på natten.»
«Det ante meg», svarte hun. «Vel, det var morsomt.»
«Ingen sure miner?» spurte Sam forbauset.
«Ingen», svarte hun kort.
«Du stilte opp for meg selv om det var falskt», sa hun og bøyde hodet.
Christina trakk på skuldrene. «Jeg fikk pikk og to mestere på kjøpet», sa hun og gliste, før hun snudde seg og så ut mot gangen. «Unnskyld meg», sa hun og reiste seg opp og gikk bort til døra. «Herre, kan du åpne et øyeblikk», fortsatte hun rolig.
Tanja så forbauset på henne der vakten kom bort, åpnet døren og trakk seg unna igjen.
Christina nikket lett, før hun gikk ut og stilte seg midt i korridoren. Først gikk blikket tilbake til buret hun var kommet ut av, før hun lot det gli over til det andre hvor mennene satt. «Mine slaver og slavinner, dere er alle i en meget privilegert situasjon», begynte hun og lot blikket veksle mellom sidene. «Dere er slaver av de mest innflytelsesrike i denne klubben. Slaver av de som bestemmer og som kanskje virkelig vet hva det betyr å ha ansvar for en annen person.»
«Det er dessverre ikke alle som er i den situasjonen. Noen klarer seg fint, andre sliter, men vil ikke gi slipp. De ser mye godt, mye deilig, men de opplever ting de ikke skal behøve å oppleve. Jeg oppfordrer hver og en av dere å se litt ekstra rundt dere. Se om den som sitter ved siden av dere har det godt. Har dere en mistanke om at det ikke er som det skal, så gå til en mester og hvisk mitt navn, for mitt navn er Christina og jeg er her for å hjelpe. Jeg er som dere, men samtidig ikke.»
Hun gikk bort til det andre buret og kikket inn på de som satt der storøyd og kikket opp på henne.
«Jeg har mulighet til å gjøre en forskjell. Til å bli hørt.» Hun gikk ut til midten igjen. «Som dere sikkert vil merke, har jeg et litt annet forhold til det å være slavinne. Det er ikke alltid like heldig for rumpa, men det er sånn jeg er. Mesterne har hentet meg inn nettopp av den grunn også får vi se hvor lenge de syns det er morsomt, men inntil da er jeg her for alle. Hver og en av dere kan komme, enten det gjelder dere selv eller en annen.»
Hun snudde seg mot vakten og nikket. Han kom rolig bort, åpnet burdet igjen og gikk etter å ha låst henne inne.
«Hø», sa Tanja. «Gikk han?»
Christina lente seg ut. «Han gjorde visst det», sa hun og kikket over på det andre buret. «Noen spørsmål?» sa hun litt mer høylytt.
Det gikk en halvtime med en del frem og tilbake, før døra åpnet seg og Amelie kom spankulerende inn. Tanja dyttet i Christina som så forvirret bort til hun fikk øye på henne. I det samme, fikk hun karret seg opp og gikk bort til døra samtidig som Amelie kom frem.
«Frue?» hvisket hun.
«Jeg fikk med meg hva du sa. Jeg er så glad vi valgte deg», sa hun og strøk henne på kinnet gjennom sprinklene.
«Tusen takk, frue. Det varmer å høre du si det.»
Amelie slapp henne og gikk ut i midten av rommet. «Dere hørte alle hva hun sa. Hvert eneste ord er korrekt, bortsett fra det om at det er morsomt. Det er ikke morsomt i det hele tatt, det er alvorlig. Hun er her for dere og har alle mesternes velsignelse til å gjøre det hun gjør. Bruk henne når dere trenger, og som hun sier. Hvis noen har behov for å snakke med henne på tomannshånd, vil dere få muligheten. Hvisk hennes navn til en mester og dere vil få snakke med henne.»
Hun snudde seg og så på Christina igjen. «Du gjør meg stolt», sa hun så alle hørte det og gikk.
Christina sto og så etter henne og kjente en klump i halsen. Hun ville så utrolig mye mer kaste seg om halsen hennes enn å stå i dette buret akkurat nå. Med et sukk, gled hun ned på gulvet ved siden av Tanja igjen i det døra lukket seg.
«Det forklarer en del», sa Tanja og kikket lystig på Christina.
«Det gjør vel det», svarte hun og la hodet bakover og lukket øynene.
«Noe galt?» spurte Tanja.
«Ja. Jeg er her og ikke i fanget hennes.»
«Såpas. Jeg trodde du akkurat hadde blitt slavinnen deres.»
«Jo da, men hun trekker meg opp som ingen andre har gjort før.»
Det gikk i døra og vakten kom inn igjen. Han gikk rolig opp til gitteret til kvinnene og Christina kikket spørrende opp på ham.
«Respekt», sa han og nikket til henne.
«Takk, herre», svarte hun.
Han gikk tilbake og satte seg.
Det hadde fort roet seg, men Christina hadde ikke fått sover så godt. I hovedsak skyltes det at hun ikke klarte å sove på et hardt gulv med armene bakbundet. Hun så poenget med å bli trykket ned og føle seg liten, men antok det hadde vært mye bedre med bløtt underlag og armene fri ettersom det ville gjøre henne mye mer opplagt dagen etter.
Med et gjesp tvang hun seg opp da lyset ble tent. Inn kom Emily som raskt fikk vakten til å åpne døra til rommet de lå i og gjettet dem ut. Det var tydelig at dette var rutine og Christina hang seg på bakerst og smilte lurt til Emily da hun passerte.
De ble ført over til andre enden av låven hvor de alle fikk løst opp hendene, før de ble låst inne på et medium stort bad.
«Dere har halvannen time», sa hun i det hun gikk.
Det var også satt frem litt mat og ganske raskt var alle i gang med morgenstellet. Christina småskravlet litt med noen av dem, men det ble ganske raskt klart for henne at alle disse tok dette rimelig seriøst og hun bestemte seg for å legge litt flid i arbeidet selv.
Halvannen time ble de alle hentet, bakbundet og ført ut på plassen. Her satt allerede mennene og de ble kommandert ned på kne på den lille plenen. Her ble de sittende til en etter en ble hentet av sine mestre. Til slutt var det bare Christina og Tanja igjen.
«Og hvem henter deg?» hvisket Christina.
Tanja kastet et blikk på Emily som ikke så ut til å ense dem. «Tilfeldig.»
«Og om ingen kommer?»
«Da blir det tilbake i buret en periode.»
«Så!», smalt det fra Emily og Christina bare gliste.
Like etter kom Richard ut på plassen. «Dere kan begge følge med meg», sa han og gikk igjen.
Tanja var som en springfjær og oppe på beina nesten før Christina hadde skjønt hva som skjedde, men hun var ikke veldig sen å be og med to lange skritt var hun i hælene på henne der de små hastet etter Richard.
De gikk ikke inn i noen av husene, men rundt og ned på baksiden av der mesterne sov. Her oppdaget Christina at det gikk en liten elv som fortsatt var innenfor det som måtte omtales som yttergrensen for borgen. Fortsatt godt skjermet, men likevel åpent og spennende.
«Gjør det deg noe å være her?» spurte Richard i det de kom ned til en liten brygge i tre.
«Absolutt ikke.»
Tanja sendte henne et skrått blikk. Hvorfor spørre og hvorfor i all verden fikk hun lov til å holde på uten titulering.
«Godt.»
Han snudde seg mot Tanja og la hånden ned i skrittet hennes og begynte forsiktig å masere henne. Uten å si noe som helst ble de stående slik litt mens Tanja tydelig ble rødere i ansiktet og tyngre i pusten.
«Du liker deg her?» spurte han rolig.
«Ja, herre.»
«Du er på mange av arrangementene?»
«Ja, herre. Jeg setter meg opp på alle som er, men blir ikke alltid innkalt.»
«Men det ønsker du?»
«Ja, herre.»
«Flott. Da skal jeg sørge for at du alltid kommer med når du setter deg opp.»
«Takk, herre», svarte hun og var begynt å bli virkelig tungpustet. «Herre, det går for meg snart.»
Richard trakk hånden til seg. «Det kan vi ikke ha noe av. Ikke med en finger.» Han så på Christina. «Slikk henne.»
Hun gliste. «Ja, herre», sa hun ertent og gled ned på kne fremfor Tanja som slapp ut en lite klynk i det hun kjente tungen hennes i skrittet.
Richard tok et kraftig tak i håret hennes og presset hodet bakover. «Er hun bedre enn sist?»
«Mye bedre herre», stotret hun ut og ristet der hun sto, før hun sakk litt sammen.
Christina hadde tatt poenget og reiste seg opp, før hun kysset Tanja lett på kinnet. Tanja på sin side hadde aldri være ute for en slik oppførsel av hverken en herre eller en slavinne. Hun lurte et øyeblikk på om det var avtalt da hun hørte en stemme bak seg.
«Du har nå fått et lite innblikk i hvor annerledes Christina er. Hun er fortsatt vår slavinne og jeg tar ikke fem øre for å banke dritten ut av henne om hun ikke lystrer, men jeg gidder heller ikke drive skuespill for skuespillets skyld. Gir det ikke henne noe og jeg ikke ser noe nytte av det, lar jeg det være som det er.»
«Jeg skjønner, frue», svarte Tanja med bøyd hodet der hun forsto det var henne hun snakket til.
«Det vil vise seg.» Hun gikk rundt kvinnen og tok tak i haken hennes og vred den fra den ene siden til den andre. «Du er veldig vakker du og. Du ville ikke hatt en fast herre?»
«Nei, frue», svarte hun litt forvirret. «Jeg trives slik jeg har det.»
Amelie slapp henne, gikk bort til en av flere strandstoler som sto der og satte deg. «Sett dere her begge to», sa hun og pekte på gulvet fremfor seg.
«Som du skjønte i går, Christina har en jobb her. Jeg ønsker dere skal bli bedre kjent og at du er hennes øyne og øre i forhold til de som ikke har faste mestere. Christina kommer til tider å være fullt opptatt på sin side enten hun vil eller ikke, og det vil ikke være alt hun får med seg. Det blir ikke noe annerledes enn slik det er, men som alle andre vil du kunne kreve å snakke med Christina når det måtte være.»
Tanja nikket. «Det gjør jeg gjerne, frue.»
«Godt. Dere skal få litt tid her i helga, men jeg ønsker også at dere bruker tid ut over det utenfor treffene også. Jobber du?»
«Ja, det er skift.»
«Da vil jeg du skal forsøke å sette av litt tid på dagtid som dere to bruker sammen. Christina kan fint komme til deg om det er enklest. Du kan fakturere klubben for all medgått tid.»
«Det er ikke nødvendig, frue. Å bli bedre kjent med Christina ser jeg kun som et privilegium.»
«Du fakturerer», sa Amelie iskaldt.
«Selvfølgelig, frue», svarte hun uten en bevegelse.
Christina begynte å skjønne hva som skjedde, men holdt kjeft. Dette kunne hun ta på bakrommet senere.
«Men nå noe annet», sa Richard som fortsatt sto bak dem. «Vi dro dere ikke med hit bare for at dere skulle bli venner.»
Han gikk litt ut på brygga hvor det var noen beleilige ringer som var festet i gulvet.
«Ned her med ryggen mot hverandre.»
De gjorde som de fikk beskjed om og hendene deres ble bundet sammen og strammet ned i den ene ringen. Etter dette ble beina festet ut til hver sin side slik at de spriket godt. Her kom han så med to store dildoer som ble startet og dirigert med litt hjelp opp i hver sin skjede. Da han var ferdig, satt han seg ned på huk fremfor Tanja.
«Sitter du godt?»
«Ja, herre.»
«Du har ikke noen innvendinger mot det som nå skjer?»
«Nei, herre. Jeg gjør det du ønsker», sa hun og bøyde hodet en aning.
«Fordi?»
«Fordi jeg er din slavinne, herre og har ikke noe valg annet enn å lystre.» Hun så rett i gulvet, men kjente et voldsomt behag i kroppen av at han halte der frem så tydelig.
Han nikket og gikk rundt på andre siden.
«Har du noen innvendinger?»
«Har jeg noe valg?» spurte Christina og så lurt på ham.
Richard kikket ned bak henne. «Ser ikke sånn ut, men du har ikke noe imot det.»
Hun så på ham et øyeblikk. «Nei, herre, jeg har ikke noe imot det.»
«Fordi?»
«Fordi jeg sitter svinebundet og venter på å bli brukt.»
Han bare ristet på hodet, før han strøk henne over kinnet. Han reiste seg rolig og så bort på Amelie.
«Hvilken side vil du begynne på?»
«Jeg tar Tanja jeg», sa hun og kastet det siste av klærne.
Like etter hadde Richard også fått av seg sine. Rolig gikk de inn fra hver sin side. Richard puttet pikken dypt inn i munnen til Christina, som slukte den grådig, mens Amelie førte skrittet opp til munnen til Tanja som på sin side la leppene om klitorisen hennes og begynte å beføle den med tunga si.
Samtidig som dette skjedde, bøyde de seg fremover og tok rundt hverandre der de begynte å kysse. Sakte lukket dem øynene og dels nøt hverandre, dels det som skjedde i skrittene deres.
«Gud, dette var godt», sa Amelie.
«Sikker på at vi ikke skal beholde begge?» spurte Richard og kjente hvordan Christina jobbet med pikken hans.
«Tullingen. Jeg tror vi får nok av dem her. Dessuten, det holder med en urokråke.»
Han stønnet høyt. «Du har nok rett. Bytte?»
«Kanskje det», sa hun og gliste.
De flyttet seg rundt og gikk tilbake til samme stilling, men motsatt kvinne i skrittet.
«Hun kan sakene sine hun her og», sa han og kysset Amelie varmt på munnen.
«Det er nesten så jeg er litt misunnelig», svarte hun og fikk en liten rykning i kroppen.
«På hva?» spurte han tungpustet og tok et godt tak i brystet hennes mens han kysset henne på halsen.
«På pikken din. Husk, jeg liker å smake på den jeg og.»
«Ta det med ro. Den er alltid tilgjengelig for deg.»
«Jeg vet», sa hun og beveget hodet bakover da det begynte for alvor å bygge seg opp.
Han tok hintet og begynte for alvor å gå inn og ut av munnen til Tanja før han presset seg inn samtidig som Amelie hikstet ut og kastet kraftig på kroppen. Da de begge hadde fått sitt, trakk dem seg litt vekk, før de møtes i en varm omfavnelse ved siden av dem.
Uten å ense de to som satt igjen, gikk dem hånd i hånd mens de kysset bort på plenen hvor de la seg ned og fortsatte og elske.
«Det der tar litt tid», hvisket Tanja.
«Helt fint. Jeg kommer ingen vei uansett», svarte Christina og så lykkelig bort på hvordan de kunne elske hverandre også selv om hun var til stede. Hun kjente det banket i hjertet der hun satte seg til rette og ventet.
«Du er ikke redd du utfordrer dem for mye?»
«Med hva?» spurte Christina forbauset.
«Holdningene dine. Du er ikke mye ydmyk når du svarer dem.»
Hun fnøs. «De var veldig klar over hva de fikk da de inviterte meg inn. Er de misfornøyd, får de rette på meg.»
«Og du vil gjøre som de sier da?»
«Kanskje. Men de vet dette. Jeg er her for dem, men ikke som nikkedukke. De får kroppen min som de vil, men ikke hodet.»
«Og kjærlighet.»
«Ja, og det var vel den store overraskelsen.» Hun så tilbake på dem der de nå bare lå i gresset og koste seg.
En time senere var de i gang igjen, denne gangen hadde de være mer løse, men fortsatt med armene solid på ryggen og det var mye mer på de to slavinnene denne gangen.
Da de endelig var ferdig, strakk Richard seg frem og fikk løst dem opp. «Ut i vannet med dere. Skyll dere godt.»
«Selvfølgelig, herre», sa Christina og tok tak i hånden til Tanja som bare kniste.
De småløp litt ned langs elven til de kom til et sted det var litt mindre steiner. Her vasset dem ut, før de satte seg ned og begynte å vaske hverandre.
«Følg meg og lat som det er naturlig», sa Christina og la armene rundt Tanja og trakk henne inntil seg og begynte å kysse.
«Jeg behøver ikke late som her», sa hun og lukket øynene og lot seg rive med.
Opp på brygga satt de to andre og fulgte med.
«Jeg er ikke forbauset», sa Amelie tørt da hun så hvordan de begynte.
«Ikke jeg heller», sa Richard og kjente penisen ble stiv igjen. «Lyst på en runde mens de holder på der?»
«Selvfølgelig», svarte hun. «Vil du ri eller bli ridd?» spurte hun erten og gled ut av stolen.
«Jeg kunne tenke meg å ri deg bakfra mens vi ser på de to andre.»
«Jeg er helt med på det», svarte hun og krabbet frem et par meter mens hun studerte de to andre som nå var helt omfavnet og hadde skrudd av resten av verden.
Ute i vannet stoppet plutselig Christina og så på de to andre oppe på brygga. Det var noe vakkert ved at hennes to mestere hadde seg mens de så på henne ha det gøy. Hun reiste seg rolig og trakk en litt forvirret Tanja opp i skrittet.
«Gi meg en kjapp en», sa hun bestemt.
Tanja skjønte ikke helt hva som skjedde, men visste de var tre mot en på et vis og trakk seg inn i skrittet hennes. Det gikk ikke lenge for noen av dem. Det at Christina fikk en kjapp en ute i vannet, gjorde bare de to på brygga enda mer kåte og selv om det ikke gikk for Amelie denne gangen, hadde hun stor glede av å kjenne Richard tømme seg i henne. Da han trakk seg ut, sank fremre delen av kroppen ned slik at det som var i skrittet skulle bli der.
Da Christina og Tanja kom opp igjen noen minutter senere, så Amelie opp på henne. «Du så sikkert hva som skjedde?»
«Ja, frue og det varmet så fantastisk å se», svarte Christina og gliste.
«Fint. Jeg har fortsatt sæden i meg og vil at du skal ta imot den. Vi kan ikke vel ikke la den gå til spille.»
«Selvfølgelig ikke», svarte hun og gliste mot Richard, før hun gled ned på gulvet og inn mellom beina hennes.
Her løftet Amelie seg rolig og Christina slurpet i seg absolutt alt etter hvert som det kom, før hun avsluttet med å gi Amelie en siste orgasme i denne omgangen. Etter dette fikk dem igjen festet armene.
«Det er en halvtime til lunsj. Tanja, kom og legg deg her til vi skal inn», sa Richard og klappet på fanget sitt.
«Ja, herre», svarte hun og kom krypende opp i fanget hans. Her rullet hun seg sammen og bare lukket øynene og kjente på varmen hans. Hun kunne skjønne Christina på en måte. Dette var to personer som hadde mye og gi og ikke bare ta.
Christina så et øyeblikk misunnelig på henne, før hun satte seg ned på kne vedsiden av Amelie og la hodet over på siden mot skrittet hennes.
«Jeg beklager», sa Amelie og la hånden hodet til Christina. «Jeg vil ikke klare å ha deg på fanget.»
«Jeg vet og det er helt greit», svarte hun. «La meg bare få sitt å kjenne på deg.»
«Selvfølgelig lille venn», svarte hun og la seg bakover. Det hadde gått rimelig i ett.
BDSM Noveller 
Legg igjen en kommentar