BDSM Noveller

BDSM Sunn Sikker Samtykkende


Zenith Ltd – Neste steg

Historien starter med Zenith Ltd – Invitasjon

NESTE STEG

«Jeg skulle likt og visst hvordan du klarte å ende opp her», sukket Emily første gangen hun var nede.
     «Ved å være snill pike», svarte Christina og flirte.
     Emily fnøs. «Vi får se hvordan du liker det når det har gått noen timer.»
     «Faktisk, så digger jeg det», svarte Christina. «Men alt med måte.»
     «Skjønte jeg på de to oppe, er de ikke noe mer rolig av å ha deg her.»
     «Å?»
     «Jeg tror de er litt for glade i deg. Skjønner jeg det riktig, har de gjort dette fordi de vet du digger det.»
     «Hvorfor spurte du da?» spurte hun litt forbauset der hun dinglet lett med armene.
     «Mest for å høre din versjon. Du får kose deg», sa hun og gikk. Igjen slukket lyset da hun kom opp.

De hadde sluppet henne litt ut på dagen etter. Da fikk hun først en lang og god dusj, før hun ble sendt i seng for å få seg litt søvn. Etter det flyttet hun seg ut i stua så fort maten var unnagjort, og la seg til ro på fanget til Richard.
     «Unge dame», sa Amelie litt strengt.
     «Jeg lytter», svarte hun uten å bevege på seg.
     «Det blir en del endringer fremover, men aller først. Jeg vet ikke om du har noen avtaler denne uka, men avlys dem i så fall. Vi vil du skal bruke all tid frem til helga på å summere opp det som du har oppdaget så langt. Gå gjerne innom kontoret og snok i filene der. Du har mer enn nok tilgang til å gjøre det. Ta noen telefoner og finn ut det siste du mangler. Lag en kort, men presis rapport som du fremfører. Styret vil ha din versjon av det som har skjedd og slik du har oppfattet det.»
     Det var da voldsomt, tenkte Christina og satte seg opp. «Jeg skal gjøre mitt beste», sa hun forsiktig.
     «Fint. Fra og med i dag, skal du ikke gå bakbundet her oppe med mindre vi har besøk eller vi skal ha det litt moro. Du vil skjønne hvorfor etter hvert. Du står også fri til å ikke være her inne på kvelden om du føler du har mer viktige ting å gjøre, men du får fortsatt ikke lov til å ha klær på når du går her inne.»
     «Ok», svarte hun og skjønte det lå noe mer bak.
     «Om nettene vil vi du ligger sammen med oss i sengen. Vi ønsker deg permanent der ettersom vi ikke tror du vil være like mye her med oss. Torsdag kommer Tanja for å trene litt på å gå og andre ting vi vil hun skal forholde seg til. Du står fri til å være til stede, men da vil det være hun som har fokuset. Hun vil overnatte i buret som vi har satt tilbake der det sto.»
     «Men akkurat nå, vil jeg du skal være med ut på soverommet. Jeg snakket litt med Anna og jeg tror ikke du har vist meg alt du har lært.»
     «Det er korrekt, men kun fordi vi ikke var her», svarte Christina og satte beina i gulvet.
     «Å?» hun så forbauset på henne.
     «Det var Richard som lærte meg det, og jeg førte det så godt jeg kunne videre da jeg elsket med Anna.»
     «Vel, hun var ekstatisk da hun fortalte om det. Det var nesten så jeg ble sjalu, helt til jeg innså at jeg kan få deg hele tiden i motsetning til henne», gliste hun og pekte ut mot soverommet.
     «Dette ville jeg gjerne få med meg», sa Richard.
     Amelie stoppet i døra og så på ham. «En annen gang. Jeg vil helst ha henne alene slik at jeg virkelig får føle hva det er.»
     «Skeptisk», sa han og plukket opp fjernkontrollen, før han blunket til henne. «Kos deg. Jeg tar henne med i dusjen etterpå.»
     «Avtale», sa Amelie og gikk etter inn på soverommet hvor Christina alt lå utstrakt og så på henne. «Så, hvordan vil du gjøre dette?»
     «Jeg vil du stå over meg og senke skrittet i munnen min, men det er en ting jeg vil si først.»
     «Ja?»
     «En viktig ting i å få det til å bli så nydelig som overhodet mulig, er å ha ro. Det å kunne elske og ta tiden som trengs. Det jeg sa til Anna var at jeg ønsket å kjenne henne med tungen, ønsket å smake på henne. Det ønsker jeg også å gjøre med deg, men kanskje av en enda mer egoistisk grund.» Hun strøk Amelie forsiktig over kroppen der hun kom naken opp i sengen. «Gi meg tid, og jeg skal gi deg en fantastisk opplevelse.»
     Amelie bøyde seg frem og kysset henne på munnen. «Hadde hvem som helst andre sagt dette, hadde jeg sagt at det var veldig søtt, men ikke trodd på det, men med deg, så tror jeg oppriktig du mener det og jeg skal gi deg all tid i verden. Jeg gleder meg virkelig til dette.»
     «Fint, snu deg rundt. Det er ikke ansiktet ditt jeg skal slike», svarte hun frekt.
     Amelie kastet hodet bakover og lo høyt. «Et øyeblikk», sa hun og roterte 180 grader.
     Det gikk som det måtte gå. Ti minutter senere falt Amelie om i et langdradd hyl som fikk selv Richard til å løfte hodet et øyeblikk.
     Christina fikk kommet seg ut under henne og la seg opp bak ryggen hennes hvor hun rolig strøk henne langs armen. Slik ble hun bare liggende mens hun kjente Amelie som stadig hadde rykninger i kroppen. Sakte begynte hun å komme til seg selv igjen og la hånden ned på låret hennes.
     «Anna hadde rett og dette må du lære meg.»
     «Tja», sa Christina. «Det beste er vel å tjore fast Tanja eller kanskje Sofie og gjøre det samme som Erik og jeg gjorde.»
     Amelie vred seg rundt og så forbauset på henne. «Hvorfor ikke på deg?»
     «Du lærer mye fortere på den andre måten, dessuten kan jeg være eksamenen din», svarte hun småfrekt.
     «Eksamenen du liksom», sa hun og trakk henne til seg. «Jeg skal vise deg hva jeg kan. Jeg er ikke helt borte jeg heller.»
     «Det vet jeg kjære, og jeg gleder meg», sa hun og lot seg rulle bakover i dynene.

Da kvelden endelig kom, hadde de gått nakne ut på kjøkkenet for å få seg litt kveldsmat.
     Emily hadde kikket rart på dem. «Noe jeg burde vite?» spurte hun litt forsiktig.
     «Nei da», sa Amelie og kysset Christina på kinnet. «Jeg har bare en sånn herlig slavinne.»
     «Jo, men du har ikke glemt noe?» spurte hun og pekte på den nakne kroppen hennes.
     «Nope. Jeg fikk bare litt lyst til å gå som hun her», sa hun og rakk Christina en pølse som de skulle dele. «Og vet du hva», sa hun og smatt ned på benken ved siden av Emily før hun rakk å flytte seg.
     «Hæ? Nei?»
     «Jeg må takke deg veldig for den tålmodigheten du har hatt med Christina», sa hun og så alvorlig på henne mens hun la en arm rundt skulderen hennes.
     «Det var ingenting», sa hun og så i fanget.
     «Jo, jeg mener det. Du visste hva vi skulle ha henne til, du sa din klare mening om hvor lurt det var, men du hadde tålmodighet og jeg skjønner dere har fått et greit forhold.»
     Emily så litt oppgitt på henne. «Det er aldri min oppgave å mene noe om deres dømmekraft og jeg innrømmer, jeg likte ikke ideen til å begynne med.» Hun så bort på Christina. «Og, jeg liker henne også», sa hun og smilte til henne. «Men du kan få på deg noen klær, om ikke annet for min skyld.»
     «Pff. Vi skal inn og forføre Richard bare vi har spist. Da blir du kvitt oss.»
     Emily klarte ikke skjule et glis. «Med all respekt, så tror jeg ikke forføre er det rette ordet.»
     De begge så på henne et øyeblikk før de alle brøt ut i latter.
     «Og hva skjer her?» spurte Richard som nå dukket opp i døråpningen.
     «Vi er lei pikesex for i dag», sa Amelie og gaflet innpå. «Kom deg på soverommet. Nå vil vi ha trekant.»
     «Dere vil det ja», sa han og så frekt på henne. «Jeg får vel lystre da, siden det er to mot en.»

Fra den natten hadde Christina sovet enda bedre og lykkeligere mellom dem. Hun hadde kommet enda tettere inn på dem og selv om de alle anså henne som en slavinne, var det like mye ett kjærlighets bånd som bant dem sammen.
     De neste dagene hadde vært travelt. Hun hadde samlet sammen informasjonen hun hadde, vært på besøk på kontoret hvor hun hadde blitt vist hvordan hun søket i basen. Egentlig var hun litt forbauset over at det ikke var noen protester. Og til slutt hadde hun skrevet et lite sammendrag som hun hadde skrevet ut i en mengde eksemplarer.
     Tanja sin tilstedeværelse hadde vært akkurat som de beskrev. Kjedelig. Hun hadde absolutt ingen interesse av det de stresset henne med og alt hun måtte lære på rekord tid, men hun var litt fascinert av at både Amelie og Richard var så strenge med henne. Hun skjønte det var noe de også tente på, selv om de aldri hadde forsøkt seg sånn mot henne. Mot kvelden hadde hun stilt seg opp i døra.
     «Har dere ikke plaget henne nok nå? Husk det er fullt kjør i morgen.»
     «Kun for deg kjære. Vi skal slappe av på en helt annen måte enn vi pleier», svarte Richard og smilte til henne. «Men du har rett. Sett henne i burdet.»
     «Ok, fint.» Hun så på Tanja og nikket med hodet. «Kom her.»
     Tanja kom småløpende og gikk med tette skritt bak henne inn på det lille rommet. Her holdt Christina opp døren til buret for henne. «Det er ikke så ille som det virker som. Jeg har brukt min andel av timer i det der.»
     «Tviler ikke. Men jeg er fortsatt forbauset over måten du snakker til dem på.»
     «Å, de vet jeg elsker dem likevel», sa hun og gliste mot henne.
     «Det var ikke det jeg mente», sa hun.
     «Vel, spiller ingen rolle. Emily vekker deg nok i morgen og kjenner jeg henne rett blir det tidlig og du får en formidabel jobb fremfor deg.»
     «Å, hvorfor det?»
     «Fordi Kyle og Isabella kommer i morgen. God natt.»
     «God natt», svarte Tanja omtrent da lyset ble slukket og døra lukket seg.
     Christina på sin side tuslet på badet, før hun gikk i senga for å vente på de to andre. Hun tvilte på det ble noe som helst på noen den kvelden, men ville være våken da de kom for å ønske dem en god natt.

Dagen etter hadde begynt akkurat som Christina hadde forutsatt, men overraskelsen kom i det de begynte å gjøre seg klare. For Christina lå det to sett med den sorte uniformen fremme, mens for Tanja lå det et tilsvarende enklere sett som så mer ut som en kort sommerkjole.
     «Hva nå?» hadde hun spurt da Emily hadde bedt dem kle på seg.
     «Det er først når vi kommer inn på innsiden av leiligheten, hvor vi er sikre for innsyn.»
     «Ah», sa hun der hun begynte å trekke på seg blusen.
     «Men, du skal ha den samme måten å gå på.»
     «Fint, men hvorfor to sett?»
     «For å være på den sikre siden. Du skal også være kledd fremfor styret i morgen.»
     «Ok.»
     «Madame», spurte Tanja forsiktig. «Er det noe jeg bør tenke på?»
     «Nei da», svarte Emily lystig. «Du vil få fortløpende beskjed om det er noe.»
     «Tenk bimbo», smalt det fra Christina, før hun fikk et dytt av Tanja i siden og lo hjertelig.
     «Nå var du ikke snill», sa Emily bestemt.
     «Nei, egentlig ikke», gliste hun og blunket til Tanja som bare rullet med øynene.
     En time senere satt de pent i baksetet, der de kjørte inn mot sentrum.
     «Uvant?» spurte Amelie og kikket på dem gjennom sminkespeilet i solskjermen.
     «Nja», svarte Christina. «Jeg liker bedre når dere transporterer meg bakbundet og naken.»
     «Hvorfor er jeg ikke forbauset», sukket hun. «Vel, en ting. Denne helgen blir meget spesiell for deg. Forsøk og ikke vær forbauset over noe som skjer.»
     «Lyst til å utdype, slik at jeg ikke blir forbauset?
     «Nei.»
     «Det ante meg.»
     Så veldig mye mer ble ikke sagt før de rullet ned i garasjen. I det de gikk ut av bilen, kom en mann frem og fikk nøklene.
     «Antar han ikke aner hva som skal skje», sa Christina tørt.
     «Georg? Jo da, du har nok snublet i han på kontoret noen ganger», svarte han lystig.
     «Han?» Hun måtte tenke seg om og kunne kanskje være enig i at hun hadde sett noen som lignet, men ikke kledd på den måten.
     «Samme med disse to kvinnene», fortsatte han og Christina virret rundt og fikk øye på to stykker, hvorav den ene var kvinnen som hun hadde snakket med sist.
     Hun bukket lett mot dem der de gikk mot heisen. De smilte og neiet dypt tilbake.
     «Når vi kommer inn, følger dere Emily. Der vil dere kle av dere, før hun fører dere tilbake til oss, men ikke forvent så mye sex denne helgen. Noe blir det nok, men det er ikke derfor vi er her i dag og det er egentlig alt for mange påmeldt i forhold til denne leiligheten. Derfor vil mange, deriblant oss to, bo på hotellet tvers over gata og ikke oppe blant dere.»
     «Den er grei», svare Christina i det samme dørene til heisen åpnet seg.
     Emily var først borte ved døra og åpnet. Her nikket hun lett til vakten på innsiden, før hun gikk inn mot en liten sidedør og ventet.
     Amelie gikk med hånden godt inn i armkroken til Richard der han førte dem rolig, men bestemt inn. Bak dem kom Christina og Tanja, som ganske raskt svingte av og ble med Emily inn gjennom en liten korridor og ned en trapp.
     «Hvor stort er dette stedet?» spurte Christina i det det åpnet seg inn i en ny korridor. «Jeg fikk ikke inntrykk av at det var så stort sist?»
     «Det er to etasjer. Begge på rundt 350 kvadratmeter. Underetasjen er i hovedsak soverom, bad og oppholdsrom for slaver og slavinner, men noe mer intimt enn det er på de to andre.»
     «Er det mulig?» spurte Christina litt forbauset.
     «Øvreetasjen er i hoved sak tre rom av varierende størrelse fra medium til meget stort. I tillegg til et kjøkken til å matche behovet for de andre. Rommet kan konfigureres om en del og som dere vil se er det denne gangen en større stue, en litt mindre spisesal og et rom ryddet for å være møterom.»
     «Takk», sa Christina der hun kastet av seg klærne i det de kom inn på et lite bad.
     I det samme hun var naken, grep hun en veske som Emily bar på, før hun begynte å friske opp sminken og gikk gjennom håret. Til slutt festet hun noen smykker, mens Tanja forsøkte å følge på.
     «Til å være fersk, er du sabla rask», sa hun tørt der Christina anså seg som ferdig og fikk armene festet på ryggen.
     «Tja. Jeg vil opp og vise meg frem.»
     «Og se hvem andre som er der tipper jeg», smalt det lystig fra Emily.
     Christina bare vred seg rundt og kysset henne på kinnet.
     «Hadde jeg forsøkt meg på noe sånn, så ville jeg fått bank», sukket Tanja.
     «Helt riktig», svarte Emily og kikket på klokken.
     «Ja da, madame. Jeg er ferdig», sa hun og strakk hendene bak seg.
     «Fint. Da kan dere komme her.»
     De gikk ikke tilbake samme veien, men kom opp en annen trapp på motsatt side. Her kom de med en gang opp i et lite rom som tydelig var et koblingspunkt for flere rom, men det forvirret ikke Emily som med en gang gikk bort og åpnet en dør inn til det som var en større stue.
     Christina kjente øyeblikkelig igjen rommet. Det var her de hadde spist middag første gang, men den gangen hadde det vært mye mindre og kun et lite bord til tre. Hun innså nå hvor lurt hun hadde vært. Hun hadde heller ikke skjønt størrelsen på dette de gangene hun hadde vært her med Tanja.
     Rommet besto av fem store sofaseksjoner uten mulighet til å sitte på gulvet mellom dem og hun så kjapt at noen hadde slavene sine på gulvet mellom sofaen og bordet, mens de fleste hadde dem stående bak. Hun anta hvor hun ville ende opp hen. Mer hadde hun ikke rukket å reflektere, før hun fikk øye på Richard og Amelie som sto og snakket sammen med Kyle og Isabella med to andre herrer stående og lytte.
     Nesten øyeblikkelig, satte Christina ned tempoet slik at Tanja nesten smalt i henne bakfra og Emily bare seilte av gårde. Men blikket til Christina var like mye på Lilly og Oscar som sto ranke bak dem, som det var på de andre.
     Emily stoppet ved Amelie og nikket, før hun snudde seg og så hvor langt bak Christina var. Christina kunne se det illsinte blikket hennes, men fortsatte rolig pent opp bak Richard, mens Tanja som skjønte dette kom til å bli bråk forsøkte å plassere seg bak Amelie.
     «Det er flott. Tusen takk», sa Amelie og la hånden forsiktig på armen til Emile.
     Hun så dels forbauset, dels stresset tilbake og nikket, før hun kort sa «Sir», og gikk.
     «Jeg ser du fortsatt har litt igjen med henne», sa Isabella.
     «Ja, men hun forsøker så voldsomt. Hun har vært hos oss i fire år», svarte Amelie og det var først da Tanja skjønte de snakket om Emily. «Jeg skal ta det med henne etterpå. Jeg tror hun ble litt paff over at Christina ikke lot seg stresse.»
     «Ja, fantastisk kvinne», svarte Isabella og så bort på henne. «Lilly er over seg av begeistring.»
     Hverken Christina eller Lilly så ut til å reagere i det hele tatt, men så kun avmålt rett frem.
     «Jeg tror det er gjensidig», sa Amelie. «Eller hva kjære?»
     «Du har helt rett. Å få oppleve Lilly slik jeg har gjort, har vært en nytelse for sjel og kropp.» Hun flyttet blikket og satte det rett i Isabella. «Fruen er heldig som har henne rundt seg», sa hun rolig, før hun rettet blikket tilbake til et punkt langt der borte.
     Isabella bare nikket før hun gliste. «Jeg må si jeg er imponert. Virkelig.»
     Blant mennene var diskusjonen noe helt annet. Det var tydelig at det gikk dels på gamle dager, dels på oppdateringer og var for Christina noe hun bare lyttet til med et halvt øre. Noe var interessant, annet ikke.
     «Vel», sa Richard til slutt. «Skal vi sette oss.»
     Det var en generell enighet om det og de fant seg plass i enden av et av sofaseksjonene, noe som betydde at slavene måtte stå bak. Christina hadde vært med på dette før og stålsatte seg på noen timer her, før hun antok de skulle det samme ved middag senere på kvelden.
     Selv om hun sto stille og egentlig bare var til pynt, lot hun øynene gli rundt i forsamlingen. Hun så fort mange hun forventet. Tom, Janicke, Jonas og Anna, men plutselig fikk hun øye på Monica som definitivt ikke sto pent og så på ingenting. Med et blikk surt som en råtten fisk, kikket hun i deres retning, men om det var på henne selv eller Lilly som sto så nærme at de nesten dultet i hverandre, var hun ikke helt sikker på.
     Hun stusset litt på sammensetningen av de som var til stede. Det var ikke et normalt treff, men heller ikke noe styremøte som hun hadde vært med på tidligere. Slik ble hun stående og ta inn over seg hvem som var der helt til Alex kom rolig bort til bordet. Det var egentlig fullt, men han trakk en liten puff inntil.
     «God dag, mine herrer», sa han i det han satte seg. «Det er i morgen det skjer?»
     «Ja, det er vel det», svarte Richard som var en av de han henvendte seg til. «Du tenker på møte og presentasjonen?»
     «Ja, det er vel ikke så mye annet vi er her for denne gangen.»
     «Tja», svarte Kyle. «Gode samtaler, god mat, noe lekkert å se på.» Han trakk litt lett på skuldrene.
     «Jo, det er jo det også», svarte han og gløttet opp på Christina. «Det ser ut som du har fått skikk på henne?»
     «På ingen måte. Hun er akkurat like uregjerlig som hun pleier.»
     «Ser ikke slik ut herfra.»
     «Det er fordi det er slik hun ønsker å fremstå. Litt mer enn din akkurat nå», sa han og gløttet opp på Monica som så svakt ned, men med et surt blikk som stirret på de to andre.
     «Hæ?» sa Alex og så bak seg.
     Monica fikk med seg i siste liten hva som skjedde og ble med en gang smørblid, men akkurat litt for sent.
     «Monica?» sa han strengt. «Hva snakket vi om før vi dro.»
     «Unnskyld herre», sa hun ydmykt.
     Christina måtte kjempe med seg selv for å ikke flire åpenlyst. Rolig bøyde hun hodet en aning.
     Han snudde seg tilbake og så på Richard. «Kan jeg få spørre din slavinne om en ting?»
     «For all del. Men ikke bli sur over svarene du får.»
     Han lot blikket hvile på ham et øyeblikk, før han kikket opp på Christina, som hadde flyttet blikket ned på ham.
     «Jeg antar du har fulgt med litt sett rundt deg?»
     «Noe må jeg gjøre når jeg står til pynt», sa hun med et avmålt smil.
     «Har du sett Monica i dag, før nå?»
     «Jeg har lagt merke til henne, ja», sa hun litt avventende.
     «Som du sikkert vet, har jeg ikke øyne i nakken. Har du vært like blid og fornøyd hele tiden?»
     Først nå naglet Christina blikket i ham. «Hvordan din slavinne oppfører seg bak din rygg er ditt problem, ikke mitt. Jeg har ikke noe usagt med henne og kommer heller ikke til å ha det med mindre hun begynner å skape problemer for andre slavinner.»
     «Men å gi meg et ærlig svar vil du ikke?»
     Hun så oppriktig forbauset på ham. «Jo, det var nettopp det du fikk. Hun er ikke mitt problem. Hadde du spurt hvem som helst andre her hadde du fått «Jeg har ikke sett noe», på spørsmålet ditt om jeg hadde sett Monica.»
     Richard satt og gliste. «Jeg tror ikke hverken du eller jeg kommer til å få noe mer ut av henne, og hun har rett. Det ville du ikke fått av noen andre slavinner heller.»
     «Fint», sa Alex og faktisk så den. «Jeg må en liten tur på hjørnet. Takk for praten», sa han og reiste seg og gikk med et kraftig tak i armen til Monica.
     Richard snudde seg og så opp på Christina. «Og hvorfor er hun sur?» spurte han rolig.
     «Jeg vet ikke», svarte hun oppriktig, «men skal jeg gjette, er det fordi jeg krevde at hun og Nora var på de samme treffene fremover.»
     «Du gjorde hva?» smalt det fra Kyle, før han gapskrattet. «Jeg liker deg», sa han og ristet på hodet.
     Det skjedde pent lite resten av den kvelden som Christina syns var interessant, før de skulle spise. Ganske på overtid ifølge henne selv. Etter å ha stått tre timer bak mesterne mens de koste seg, ble de skyflet inn på et mindre rom hvor det var satt opp to langbord hvor de endelig kunne sette seg ned.
     «Fy fader, dette var på tide», sa Christina i det hun satte rumpa nedpå og strakk på beina.
     Lilly bare gliste til henne der hun tok imot en suppebolle og litt brød. «Som alt annet, venner du deg til dette også. Jeg skal fortelle deg noen triks litt senere.»
     «Hadde ikke vært meg imot å lære heller», sa Tanja som satt ved siden av Christina.
     «Det får vi til», svarte Christina og kysset henne lett på kinnet.
     «Du har blitt tatt inn i varmen skjønte jeg?» sa Lilli og begynte å spise forsiktig.
     «Ja, det kom litt brått på, men var veldig deilig når det skjedde», svarte Tanja og rødmet.
     «Jeg tror de har hatt litt sansen for deg lenge før jeg kom», svarte Christina og angrep sin egen suppebolle.
     «Jeg har vært med dem litt, ja. De er fine mennesker.»
     Lilly kikket tilbake på Christina. «Og du skulle i ilden i morgen?»
     «De sier så. Jeg måtte jobbe hele uka med et resyme.»
     Lilly flirte. «Sånn er det når du blir for stor i kjeften.»
     «Dette er ikke min kjeft, og i så fall er det dem som har presset den opp», svarte hun tørt.
     «Det blir bra.»
     «Ja, for du vet hva det gjelder?»
     «Jeg er ikke informert, men jeg er ikke dum, men jeg tror ikke kroppen min har godt av at jeg sier for mye», sa hun og blunket.
     Christina var ikke helt fornøyd, men nå var det kort tid igjen følte hun og samtalen dreide gradvis over på noe annet.

Noen timer senere hadde de brutt opp fra siste runde kaffe og Richard hadde tatt med seg Christina og Tanja ned for å låse dem inn. Det var noen høye bur som egnet seg mer til å stå i enn å sitte, men det gikk det også om en enten var alene eller litt intimt.
     I det de kom inn i rommet så de med en gang at det var folksomt der. Det var fortsatt noen bur ledig, men i flere av dem sto eller satt det alt to kvinner pakket sammen. I det han nærmet seg et ledig bur, kom Kyle inn i rommet bak ham.
     «Richard», sa han rolig. «La Lilly få stå med Christina. Hun har spurt pent om det.»
     Richard så seg forbauset tilbake. «Jeg trodde du ville ha henne med på rommet.»
     «Jeg vil egentlig det, men jeg gjør et unntak her denne gangen.»
     Den lille støyen som hadde vært i rommet, var helt borte. Alle satt og fulgte med på hva som skjedde der Lilly kom spankulerende rolig bak Kyle.
     «Vel, jeg har ikke noe imot det», svarte Richard og åpnet det største og ga Christina et dask, før han åpnet det ved siden av og sendte Tanja inn. «Beklager», sa han og så lurt på henne.
     Lilly gikk rolig og verdig inn buret med Christina og snudde seg halvveis og så på sin herre, før hun bøyde hodet. «Tusen takk, herre», sa hun rolig.
     «Forsøk å få litt søvn da», sa han tørt og gikk sammen med Richard.
     I det de var ute, snudde hun seg mot Christina, så på henne et sekund, før de begge møttes i et varmt kyss. «Jeg håper det var greit?» spurte hun stille der de nå holdt rundt hverandre og kysset.
     «Jeg har drømt om å få deg naken på tomannshånd helt siden sist vi koste oss sist, men at det skulle skje alt nå, hadde jeg ikke trodd», sa hun vel viten om at alle hørte på.
     «Ja, det var magisk og litt av grunnen til at jeg virkelig ønsket å sitte her sammen med deg, men ikke bare fordi du er en nydelig elsker. Jeg virkelig elsker den du er.»
     «Vel, jeg vet ikke helt om vi kan få til så veldig mye her», sa Christina der hun strøk Lilly langs kroppen mens de kysset varmt.
     Lilly vred seg litt løs og så ut gjennom sprinklene. «Jeg ser virkelig ingen som skulle hindre oss», sa hun og satte sine mest bedårende øyne i vakten på utsiden.
     «Ikke se på meg», sa han og hold hendene i været. «Dere får gjøre akkurat hva dere vil så lenge dere ikke er høylytte.»
     «Der ser du», kniste Lilly og senket seg nedover mot brystene hennes.
     «Vent et øyeblikk», sa Christina og trakk henne opp etter haka.
     «Hva?» spurte hun litt forsiktig.
     «Min tur først», hvisket Christina og bet henne lett i øret. «Det blir ditt problem å være stille.»
     Lilly gned seg forsiktig i skrittet, før hun kysset henne lett på munnen. «Greit», svarte hun og lukket øynene der hun kjente Christina gled rolig ned mot brystene.
     Ganske snart kjente hun en hånd i håret som gled inn og ut som en kattepote som jobbet, før hun rolig senket seg videre. Det som skjedde etterpå, var Lilly overhodet ikke forberedt på. Først kikket hun forbauset ned, før hun kastet hodet bakover og pustet tungt for ikke å hyle.
     Først grep hun håret til Christina, før hun tvang seg selv til å slippe og holdt dem over hodet mens hun holdt seg fast i jernstengene. Med stadig bredere bein, innså hun at verdigheten hadde gått et visst sted og da Christina endelig vippet henne over, segnet hun sammen.
     I det hun falt, fanget Christina henne opp og fikk henne forsiktig ned på gulvet i buret hvor hun holdt henne i fanget. «Hvordan?» stotret hun.
     «Jeg har fanget opp noen triks siden sist», sa hun og smilte lurt.
     «Noen triks du liksom», sa hun og la hodet inntil brystet hennes og lukket øynene. «Det der var ikke noen triks. Det der var pur nytelse.»
     «Bare slapp av, jeg fikk vist deg det jeg ønsket», hvisket Christina. «Og, var det bedre enn det Oscar får til nå?»
     «Du har alltid vært bedre», hvisket hun. «Jeg kan bare ikke si det slik at han hører det. Da er han sur i en måned etterpå.» Hun kysset Christina lett på brystet. «Han har aldri skjønt forskjell på nytelse og orgasme. Når det går for deg anser han jobben som gjort. Vi har tjenere som er langt bedre enn ham.»
     «Godt du kan komme til meg da», flirte hun.
     «Japp», sa hun begynte å vri seg. «Og nå er det min tur», sa hun og begynte å sutte på brystet.
     Det var ikke god plass, men snart hadde hun fått lagt seg på ryggen og krøpet innunder Christina som nå sto med en hånd ut til hver sin side og holdt seg fast i gitteret mens hun kjente tungen lekte med underlivet. Hun merket at Lilly virkelig gjorde sitt beste under der og det var ikke dårlig heller. Med hodet lenger og lenger bakover gikk det til slutt noen rykninger gjennom kroppen og hun fikk lagt seg til siden.
     «Du er ikke tapt bak en vogn du heller», sa hun og peste.
     «Vel, du falt i det minste ikke sammen.»
     «Kun flaks.» De fikk romstert seg rundt og til slutt satt seg i armene på hverandre. «Du ble litt våt», gliste Christina.
     «Ja, godt ikke Kyle ser det. Han hadde blåst sikringer.»
     «Han er veldig opptatt av verdigheten din», hvisket hun.
     «Det er normalt jeg og, men med deg blir det liksom uvesentlig.»
     Sakte slumret de og sovnet i hverandres armer. Støynivået i rommet tok seg aldri opp igjen.

Dagen etter begynte omtrent like brutalt som de pleide, da en av herrene kom for å hente slavinnen sin.
     «Hva?» mumlet Lilly og forsøkte å orientere seg.
     «Kun noen som skal hente noen», svarte Christina med et gjesp der hun fortsatt satt viklet inn i Lilly.
     Hun kunne like godt trykket på et sjokk apparat. Sekundet etter var Lilly lys våken, det så slik ut på utsiden i det minste, og begynte å kave.
     «Hva nå?» spurte Christina forvirret.
     «Jeg må reise meg», sa hun lettere stresset. «Hvor er skoene mine.»
     Christina sukket og hjalp henne opp samtidig som hun selv kom seg i stående. Etter et halvt minutt hadde de begge fått på seg skoene og Lilly forsøkte å gjøre det beste hun kunne med håret, mens resten av rommet begynte å karre seg opp i stående.
     «Du syns ikke du sto nok i går?»
     Lilly bare fnøs. «Få deg bedre sko», sa hun tørt.
     Det hadde ikke Christina tenkt på og kikket ned på sine egne. Hun fikk diskutere det med Amelie senere. Hun hadde ikke mer enn rettet opp blikket før hun så Kyle komme marsjerende.
     «Nå, hvordan har det vært her da?» spurte han med et lurt smil i det han åpnet buret og kom med hengelåsen.
     «Fantastisk, herre. Tusen takk», svarte Lilly og sendte Christina et siste luftkyss, før hun spankulerte ut av rommet etter sin herre.
     «Deilig?» spurte Monica syrlig i det døra lukket seg.
     «Absolutt», svarte Christina. «En interessant kvinne.»
     «Det er vel like mye herren tenker jeg», smalt det tilbake.
     «Egentlig ikke.»
     Mer rakk dem ikke å si, før rommet begynte å fylle seg opp av menn som skulle hente slavinnene sine. I mengden brøytet Emily seg frem og først hentet ut Tanja.
     «Hva har skjedd her?» spurte hun og kikket seg rundt mens hun festet hendene til Tanja.
     «Hva mener du, madame?» svarte Tanja med hodet litt ned.
     «Alle står. Det pleier å være kaos for å få dem opp på beina først og fremst.»
     «Jeg tror det som skjedde var Lilly, madame», svarte hun i det Emily åpnet buret til Christina.
     «Ok? Dere får forklare på badet», sa hun og trakk dem med seg ut i gangen og inn på et større fellesbad.
     Her lå det igjen fremme litt mat og til Christina sin overraskelse, den ene uniformen.
     «Alt nå?» spurte hun forbauset.
     «Det begynner om en time. Da skal alle, inkludert slavene være til stede.»
     «Såpass», sa Christina der hun gaflet ned et smørbrød.
     «Nervøs?» spurte Emily og studerte henne.
     «Nei», sa hun med et skuldertrekk. «Jeg har stått kliss naken fremfor alle sammen og blitt studert millimeter for millimeter. Dette blir ingenting.»
     «Vel, nå skal de vekte det du har å si», svarte hun litt forsiktig.
     «De vet fordømt godt hva jeg har å si», sa hun tørt. «Eller, det er ikke helt sant. De er inn for noen overraskelser», sa hun og gliste.

En time senere sto hun i den sorte kjolen hun hadde brukt ved flere anledninger. Hun mistenkte Amelie for å ha kjøpt inn noen flere sett enn det hun selv brukte. Med håret trukket godt tilbake i en hestehale, gikk hun over det siste med leppene da Emily kom inn.
     «Ferdige? Flott da går vi.»
     «Ta med Tanja. Jeg kommer om litt.»
     «Det begynner å fylle seg opp. Du kommer nå», smalt det fra Emily.
     Christina returnerte blikket i speilet der hun holdt på med siste runde med leppestift. «Jeg er påkledd og gjør som jeg vil. Forstått?»
     Tanja krympet seg og så til sin overraskelse at Emily bøyde hodet en aning. «Sir», sa hun før Christina eksploderte.
     «Emily, jeg vil ikke ha det der har jeg sagt», sa hun og snurret rundt. «Når jeg er kledd slik, gjør jeg akkurat som jeg vil, men jeg er aldri din sir.»
     «Jeg forstår», svarte Emily uten å se opp. «Kom», sa hun til Tanja.
     «Madame», svarte hun og ble ført opp trappa og inn imot møterommet.
     Christina sukket. Hun ville ikke være sånn mot henne, men hun var ikke helt uten sommerfugler i magen og hun måtte gjøre det på sin måte. Etter å ha pusset på det siste, gikk hun ut døra og i retning hun trodde det var.
     I det hun kom opp møtte hun Emily som styrte unna. «Unnskyld», sa hun rolig. «Jeg er bare litt nervøs.»
     «Du har helt rett», svart Emily og smilte svakt til henne. «Det er bare ikke enkelt å skifte mellom rollene. Dessuten», sa hun og trakk på skuldrene. «Jeg har fått mine beskjeder.»
     «Tviler ikke. Hvilken vei skal jeg?»
     Emily så oppriktig forbauset på henne. «Jeg skal vise deg», sa hun og snudde.
     I det hun kom frem åpnet hun døren og gikk på innsiden, mens Christina marsjerte inn i rommet på klakkende hæler. Langs veggen sto alle slavene på rad og rekke. De fleste gaget opp. Selv Lilly hadde fått en knallrød ball i munnen la hun merke til.
     I midten av rommet sto et stort bord som var satt som en hestesko. I midten satt Tom med flere andre fra styret spredd ut ved siden av seg, mens ytterst satt Kyle, Alex og andre som hun tror kun er spesielt invitert. Hun kunne ikke se noen ledige stoler og antok hun var sistemann.
     Rett fremfor seg var det en liten talestol. Hun nølte ikke, men gikk rett frem og samtidig forsvant all støyen i rommet. I det samme hun kom frem, la hun fra seg en bunke med ark.
     «Mine damer og herrer», sa hun og bukket lett. «Er vi alle?»
     «Det er vi», sa Tom. «Men før du starter, må jeg få lov til å gå gjennom noen detaljer.» Han kremtet.
     «Dette er ikke et styremøte, men et informasjonsmøte. Styret består av fem personer. Meg selv og de to på hver side av meg. Det du har opplevd tidligere er en styringsgruppe bestående tolv stykker, hvor av hele styret også er en del av det. Styringsgruppens oppgave er å komme med råd til styret, som igjen tar beslutningene. De som er her i dag er denne gruppen og noen utvalgte resurser ut over det. Informasjonen som kommer frem i dag, vil være tilgjengelig for alle medlemmene på et senere tidspunkt.»
     «Jeg forstår», sa hun og bukket lett.
     «Flott. Vi har to ting på agendaen og den første er en gjennomgang fra deg om det du har funnet ut den første tiden du har vært her.»
     Hun bukket lett og så kjapt ned på papirbunken.
     «Jeg har forsøkt å bruke tiden så godt som mulig og det er i essens tre ting jeg ønsker å nevne. Alt er relatert til det jeg mener er mandatet mitt, nemlig trivsel blant slavene og slavinnene.»
     «De få gangene jeg har vært her, har jeg inntrykk av at det ikke er noen som direkte sliter per nå. Det er ingen som gruer seg til å komme, eller håper i det lengste at en bestemt mester ikke dukker opp. Jeg har også forstått det slik at de interne stridighetene, om vi kan kalle dem det, i form av Nora og Monica med deres hoff, er noe som ses på som morsomt av de aller fleste. Mulig jeg har litt feil inntrykk da jeg nok ikke følger helt spillereglene deres.»
     «Det som ikke er bra i denne sammenhengen materialiserte seg ganske tydelig sist helg da en herre skamslo en slavinne. Dette er uakseptabelt, og det er ikke noe som er til diskusjon. Denne herren følges opp av andre enn meg, men like uakseptabelt var det at de andre slavinnene visste hva som hadde skjedd, men det var først da jeg hevet røsten at noen faktisk påpekte det. Dette skal også endres.»
     Det var helt tyst, og alle så alvorlig tilbake på henne.
     «Den andre tingen går på oppmøte. Da jeg forsøkte å danne meg et bilde, var det naturlig å se på frilans først. Ganske raskt gikk det opp for meg at mens noen er på alle treff, er det andre som kun får komme på 20 til 30 prosent av det de melder seg opp på selv om begge hadde meldt seg på de samme treffene. Først trodde jeg kanskje noen var mindre likt, ikke like attraktive eller kanskje ikke like villig til å bli med på alle sprellene fra en frue eller herre. Jeg fant ingen slike ting.»
     «Men ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på at en av de som kom hver gang, var mer som en elsker å betegne. At de som kom ofte hadde mer enn et slave / mester forhold til frilansen, men like mye har et elskerforhold som også foregår på utsiden av dette. Jeg skal ikke legge meg opp i hvordan de lever sine liv, men så lenge dette går ut over andre, ved at de ikke får være her så mye som de burde, så blir det problem. Jeg har avdekket tre slike tilfeller, men tror det er flere. Minst en av de det gjelder sitter her i dag og vet veldig godt hva jeg snakker om.»
     «Dette er kun til informasjon. Jeg skal jobbe mer med dette senere.»
     «Det er ganske alvorlige anklager du har der», sa Tom litt strengt.
     Hun møtte blikket hans. «Det er ikke anklager. Det er fakta. Dessuten, som jeg sa, jeg bryr meg ikke om hva de gjør. Folk har seg med hverandre som kaniner uansett i denne klubben. Det er de som ikke kommer hit regelmessig som er min bekymring.»
     «Det siste jeg vil ta opp har litt med det som skjedde i helga å gjøre, men mest med frilans å gjøre.» Hun så seg kjapt rundt. «Emily, hent Tanja er du snill.»
     Emily så panisk bort på Richard som nikket kort.
     «Tanja var frilans frem til siste krasjkurs. Da tok mine mestre henne inn som sin slavinne», sa hun ta Tanja ble trukket frem. Det var meget tydelig at det ønsket hun absolutt ikke. «Jeg vil derfor bruke henne litt som eksempel.»
     «Tanja», sa hun og så på det livredde blikket hun sendte. «Kan du med et ord, beskrive hva du følte da Richard tok deg til seg?»
     Hun kastet et blikk mot bordet og forsøkte å få hjelp.
     «Tanja. Se på meg», sa hun mer strengt.
     Hun så tilbake.
     «Hva var det første du følte da du skjønte du ble slavinnen til Richard og Amelie?»
     «Trygghet, frue», sa hun og så i gulvet.
     «Trygghet», gjentok Christina og rettet blikket igjen mot bordet. «Trygghet fordi hun skjønte at hun nå ble beskyttet. At hun nå hadde noen som så etter henne og ikke ville tillate hva som helst å skje. Jeg kommer ikke til å be om at vi stopper med å ha frilans. Jeg skjønner hvorfor de er her og hvilket behov de dekker. I tillegg vet jeg at mange frilans ønsker den hybriden med full frihet, men mulighet for å komme hit og få en rå sexopplevelse.»
     «Det jeg derimot vil be dere vurdere, er å lage et opplegg hvor enhver slaveløs mester som kommer, plikter seg til å være herre eller frue for en frilans når de er til stede. De må forplikte seg til den samme omsorgen og oppfølgingen som en hvilken som helst annen mester har for sin faste slave. De som ikke ønsker dette ansvaret, har egentlig ikke noe her å gjøre da jeg er redd de fort kan ha samme holdninger som vi fikk se sist helg. Skulle vi ikke klare å finne noen til en frilans, må de dra hjem igjen.»
     «Takk. Det var alt», sa hun og gikk frem for å dele ut en skriftlig oppsummering, samtidig som Tanja ble fulgt bort.
     Det ble med en gang litt støy rundt bordet, før Tom manet til ro.
     «Tusen takk for din gjennomgang. Jeg vil gjerne at du blir stående litt til, men først. Alle rundt bordet står fri til å sende kommentarer på dette til styre, som vil behandle dette på neste ordinære styremøte om tre uker. Frist for tilbakemeldinger settes derfor til to uker fra dagens dato.»
     «Da går vi videre til det andre punktet på agendaen», sa han og trakk frem et ark. «Og for å starte på det, vil jeg først lese litt fra vedtektene. Det jeg leser her er de grunnleggende reglene som hele klubben må forholde seg til.»
     Han kikket ned på arket. «Styret skal bestå av fem mestere fra klubbens medlemmer. Fordeling skal være minst to av hvert kjønn. Styrets oppgave vil være å sikre de overordnede økonomiske mål og at disse blir fulgt opp, internasjonal kontakt og ansettelse av direktør for den daglige driften. I de tilfeller direktør stillingen ikke er besatt, vil det være styres oppgave og også utøve denne.»
     Christina sto rolig og hørte på uten å skjønne helt hva dette hadde med henne å gjøre.
     «Jeg hopper litt nedover», sa han før han startet litt lenger ned på arket. «Direktør for Zenith Ltd skal representeres av klubbens andre halvdel og styret kan kun ansette ut fra den medlemsmassen av klubben som anses som faste slaver eller slavinner. Denne personen må ha frihet nok til å utøve stillingen på en fri og uavhengig måte.» Han la arket ned og så på henne der det nå var helt stille i lokalet.
     Først da gikk det opp for Christina hva de egentlig sa. Hva de forunderlige tegnene hun hadde sett var. Hvorfor hun hadde fått tilgangene hun hadde fått. Det gikk kaldt nedover ryggen hennes der hun så tilbake på ham mens konsekvensene av dette rullet over henne.
     «Jeg skjønner», sa hun til slutt. «Har jeg noe valg?»
     «Absolutt, men vi tror og håper du aksepterer denne stillingen. Det er selvfølgelig en del detaljer som må på plass før du kan svare endelig ja, men er du villig til å bli klubbens nye direktør, gitt at betingelsene er akseptable?»
     Hun trakk pusten. Dette kom fort, tenkte hun og kjente hun for første gang siden hun hadde møtt noen som helst i denne klubben at hun fikk en snev av panikk. «Det kom brått på», svarte hun og støttet seg til talebordet, «men her og nå, virker dette interessant nok til at jeg gjerne vil diskutere dette videre.»
     «Takk. Det var alt.»
     «Fint», sa Christina og virvlet rundt og forsvant før noen rakk å reagere.
     «Emily», ropte Richard og veivet med hånden at hun skulle følge etter.
     Emily var like forvirret selv, men løp etter og så hun forsvant inn på et toalett. Her så hun at Christina hadde låst etter seg i det hun kom bort.
     «Det er meg, Emily. Kan jeg komme inn.»
     «Et øyeblikk», ropte Christina og kastet opp.
     Like etter kom Amelie gående rolig ut der hun fikk øye på Emily.
     «Er hun der?»
     «Ja, sir. Jeg tror hun kastet opp.»
     «Jeg skal ta det», sa hun og banket lett på døra. «Kjære, det er meg. Kan jeg vær så snill å komme inn?»
     Like etter ble døra låst opp, før Amelie snek seg inn og låste igjen. På gulvet mellom vasken og døra satt hun kliss naken med klærne i en haug borte i hjørnet.
     «Sølte du på deg?» spurte hun mildt og strøk henne forsiktig på kinnet.
     Christina bare ristet på hodet, før hun la det bakover. «Jeg måtte bare føle at jeg fortsatt kunne være naken.»
     «Selvfølgelig kan du det. Dette vil ikke endre noe på treffene fra hva det er i dag, bortsett fra at kanskje en og annen tenker seg ytterligere om dersom du bestemt er på vei mot noe, og at du fra tid til annen vil bli trukket til siden for å mene noe om noe.»
     «Sikker?» sa hun og så opp på Amelie.
     «Garantert. Nå blir det et møte mellom deg og ledelsen. Dersom du ønsker å ha noen andre til stede, er det bare å spørre. Det skjer etter lunsj.» Hun plukket frem en hengelås. «Jeg skal be Emily rydde her også tar vi en tur ned i dusjen og koser oss litt. Høres det bra ut?»
     «Det vil jeg veldig gjerne», svarte hun og la hodet mot kroppen hennes.
     I det de reiste seg, festet Amelie armene hennes på ryggen og hun kjente for første gang hvor viktig det faktisk var for henne og bli holdt bundet på denne måten. Hun gikk helt inntil og la hodet på skuldra, til Amelie, som igjen la armene rundt henne.
     «Jeg elsker dere», sa hun og lukket øynene. «Dere må aldri slutte å holde kontroll på meg.»
     «Det vil aldri skje. Du er vår lille slavinne som vi tørker skrittet med og det vil aldri endre seg.»
     «Takk.»
     Da de kom ut, sto Richard og ventet sammen med Tom. «Du var fantastisk», sa han og holdt rundt henne et øyeblikk. «De som var skeptiske til deg, ble i dag overbevist. Selv Alex kom og gratulerte meg etter at kaoset roet seg.»
     «Enig», svarte Tom. «Det du kom med i dag, var langt over det noen hadde forventet da du ble hentet inn. Veldig bra.»
     «Takk», sa hun og begravde ansiktet i brystet til Amelie.
     «Det ble litt voldsomt», sa Amelie unnskyldende. «Vi går en tur i dusjen og koser oss litt», sa hun og bare holdt rundt henne, før hun ga noen kjappe instruksjoner til Emile. «Vi sees litt senere», avsluttet hun og gikk mot tappa.
     I det de hadde kommet inn på badet, hadde Amelie kjapt kledd av deg, før hun trakk med seg Christina videre inn til et litt større kabinett. Som alt annet i disse rommene, var det ingenting som hindret innsikt om en først kom inn i dem. På den annen side, det var ingen som forventet privatliv heller noen av disse stedene.
     «Jeg lar deg beholde armene på ryggen. Jeg tror det vil gjøre deg godt akkurat nå.»
     «Det tror jeg også.» Hun kysset Amelie lett på skulderen. «Det er en rar følelse. Jeg tror ikke jeg har endret meg i forhold til hvordan jeg er, men jeg har aldri følt et så kraftig behov for å bli kontrollert og for å bli holdt fanget som akkurat nå.»
     «Jeg tror jeg vet hvorfor», sa Amelie og fikk et spørrende blikk. «Det hele ble plutselig så mye større, og du trenger en bekreftelse på at du fortsatt kan være den du var da du kom hit første gang.»
     «Det høres nok riktig ut.»
     «Og derfor», sa Amelie med et lurt smil og lot hånden gli opp i håret, hvor den låste seg fast, «vil jeg du skal vise at du fortsatt kan tilbe fitta mi», sa hun og gliste.
     Christina kjente det på en måte løsnet i henne. Armene som var festet på ryggen, det kraftige taket i håret som presset henne ned, og fitta som nå åpenbarte seg fremfor henne, gjorde at hun begynte å glise for seg selv. Dette var mer slik det skulle være.
     Etter å ha sendt hormonene til Amelie akkurat dit de skulle, gled hun ned på gulvet sammen med Christina og holdt rundt henne mens hun sakte onanerte henne. Med en stigende følelse i kroppen, presset hun kroppen mot Amelie og kjente hvordan verden falt tilbake på plass.

Etter en lengre dusj og en oppfriskning av både sminke og hår, var det tilbake i stua. Med humøret mer tilbake der det skulle være, ble hun vinket bort til Richard som klappet lett på fanget sitt.
     Med et glis om munnen, satte hun seg på fanget hans og kjente hvordan han la armene om henne, før hun kysset ham varmt og lenge på munnen. Da han slapp henne, la hun hodet inntil brystet og ga blaffen i hva andre mente.
     «Det går bedre», hvisket han og kjente hun nikket.
     «Jeg tror hun trengte en bekreftelse på hva hun egentlig er», sa Amelie.
     «Vår lille slavinne», sa han bekreftende og merket hun boret seg inn i halsen.
     Han lot henne ligge litt, før han ga henne et dask. «Nå kan du stille deg opp.»
     «Ja, kjære», sa hun med et lite sukk og rettet seg opp.
     Rolig gikk hun rundt og opp bak sofaen hvor hun stilte seg ved siden av Tanja. Her ble hun stående og kjenne på kroppen, kjenne på hendene som satt festet, kjenne på følelsen av å bli stirret på, for hun var overbevist om at nå ble hun sett enda mer på enn ellers.
     En time senere, ble de etter hvert sendt inn på et eget rom for å spise lunsj. I det de fikk hendene løs, kastet Tanja seg om halsen hennes.
     «Du er så flink», sa hun og kysset henne rett på munnen.
     «Tusen takk, men det var da voldsomt.»
     «Absolutt ikke», sa hun og kysset henne varmt en gang til. «Jeg ante ikke hva du kom til å si, men den fremføringen du gjorde var noe av det flotteste jeg har hørt.»
     «Enig», sa Monica som kom opp ved siden av henne.
     Christina holdt rundt Tanja med den ene hånden mens hun kikket ertent tilbake på Monica. «Nå, nye toner?»
     «Ja», sa hun og bøyde hodet. «Jeg trodde jeg hadde tatt feil og innbilte meg at jeg skulle få taket på deg, men jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet. Jeg tok feil.»
     «Fint», sa Christina. «Da sier vi det, men nå vil jeg spise.»
     Monica bare sto og måpte etter henne. Det var det liksom?
     «Jeg tror du skal være glad til jeg», sa ei anna som passerte, der hun hadde overhørt hva som ble sagt.

Da de endelig var ferdig, kom hun traskende mot utgangen hvor en par tjenere hadde samlet seg. I en krok sto Emily og fleipet med Georg, tjeneren til Kyle. Hun så seg litt forbauset rundt for hun hadde ikke sett Lilly, men så fikk hun øye på Oscar.
     «Har du hørt noe om når møte begynner?» spurte hun i det hun stoppet ved siden av dem.
     «Ja», svaret Emily og så på klokka. «Det er en times tid til. Vil du på badet nå?»
     Christina så på henne et øyeblikk. «Hvor mange ville forsøkt å stoppe meg om jeg gikk selv?»
     «Det er ikke poenget», sa Emily og plukket opp en hengelås.
     «Vel, du er ikke noe bedre enn de to andre», flirte hun og holdt hendene på ryggen.
     «De var faktisk ganske klare her i sta at jeg skulle, om mulig, behandle deg enda strengere i en periode.»
     Christina gliste og kysset henne lett på kinnet. «Den er grei madame», sa hun før hun kikket på George og vippet med øyebrynet. «Ta-da», utbrøt hun og fulgte etter ut i gangen.
     «Jeg må si jeg ble imponert. Jeg har jo sett at du har jobbet, men ikke omfanget.»
     «Det er egentlig ikke så mye», svarte Christina der hun fulgte etter.
     «Men ingen andre har klart det. Jeg forsøkte selv en periode for å finne ut litt av det du har lett etter nå.»
     «Og hvor pratsomme er den gjengen til en som de anser som en overordnet tro du? Dette var ikke din feil. Eneste måten du kunne lykkes med det på, var å kle deg naken og la deg bli bakbundet sammen med dem.»
     Emily gransket henne et øyeblikk. «Du mener det du?»
     «Selvfølgelig mener jeg det», svarte hun indignert.
     Ganske snart var hun låst inne på et bad igjen. I det hun hørte skrittene forsvant, gikk hun rolig bort til døren, la fingeren på låsen og så den åpnet seg. Med et sukk, låste hun den igjen og satte i gang med stellet.
     Det var ikke så mye hun skulle fikse på. En time var alt for lang tid. Rundt en tjue minutter senere var hun ferdig påkledd. Så seg en siste gang i speilet, før hun gikk opp der hun antok de andre satt.
     De hadde flyttet litt på seg. Denne gangen satt Kyle og Isabella igjen sammen med dem med Tanja, Lilly og Oscar stående pent bak sine respektive. Hun gikk rolig bort og satte seg i en ledig stol. Det tok noen sekunder før det ble stille.
     «Hei», sa hun da Amelie sakte snudde seg og så på henne.
     «Vi er der alt? Var ikke du låst inne på et bad?»
     Christina bare så på henne.
     «Akkurat, men syns du det var et lurt sted å sitte?»
     «Jeg kan ikke akkurat stå der nå», sa hun og nikket opp mot de andre.
     «Godt poeng. Nye regler. Har du klær så gjør du som du vil», sa Amelie og gliste.
     Christina fnøs. «Hvis jeg skulle hatt med meg noen inn i det møte. Hvem burde jeg ha som ikke er partiske, men som også er et poeng å ha med?» spurte hun rolig.
     Amelie skulle til å svare, før hun forbauset lukket munnen. «Jeg vet ikke», sa hun litt forundret og så forbauset på henne.
     «Lilly», svarte Isabella tørt.
     «Lilly er en fantastisk kvinne som jeg setter veldig pris på», svarte Christina og flyttet blikket over på henne, «men det løser vel egentlig bare det partiske, om hun ikke er for lojal mot dere?» spurte hun vel viten om at saltstøtta som sto bak Kyle hørte henne veldig godt.
     «Lilly er utdannet advokat og er for øyeblikket litt mer entusiastisk for deg enn det som muligens er godt for henne.»
     Christina vippet på hodet. «I så fall, ønsker jeg så spørre pent om hun kan være med meg inn der.»
     «Det kan hun», svarte hun rolig.
     «Men, hvorfor er det et problem at hun er entusiastisk overfor meg?»
     «Vi liker at entusiasmen er overfor oss og det vi holder på med. Ikke en annen slavinne uansett hvor eksotisk hun måtte fremstå.»
     «Jeg er helt overbevist om at dere har nok kontroll på henne til at det ikke vil være noe problem. Hos meg har hun ingenting å hente med mindre en av mine mestre tillater at jeg får utfolde meg med henne.»
     «Også når du får denne stillingen?»
     «Selv da.»
     Kyle knipset på Georg som var borte ved bordet med en gang. «Ta med deg Lilly. Det er en rød kjole i den største baggen. La henne få den og vent borte ved døren til Christina kommer. Da kan hun følge henne.»
     «Sir», sa han og bukket lett, før han så på Lilly som nesten øyeblikkelig begynte å bevege seg rundt og etter ut av rommet.
     På en måte var det litt absurd, tenkte Christina, men samtidig litt spennende. Hun så tilbake på Isabella. «Kan jeg spørre et spørsmål rundt slavene deres?»
     Det var en kunstig pause som varte akkurat litt for lenge. «Ja, hva lurer du på?» svarte hun og Christina hadde flere enn hennes oppmerksomhet.
     «Jeg ser en voldsom disiplin i begge deres slaver. Er det på grunn av deres hengivenhet over for dere, eller til livsstilen deres?»
     «Du vasser ut i et minefelt nå», sa Kyle behersket rolig. «Det er ikke alltid lurt å spørre på den måten.»
     Hun snudde blikket sakte over på ham. «I så måte må dere ha meg unnskyld», sa hun. «Det var ikke meningen å provosere, kun min egen lille nysgjerrighet som løp fra meg.»
     Kyle ristet sakte på hodet og gliste fra øret til øret. «Du spurte ikke for å høre hva vi mente. Du spurte for å få høre om vi ville bekrefte det du tror eller ikke.»
     «Du har helt rett», svarte Christina. «Jeg beveget meg ut i et minefelt. Jeg beklager så meget», sa hun rolig.
     Kyle var ikke ferdig med saken. «Hva grunnen er, spiller liten rolle. De begge vet at det er alt eller ingenting om de skal forbli hos oss, noe vi begge ønsker de fortsetter med ettersom det fungerer veldig bra. Når det er sagt, er det korrekt som Isabella sier. Hun er nok for øyeblikket litt forelsket i deg.» Han holdt opp en hånd da hun skulle til å protestere. «Det er ikke din skyld. Det er nok vi, eller muligens jeg som har snakket litt varmt om deg til tider, i tillegg til at hun ble veldig betatt av deg da dere var innom første gang.»
     Omtrent samtidig kom Emily rolig opp bak henne. «Christina», sa hun rolig. «Jeg tror de begynner å gjøre seg klare.»
     «Takk, jeg kommer.» Hun bukket lett til dem begge. «Takk for at dere ville bruke noen minutter på meg», sa hun. «Jeg setter veldig pris på det.» Hun reiste seg og gikk.
     Borte ved døra sto Georg og i det Christina kom, trakk han seg litt tilbake, før Lilly kom opp på siden av henne. «Jeg tror egentlig ikke du trenger meg», sa hun rolig.
     «Det vet vi ikke før vi går ut igjen. Er du advokat?»
     «Fullført studiet, rakk aldri å praktiser før jeg ble kjent med Kyle.»
     «Godt nok», svarte Christina i det de kom bort til døra.
     Hun åpnet og gikk inn med Lilly rett bak seg. På innsiden var det et lite bord med seks stoler til. Tom og Christoffer satt der allerede og i det de kom inn, lyste Tom opp.
     «Velkommen og sett dere ned», sa han og smilte.
     «Takk. Er det bare oss?» spurte Christina.
     «Ja, med mindre du vil ha med noen flere.»
     «Ikke nødvendig. Jeg har med Lilly som juridisk hjelp», sa hun og satte seg ned.
     «Ja», sa Tom og kikket på henne mens det var tydelig han forsøkte å huske noe. «Du ble plukket opp rett etter studiene, var det ikke så?»
     «Jeg møtte Kyle og Isabella mens jeg studerte, men fullførte utdannelsen mens jeg gradvis ble deres slavinne.»
     «Sånn var det ja. Vel, dette behøver ikke ta lang tid.» Han skjøv frem en kontrakt med kopi til Lilly. «Du får en del rettigheter», sa han og pekte på første avsnitt. «Les gjennom dem, men kortversjonen er at du får myndighet til å styre med det meste av det som angår alt som har med treff. Både normale og spesielle. Det er egentlig ikke noe du ikke kan blande deg i med mindre styret har lagt retningslinjer for bestemte ting, og der er det alt noe i dag, spesielt når det kommer til gjennomføring av rekrutering.»
     «Og om jeg ser behov for å endre på noen av retningslinjene?»
     «Så må det tas gjennom styret for å få dem endret. Men du kan unntaksvis erklære unntak, men kun fra sak til sak, ikke på generelt grunnlag.»
     «Fint», sa hun og leste videre.
     Det var en del småting til, men ikke noe hun følte for å kommentere.
     «Du får noen få plikter. I hovedsak er det å sørge for at hovedkontoret går som det skal. Du må være tilgjengelig på regelmessig basis for de ansatte og ta deg av eventuelle konflikter som måtte oppstå. Du får også ansvar for at treffene utføres innen de økonomiske rammer som settes, og til slutt får du ansvaret for den langsiktige rekruteringen av frilans.»
     «Skal jeg sette opp et messetelt eller noe sånt?» spurte hun litt forundret.
     «Nei, men beregne behovet. Vi trenger en tolvmåneders forventning hver tredje måned om hva vi kan forvente oss av behov.»
     «Ok. Det kan jeg fikse.»
     Igjen var det et par andre ting, men hun skjønte hun ville få mye fritid. Hun så på Lilly som alt leste gjennom.
     «Det ser ikke ut til å være mye jobb?»
     «Nei, men noen må gjøre den. I praksis blir du involvert i langt mer, men mye av det kommer uansett til å skje i forbindelse med treff.»
     Christina så skeptisk på ham. «Betyr det at jeg må tre ut av rollen som slavinne, for å holde på med dette, før jeg går tilbake og blir slavinne igjen?»
     «Nei, nei», flirte han. «Som regel holder det med å komme litt tidligere, men noen ganger kommer du dagen før hvor vi ordner opp i det som må gjøres.»
     Han så bort på Lilly som var ferdig.
     «Jeg ser ikke noe galt her. Skulle du ikke like det i praksis, kan du si opp og gå tilbake til der du er i dag. Mengden påkrevet arbeid er minimalt og lønnen uforskammet høy. Jeg tror dette er en veldig god avtale så lenge du har lyst til å gjøre det de har beskrevet.»
     «Det høres spennende ut. Hvor signerer jeg?»
     Noen minutter senere er de på vei ut. I det de kommer ut, ser Lilly på henne.
     «Gratulerer. Med dette på plass er det mulig Kyle ønsker å komme litt oftere.»
     «Det hadde vært hyggelig. Jeg liker deres selskap, men en ting», sa hun og så Lilly dypt i øynene. «Er du forelsket i meg slik de påstår?»
     «Litt kanskje, men du er ikke den første det skjer med. Jeg står ved Kyle.»
     «Men jeg er den første du på en måte tør presse din herre til å la deg få tilgang til?»
     Lilly bøyde hodet og rødmet. «Det skal ikke skje igjen.»
     «Godt. La Kyle også få vite det.»
     «Jeg skal gjøre det.»
     «Men nå tror jeg det er noen andre som skal ha tak i deg», sa hun og nikket mot Georg som stilte seg opp i enden av gangen.
     Hun kikket kort bort mot ham og nikket. «Ja», sukket hun. «Lykke til og håper vi får litt tid sammen igjen en gang.»
     «Det skal vi få til, men ikke slik du kom i går», sa Christina bestemt.
     «Selvfølgelig ikke», sa hun og gikk mot George.
     Christina så etter henne og syns på en måte synd på henne. Hun skulle til å snu for å gå til et bad selv da Emily kom gående.
     «Kan jeg gratulere?» spurte hun halvveis bort.
     «Om du mener å bli direktør for denne klubben er verd det, ja.»
     «I så fall vil jeg si gratulerer så mye», sa hun og ga henne en klem.
     «Takker», svarte Christina.
     «Ikke helt det jeg så for meg da du kom frekk og freidig inn i kjelleren for noen måneder siden.»
     «Ikke jeg heller, men kan du gjøre meg en tjeneste?»
     «Selvfølgelig. Hva gjelder det?»
     «Ta disse», sa hun og vrengte av seg klærne.
     Emily ble tatt litt på senga, men tok imot klærne. «Du verden», sa hun. «Sulten på å komme tilbake til dem?»
     «Helt klart.»
     «Du finner en hengelås i lomma mi», sa hun og dyttet siden litt opp der hendene hennes nå var fulle av klær.
     Christina plukket den opp, før hun smatt armene i lås på ryggen.
     «Deilig?» spurte Emily da hun så det salige gliset til Christina.
     «Noe så inn i hampen», sa hun og smilte. «Jeg går inn til dem selv.»
     «Det gjør du vel», sa Emily og tuslet i sin egen retning med klærne.
     Christina nølte ikke. Med bestemte skritt gikk hun rett tilbake til rommet, siktet seg mot sofaseksjonen og stilte seg opp bak Richard. Det ble dørgende stille rundt bordet før han kikket opp på henne.
     «Nå?» spurte han da hun ikke enset ham.
     «Jeg signerte», sa hun uten å se på ham.
     Spontant utspant det seg en jubel blant mesterne, noe som overrasket henne voldsomt. Like etter ble det helt stille på de andre bordene, hvor alle så mot dem.
     «Hun signert», ropte Amelie og hele rommet eksploderte der alle reiste seg og klappet.
     «Skål for direktøren», ropte en.
     «Skål!» kom det unisont fra alle andre.
     Christina sto helt stille, men blikket gled rundt og hun felte en tåre. Denne responsen hadde hun ikke forventet.
     Etter dette roet det seg noe, men en etter en kom bort og gratulerte Richard og Amelie. Christina forsto at gratulasjonen var like mye, om ikke mer til henne, men som slavinne kunne de ikke si det direkte, noe hun egentlig var veldig glad for. Hun ønsker egentlig bare å være denne lille slavinnen, ikke en frontfigur som alle så etter for veiledning.
     Lilly hadde klart å komme seg tilbake i kaoset og stilt seg opp bak Kyle, som nå ikke satt ved siden av Richard til en forandring, men på motsatt side. Hun sto like rank og fin som hun pleide og kastet et blikk bort på Christina og et øyeblikk låste de blikket, før hun bøyde av og så rett frem igjen. Et øyeblikk sukket hun. Kyle sin opprinnelige plan, den gangen han tok henne til seg, hadde vært at hun skulle ha den rollen, men for mye hadde skjedd og de hadde gått andre veier. Da hun sto og så tilbake på det, var hun veldig glad for at Christina tok jobben isteden. Hun vil være en mye bedre kandidat og det hadde hun bevist da hun hadde gjennomgangen tidligere på dagen.

Da det nærmet seg kvelden. hadde Christina bøyd seg frem med rake ben og hvisket Richard i øret.
     «Kan jeg få to ord med deg alene?»
     Han bare nikket og reiste seg. «Unnskyld meg et øyeblikk», hadde han sagt og marsjert ut av rommet i det øyeblikket Christina var kommet langt nok rundt til å følge ham.
     Ute i gangen satte han retning rett mot et toalett. I det samme de var inne og han hadde lukket døren, snudde han seg og så henne i øynene.
     «Gratulerer min kjære.»
     «Tusen takk, men det er deres fortjeneste. Men det var ikke det jeg ville ha det på tomanns hånd for», sa hun rolig. «Kyle har et ego som ligger langt uten på seg selv. Jeg tror ikke han kommer til å be om at Lilly settes inn med meg igjen i dag, men jeg ønsker det heller ikke. Jeg ønsker å stå med Tanja nå som det er avgjort.»
     «Det forstår jeg. Jeg skal si det på en måte som gjør at han forstår.»
     «Takk. Jeg tror ikke han heller ønsker å få et nei, for det kommer han til å få fra meg om han spør.»
     «Det er ikke du som bestemmer det», sa han lurt.
     «Jeg vet, men hvordan tror du han vil ta det om jeg snur meg rolig og sier at jeg ikke ønsker det?»
     «Antagelig blitt fullstendig forbannet.»
     «Nettopp.»
     «Jeg skal fortelle rolig at i kveld ønsker jeg dere to. Det er ikke noe problem.»
     «Tusen takk», sa hun og fulgte på der han gikk rolig tilbake.
     I det samme de kom inn i rommet, så de det var flere som begynte å bryte opp. Richard gikk rolig opp til bordet. Her så han ned på Amelie.
     «Jeg tar med meg de to og plasserer dem mens det fortsatt er et stort bur ledig. Jeg vil de skal stå sammen i natt.»
     «Det er lurt, kjære. Tror de begge har godt av det etter det som har skjedd i dag», svarte hun der hun hadde skjønt at han fortalte noen i salen noe. Hun mistenkte hvem, men regnet med at hun fikk oppdatering senere.
     Om han hadde ønsket det eller ikke, visste hun ikke, men det kom aldri noen forespørsel og noen minutter senere sto de sammen i et av de større burene. Der sto dem side om side og så han forlot dem.
     «Hva måtte du snakke med ham om?» hvisket Tanja.
     «At jeg ville være i bur med deg i kveld», svarte hun og kysset henne lett på munnen.
     «Meg? Men hva om Lilly hadde spurt igjen?»
     «Da hadde jeg sagt nei», svarte hun rolig.
     «Men? Hvorfor meg?» spurte hun forvirret og lot seg fange i armene hennes og begynte å kysse henne tilbake.
     «Fordi», svarte Christina og kysset henne varmt på munnen. «Det er deg jeg skal leve med. Ikke henne.»
     De ble stående og kline en liten stund med alt for mange øyne på seg til Tanja trakk seg litt unna og bøyde hodet.
     «Det Kyle sa, er hun forelsket i deg?» hvisket hun.
     Christina nikket forsiktig. «Ja, hun innrømmet det da vi sto alene», svarte hun.
     «Og?» spurte Tanja og så forsiktig opp på henne igjen.
     «Hun er Kyle sin og det vet hun.»
     «Og nå vil du elske?»
     «Vil du?» spurte Christina og smilte varmt til henne.
     «Egentlig ikke. Jeg vil bare bli holdt rundt.»
     «Da setter vi oss ned også kan du sitte i armene mine.»
     «Takk», svarte Tanja der de gled ned og fortsatte kliningen, men uten å ta av.

Dagen etter hadde de kommet seg tidlig hjem og bortsett fra Emily som hadde en del å rydde i, ble det en rolig ettermiddag. Christina hadde nok med egne tanker over det som hadde skjedd og ble sittende stille i stua og gå gjennom alt hun hadde opplevd. Både utnevnelsen, men også Lilly. Hun måtte være mentalt forberedt til neste gang de møttes.
     Da endelig kvelden kom, så Christina opp på Richard. «Kan jeg be om en ting?»
     Han gjespet og så ned på henne? «Hva da?»
     «Kan jeg få ligge bakbundet i natt?»
     «Frivillig?» spurte han forbauset.
     «Hun trenger å kjenne det på kroppen», sa Amelie. «Klart du kan. Løp ut og gjør deg klar, så skal jeg feste dem for deg.»
     «Tusen takk», svarte hun og hastet ut på badet hvor hun gjorde det mest nødvendige.
     Da hun kom ut i stua igjen, fikk hun øyeblikkelig hendene festet på ryggen.
     «Takker», gliste hun og gikk fornøyd ut på soverommet hvor hun rullet seg opp i sengen.
     «Jeg trodde hun hadde fått nok», sa Richard og reiste seg for å gå på badet.
     «Kun av å stå tror jeg. Vi får passe på at hun får sin del fremover også.»
     «Helt klart, men jeg knuller henne ikke i kveld», sa han og gikk mot døra.
     «Det forventer hun ikke heller», svarte Amelie.
     Den natten hadde hun sovet over snittet godt til å være bakbundet.

Zenith Ltd – Alle mann alle



Legg igjen en kommentar