Historien starter med Zenith Ltd – Invitasjon
TREFF
Treffet skulle være på godset. Det var fortsatt sommer, men værmeldingene denne gangen hadde antydet om at utendørsaktivitet måtte ansees som straff og ikke noe annet. Både Amelie og Richard hadde tatt helt fri denne dagen og selv om Emily hadde gjort mye klart mens Christina hadde vært med Tanja dagen før, hadde hun fortsatt vært stresset dagen de skulle dra.
Rundt ti tiden, hadde Richard kommet og hentet Christina og tatt henne med ned i gangen hvor Amelie også ventet.
«Som du sikkert skjønner», sa han rolig, «så er de virkelige treffene noe mer stressende enn det du har vært med på så lang. Vi vet somregel ikke hvem som kommer før siste dagen og selv da kan det komme avmeldinger eller lignende i siste liten.»
«Og det er ett element vi ikke har nevnt for deg», fortsatte Amelie og smilte rolig. «Det er ikke alle slavene eller slavinnene som er helt tørre heller. Noen av dem anser resten som sitt harlem når ikke deres mestere er rundt.»
«Det var det Lilly og Oscar i praksis sa også», svarte hun.
Richard nikket. «Og det er opp til deg om du tar den kampen eller ikke. Din jobb der oppe er å stå opp for de som sliter, ikke underlegge deg alle andre.»
«Og om den som sliter, gjør det på grunn av en av disse dere snakker om?» spurte Christina og så avmålt på dem.
«Det er jo dilemmaet», sa Amelie og smilte lurt. «Det er opp til deg hvordan du går frem. Kanskje du ikke skal gjøre for mye denne gangen, men bare observere.»
«Tanja har alt fortalt en del. Vi får se.»
«Fint. Da drar vi.»
Hun hadde fått beskjed om at da de kom opp, ville det være få der. Så ville det være litt rolig. De kom til å samle slavene og mesterne samlet og presentere dem, før det var middag klokken seks. Lekene startet stort sett dagen etter, men unntak forekom.
Da de kom opp, forsvant igjen Emily for å ordne med bagasjen, mens Christina gikk elegant inn med de andre. Oppe på rommet måtte hun stå stille en time mens de andre gjorde klar en del småting.
«Vi skal spise lunsj», sa Amelie der hun kom opp fremfor henne.
Christina bare kikket på henne der hun sto med ballen i munnen.
«Emily tar deg med ned og sørger for at du får en matbit, før du blir ført ut til der vi sitter. Der ønsker jeg at du sitter rolig ved siden av meg uansett hva som måtte bli sagt.»
Hun nikket kort.
«Fint», sa hun og gikk.
Like etter vinket Emily på henne og de gikk sammen ned, men ikke som en slavinne som følger en med myndighet, men ved siden av. Hadde det ikke vært for at Christina var naken, bakbundet og hadde en stor gag i munnen, kunne de forveksles for å være to venninner som var ute og spradet.
De gikk inn på kjøkkenet hvor Christina fikk sette seg ned og fjernet gagen.
«På en side hater jeg den», sa hun og kikket på ballen, «men samtidig har jeg sett meg selv i speilet og den sølvkula gjør det hele ganske lekkert.»
«Enig med deg der», svarte Emily og kom med en toast hun holdt frem. «Men jeg er litt forbauset over at du lar deg herse med på denne måten.»
Christina kikket forbauset på henne. «Herse med?» sa hun mellom to tygg. «De herser ikke med meg i det hele tatt.»
«Men?» sa Emily litt forvirret. «De tvinger deg til å gå naken og bakbundet.»
«Er du sikker?» spurte Christina og fikk et lurt smil rundt munnen.
«Ikke nå lenger», svarte Emily og holdt frem litt mer mat.
«Jeg ser mer på dette som en perfekt anledning til å sprade naken rundt. Et sted hvor noen forventer det og ikke ringer nærmeste politikammer for å anmelde blotting.»
Emily bare stirret på henne et sekund. «Jeg har aldri sett det på den måten», sa hun og sukket.
«Det er ikke sikkert alle ser på det sånn», sa hun og trakk på skuldrene.
«Sant nok. Svelg unna så får vi få deg ut igjen.»
Et par minutter senere hadde hun fått skylt munnen, fått på plass ballen og var på vei ut til der Amelie og Richard satt. Hun så det var satt frem en liten pute på gulvet mellom dem og nølte ikke, men gikk frem og sankt ned på den. Her ble hun sittende noen minutter, før samtalen dreide seg mot henne.
«Fantastisk holdning på henne. Jeg må si jeg hadde forventet mer bråk», sa Tom.
«Vi er ikke kommet skikkelig i gang enda», svarte Richard og blunket lurt.
«Det er mulig, men jeg tror faktisk at dersom det blir bråk, så er det en grunn til det.»
«Tror nok du har rett», svaret Amelie. «Og det bekymrer oss ikke. Heller litt romstering nå og et tryggere treff i fremtiden.»
«Det kommer en ny i dag. Andrew med slavinnen sin Seline. Skal vi ta med henne bort når de skal ønskes velkommen?» spurte Tom.
«Sikker på det? Du er ikke redd for at vi gir henne noen feil impulser på hvordan hun skal oppføre seg?» spurte Richard.
«På ingen måte. Jeg tror hun vil se at det er ikke slik hun selv er. Selv Michelle kom krypende til meg etter sist treff og understreket at hun aldri ville klare å gå slik hun gjør.»
«Og med det ser du at det skapes en forventning. De ser henne og blir imponert selv. De vil være like flotte og stolte, men de vet at det er utenfor det de klarer.»
Tom tenkte seg om. «Jo, kanskje du har rett. Vel, vi får nevne det når vi er der.»
«Greit. Hun har vært gjennom alle tester?»
«Georg går god for dem.»
«Det betyr ikke så mye», fnøs Amelie. «Vi får se hvor det ender.»
En time senere hadde de fått beskjed om at de var kommet og ventet i et av rommene i førsteetasje. De gikk sammen alle fire. De tre mesterne først og Christina følgende på bak dem i sine avmålte skritt som fulgte etter de andre i det samme bestemte ganglaget.
I rommet sto det to stykker, en kvinne som ikke helt visste hvor hun skulle se og en mann som smilte opp til han så Christina.
«Velkommen», sa Tom og holdt ut en hånd.
«Takk. Jeg trodde ikke vi skulle møte en annen slavinne så fort.»
Tom kastet et forbauset blikk bak seg, før han snudde seg og gliste. «Ikke bry deg om henne. Hun er ikke som de andre.»
Richard tok rolig og fjernet gaggen hennes mens de andre snakket.
«Og min skal nå kle seg naken?» spurte han forsiktig.
«Det er det dere er her for», sa Tom og trakk på skuldrene. «Det er ikke for sent å trekke seg, men skal dere være med inn, så er det med henne naken til dere drar igjen.»
«Jeg antok det», sa han og nikket til Seline.
Hun bøyde blikket kjapt unna og begynte å kle av seg til hun sto tydelig berørt der hun holdt hendene fremfor seg.
«Ekkelt eller rart?» spurte Amelie litt hovent.
«Begge deler, frue.»
«Vel, skal du være her får du venne deg til det kjapt», svarte hun kaldt og så på Andrew. «Hvor mye har dere trent sammen med andre?»
«Antall ganger? En god del. Antall forskjellige som har vært til stede? Ikke så mye.»
Richard sukket oppgitt. «Ok, det er ikke din feil. Jeg skal ta en prat med George. Vi har klare regler for hvordan en opptrapping mot slike treff skal være. For at det skal bli en god opplevelse, må en oppleve flere før en kommer hit hvor det er full fart. Jeg tror det beste er at dere drar hjem igjen også legger vi en plan for å nå neste eller neste etter der igjen.»
«Jeg er klar, herre», sa Seline kjapt uten å se opp.
«Det dreier seg ikke …» begynte han, før Amelie la en hånd på under armen hans.
«La Christina ta en prat med henne i naborommet.» Hun så på Andrew. «Fest armene hennes på ryggen.»
Andrew nikket og plukket opp et par med enkle sjakler som han hadde og gjorde som hun ba om. Det gjorde ikke Seline noe bedre til mote, men nå kunne hun i det minste ikke skjule seg.
«Seline, kom», sa Christina bestemt i det samme det klikket i låsen.
Uten å se seg tilbake, spankulerte hun mot en sidedør litt lenger bak. Hun kunne ganske kjapt høre det kom noen trippende føtter bak, før det tydelig fortsatte en diskusjon bak henne. Borte ved døra, åpnet hun denne og førte dem begge inn bak veggen, men uten å lukke den igjen.
«Se på meg», sa hun bestemt i det de sto alene.
Forsiktig kikket Seline opp på henne.
«Jeg er ikke helt som andre slavinner og det vil du finne ut senere.»
«Jeg har skjønt det alt», sa hun og skulte forsiktig mot døra.
«Jeg antar du er med på dette frivillig og ser frem til det som kommer til å skje?»
Hun nikket forsiktig. «Det er bare litt uvant.»
«Du kommer til å bli klasset på av fremmede, knullet av fremmede og måtte vaske trynet ditt i fremmede kvinnes fittesafter. Er du klar for det?» spurte hun nedlatende.
Hun nikket forsiktig. «Det høres veldig spennende ut, men også litt skummelt.»
«Godt, da er det håp. Husk to ting», sa Christina bestemt. Seline så litt forvirret opp på henne.
«For det første, du kan alltid komme til meg. Det vil komme klart frem for alle senere i dag. Og det andre, det er kun fitta de vil bry seg om. Resten av deg er bare noe de får på kjøpet.»
Med et knis, gliste Seline.
«Fint. Da går vi tilbake. Vær rett i ryggen og hodet litt ned.»
«Du gikk ikke med hodet ned», datt det forbauset ut av henne.
«Jeg vet, men du må», sa hun og snudde og gikk tilbake.
I det de kom frem til de andre, henvendte hun seg til Richard. «Hun er klar», sa hun og gikk og stilte seg bak dem begge igjen.
«Vel, det var noe uvanlig», sa Tom uten å adressere noen bestemt, men han så også at holdningen til Seline var en helt annet. «Jeg tror vi repeterer dette fremover uansett.» Han snudde seg til Richard og Amelie. «Noen innvendinger?»
«Egentlig ikke», svarte Richard. «Jeg er fortsatt ikke helt overbevist. Ikke fordi jeg ikke stoler på Christina sin avgjørelse, men hun har heller ikke sett hva som kommer til å møte dem.»
«Å?» sa Andrew litt forbauset.
«Det er hennes første treff også.»
«Hva?»
«Du vil forstå litt senere.» Richard flyttet fokuset til Tom. «Tar du dem med og gir dem en liten intro før vi setter i gang?»
«Sikker på dere ikke vil ta dere av det?» spurte han og blunket.
«Vi har noen fjær og plukke av noen høns», svarte Amelie tørt.
Tom gliste og la hodet på skeive. «Akkurat nå hadde jeg lyst til å bli med dere isteden.»
«Tja. Hvorfor ikke?» sa Richard og så lystig på Amelie.
«Så lenge jeg får holde pisken», svarte hun fandenivoldsk.
Christina bare himlet med øynene.
«Etter deg», sa Richard og slo ut med armen, før han så på de andre. «Rom 5. Dere er begge velkomne.»
Ute i gangen fikk Amelie øye på Robert og vinket på ham. «Har Tanja kommet?»
Han bukket lett. «Hun ankom for noen minutter siden og ble satt i bur så lenge.»
«Fint. Send noen til å hente henne og Michelle til rom 5 er du snill.»
«Selvfølgelig frue», svarte han og nikket kort, før han trasket av gårde.
«Ok, det var en pluss en», sa Tom, «men jeg får det fortsatt ikke til å bli to.»
«Vent å se.»
Christina hadde alt en aning, men sa ikke noe der hun gikk og gliste. Bak henne kunne hun høre Andrew kom med bestemte skritt og bak der igjen Seline som trippet så fort hun kunne på de nakne føttene.
Inne i rommet, som var et godt utstyrt rom, var det satt frem en mengde dype skinnstoler i en halvsirkel som vente inn mot rommet og ikke minst en større plass midt på gulvet. Her stoppet Amelie så brått at alle rundt henne også stoppet litt forvirret og så på henne.
«Kjære», sa hun og så på Christina med et smil som kun fantes på munnen. «Still deg midt på gulvet med ansiktet vendt hitover.»
«Frue», svarte Christina og nikket før hun gikk.
Omtrent i det samme, snudde Amelie og så Andrew rett i fjeset. «Jeg tror dette er en god anledning til å la din lille bli litt kjent med hva som venter henne. Spesielt mens vår overværer det», sa hun og så bestemt tilbake på Christina, men fikk ingen reaksjon annet enn et stødig blikk tilbake.
«Selvfølgelig», sa Andrew. «Så, hva skjer nå?»
«Vi setter oss og venter på de to siste.»
De fant hver sin plass hvor Seline ble plassert på gulvet fremfor dem.
«Mens vi venter», sa Richard som enda ikke hadde satt seg, «kan vi kanskje klargjøre denne lille damen.»
«Absolutt», svarte Andrew. «Hva hadde du i tankene?»
«Jeg tenkte kanskje denne gapestokken her borte. Da får hun en sjans til å se hva som skjer, og vi kan forsyne oss når det begynner å roe seg på gulvet.»
«Helt flott, men hva med Amelie?»
«Jeg henter henne til slutt og lar henne slikke meg», svarte hun. «Jeg har litt mye annet jeg skal gjøre før den tid.»
Seline kjente det banket i kroppen da de festet henne. Først med armer og hodet, før beina ble festet ut med en liten stang, som gjorde at hun ikke kunne samle dem igjen. Hun visste de satt bak henne og stirret lystig inn i skrittet samtidig som hun sto og så på denne stolte kvinnen som sto rolig på utstilling.
Omtrent samtidig åpnet døren seg og Tanja og Michelle ble sluppet inn.
«Ahh. Der er dere», sa Amelie litt utålmodig og reiste seg. «Du kan stille deg opp ved siden av Christina», sa hun til Tanja, mens hun gikk mot et skap og hentet en ridepisk.
«Michelle», sa Tom bestemt. «Gi vårt nye medlem en orgasme mens de holder på», sa han rolig.
«Ja, herre», svarte hun og trippet bort og satte seg ned bak Seline.
Andrew på sin side så forbauset på det som skjedde.
«Hun må få litt hun og», hvisket Tom til ham da han så reaksjonen.
«Jo, jo», svarte Andrew og visste ikke helt hva han skulle mene.
«Mine damer», sa Amelie strengt. «Dere fikk låne Penthouse leiligheten for å bli bedre kjent.»
Christina bare kikket på henne og Tanja så i gulvet. Hun hadde forventet dette. At de hadde overvært hva som hadde skjedd der, var hun ikke det minste forbauset over.
«Og du vet hva det betyr?» spurte hun silkemykt og løftet haka til Tanja.
«At vi skulle ha sex, frue. Mye sex», svarte hun og lot blikket fortsatt være ned selv om haka var en aning opp.
«Korrekt», fortsatte Amelie silkemykt, før hun rappet til rumpa til Christina.
«Ai», datt det ut av ut av henne der hun svaiet et lite øyeblikk mens Tanja skvatt til.
«Og hvorfor skjedde ikke det?» ropte hun og tok et kraftig tak i håret til Tanja og trakk hodet bakover.
«Fordi jeg ikke ville», smalt det bestemt fra Christina. «Hun hadde ikke noe med det å gjøre. Da jeg kom dit, var hun alt naken.»
Amelie smalt til henne igjen over rumpa så hun svaiet. «Og hvorfor gjorde du ikke det?» nesten freste hun. «Du visste det var det jeg ville.»
Seline så sjokkert på det som utspant seg og selv Andrew var litt forbauset over råheten. Michelle på sin side skjønte at det ikke kom til å komme noen orgasme på den jenta før det hele roet seg.
«Fordi», sa Christina og holdt blikket, «det er kun to personer jeg vil gjøre det frivillig med, og Tanja er ikke en av dem.»
Amelie stoppet opp og fikk et lurt smil om leppene, før hun trakk seg mot henne. «Søtt av deg å si det, men jeg driter i om du gjør det frivillig eller ikke. Når jeg ber deg ha sex med noen, så skal svaret være. «Ja, frue». Forstått?» spurte hun og klappet til henne med pisken en gang til.
«Ja, frue», svarte Christina og gliste.
Amelie sukket og så på Tanja. «Tror du det hjelper å slå hardere for å få henne til å forstå?» spurte hun oppgitt.
Tanja ristet på hodet og kikket i bakken. Hun ville ikke dras inn i dette. «Nei, frue», svarte hun og husket godt hvor mye som måtte til før hun hadde slikket henne første gang.
«Ikke jeg heller», sa Amelie tørt, «men jeg er overbevist om at vi får en løsning på det etter hvert.» Hun begynte å løse opp armene til begge to. «Dere skal fortsatt bli bedre kjent. Vi har rundt to timer på oss. Sett i gang», sa hun klasket Christina vennlig på rumpa.
Christina bare gliste og la armene rundt Tanja. «Det er ikke det at jeg ikke finner deg aldri så søt», sa hun og trakk henne til seg og begynte å kline.
Tanja på sin side var lettere sjokkert over det hun hadde sett. Dette var ikke slik hun var vant til på treff. En ting var når de holdt på med de spesial tingene de hadde gjort, men at de turte ta henne med her var mer enn hva hun kunne begripe. Det skulle dog ikke hindre henne i å få sex så lenge muligheten bød seg.
«Og nå, vil jeg prøve den nye herremannen her», sa Amelie og kastet sine egne klær på vei mot Andrew. «Om du ønsker en så gammel dame med alle disse unge rundt deg?»
«Å, jeg får vel smake på det meste sa han og møtte kysset hennes i den hun skrevet nakent opp på fanget hans.»
Tom og Richard bare kikket på hverandre. «Begynn du», sa Richard. «Jeg følger litt med på disse to så lenge», sa han og nikket mot de to på gulvet som nå hadde lagt seg ned i en 69-stilling og jobbet i hvert sitt skritt.
«Ja, jeg regner ikke med de er ferdig med det første», gliste Tom samtidig som Seline hikstet i sin første orgasme. «Du kan gå bort i skrittet til Richard», sa han til Michelle i det han kom bort til de to andre, før han trakk ned buksa og kjørte pikken inn i Seline som åpnet øynene brått da hun skjønte det var en fremmed som kom inn den veien.
Nesten to timer senere lå Amelie godt bakoverlent med Christina forsiktig suttende i skrittet. Richard satt med en utslitt Tanja krøllet opp i fanget sitt. Michelle hadde funnet veien opp ved siden av Tom og syns starten på dagen hadde vært fantastisk. Og borterst satt Andrew og holdt godt på Seline som aldri hadde opplevd å være så uten kontroll over egen kropp, men samtidig fått så fantastiske opplevelser.
«Er dette normalt?» hvisket hun.
«Vet ikke», hvisket Andrew tilbake.
«Nei», sa Amelie fra andre siden. «Det pleier aldri å ende i sånn mølje, men det var gøy til en forandring.» Hun lot blikket gli sløvt til siden samtidig som hun dyttet forsiktig på Christina. «Men, vi burde kanskje begynne å gjøre klar til neste sekvens.»
«Og det er?» spurte Andrew litt forvirret.
«Litt informasjon før middag, men før den tid kan de varme opp i buret.» Hun satte seg opp med et sukk og fant frem sjaklene til Christina. «Du skal slippe dem i buret etterpå, men akkurat nå kan du gå med dem.»
«Selvfølgelig frue», svarte hun og reiste seg, før hun snudde ryggen til for å få dem festet.
«Du hørte dama», sa Richard og ga Tanja et klask.
«Ja, herre», sa hun og kom seg kjapt opp i stående hun og, før hun også vente ryggen til.
«Jeg kan ta dem med bort», sa Richard.
«Fint», svarte Amelie.
«Tar du med min og?» spurte Tom.
«Selvfølgelig.» Han så på Andrew. «Vil du ha henne rundt, eller skal du bli med og se hvordan det er?»
«Jeg blir med. Skal de tre inn der, kan hun her få oppleve det også.»
«Det er nok ikke dumt.»
De gikk samlet bort. Michelle og Tanja med hodet litt senket, mens Christina gikk som hun hadde fått beskjed om og så rett på Richard der hun spankulerte etter. Ved siden av Richard gikk Andrew, med Seline bak der igjen. Hun syns på en måte det var grusomt, men på den annen side, de møtte ingen.
Da de kom inn der rommene var, fikk Richard løs alle sammen, før de ble sendt inn i det store felles buret. Christina så med en gang at det var flere ukjente her, men tenkte ikke noe mer på det før Richard og Andrew hadde gått. Da kom en kvinne spankulerende ut av skyggene.
«Så, vi har noen nye her», sa hun giftig.
«Nora, ikke nå», sa Tanja bestemt, men med litt bøyd hodet.
«Og hvorfor ikke det?» spurte hun og mønstret en litt forbauset Christina opp og ned uten å bry seg om Tanja.
«Det er ikke lurt», svarte Tanja uten å utdype noe mer.
«Du har da faen ikke noe med hva som er lurt og ikke», smalt det fra Nora og var helt opp i ansiktet på Tanja. «Jeg liker deg», sa hun silkemykt. «Du bør sette deg ned og sørge for at det ikke endrer seg.»
Tanja trakk seg unna og seg ned langs veggen, mens Christina som nå hadde skjønt tegninga, ventet og gjorde seg mentalt klar for det som kom med armene i kryss.
«Så, var det oss», sa Nora og vred blikket rundt, som et rovdyr som ventet på anledningen sin.
«Ja vel?», sa Christina og stilte seg i veien for Seline. Hun hadde ingen intensjon om å bøye seg, men kanskje hun kunne få vite litt mer om hun ikke gikk rett i strupen på dama.
Nora kom helt opp til henne og la en finger forsiktig på haka hennes. «Og hvem er så du?» spurte hun syrlig. «Jeg har ikke sett deg før og jeg forventet kun en ny.» Hun kikket overs skuldra hennes og kikket kjapt på Selina. «Og jeg tror ikke det er deg», fortsatte hun og returnerte blikket slepent.
«Har du ikke hørt om meg, er det kanskje like greit», svarte Christina uten å røre seg.
Nora nikket. «Jeg antar hun bak deg er Selina?»
«Kan være», svarte hun og trakk lett på skuldrene.
«Vel, jeg finner ut hvem du er», sa hun kikket ned på Tanja. «Eller hva Tanja? Du ser ut til å kjenne henne.»
Tanja gløttet opp, før hun kastet et kjapt blikk på Christina, men så ikke noe bestemt i ansiktet hennes. «Vi har møttes», svarte hun og så ned.
«Og hvem er så dette?»
«Christina. Ny slavinne til Richard og Amelie.»
Nora trakk seg et halvt skritt tilbake og kikket forbauset på henne, mens en glis gled over munnen. «Til Richard og Amelie», gjentok hun sakte. «Det var på tide. Jeg undres bare hvorfor jeg ikke har hørt noe.»
«Og hvorfor skulle noen fortelle deg det?» spurte Christina og begynte å få et lystig forhold til det som utspant seg.
Sinnet flerret opp i ansiktet til Nora. «Fordi du kan ikke holde på med tre krasjkurs og antagelig noen treff til uten at jeg får vite det.»
«Nei vel», sa Christina og kikket kjapt rundt på resten som var der. Hun kjente igjen ansiktet til minst fire stykker i tillegg til de hun hadde vært med tidligere på dagen. Det var tydelig at de ikke ønsket å blande seg. «Jeg har vel vært litt forsiktig og anonym da antar jeg.»
Det kremtet bak henne og Nora så med en gang i gulvet. «Herre», sa hun ydmykt.
Christina kikket rolig bak seg, fortsatt med hendene i kors, og så det var Richard. «Ja?», sa hun litt irritert.
«De kommer om en halv time», sa han og stirret på Nora.
«Fint», svarte Christina og så tilbake på Nora mens hun hørte han forsvant igjen.
Hun visste veldig godt at han ikke kom for å informere. Så klart hadde han vært i synet på hvilken type informasjon hun trengte. Hun var heller ikke helt sikker på om hun likte innblandingen.
Nora skjønte hun manglet mer informasjon her. En ting var å få kontroll på dette som utspant seg akkurat nå, men hun hadde også en høne å plukke med et par av informantene hennes. Hun mistenkte dem for å ikke ha vært like pratsomme, for måten hun oppførte seg da hennes herre kom, var ikke måten å være anonym på konstaterte hun.
«Vi kan snakkes senere, men vend deg til tanken om at her er det jeg som bestemmer. Hvis ikke vil du finne at dette fort blir et utrivelig sted.» Hun snudde seg og gikk tilbake mot veggen hvor hun hadde en fast plass.
Christina kikket etter henne, før hun så på Seline og pekte på andre enden av rommet. «Vi setter oss der.»
Seline nikket og gikk og satte seg. «Hva dreide det seg om?», hvisket hun da Christina satte seg ned ved siden av henne.
«Maktkamp», svarte Christina like lavt og la hodet bakover.
De ble sittende en stund uten at noen i rommet sa noe. Eneste de hørte var litt visking fra andre siden av gangen hvor de mannlige slavene satt.
«Hva var det herren din snakket om?» hvisket Selina etter hvert.
«De kommer etterpå for litt informasjon», hvisket Christina tilbake.
«Om hva?» smalt det fra Nora som tydelig hadde fått med seg hva som ble sagt.
«Det får du vite om litt», svarte Christina rolig.
«Om de kommer for å informere og du vet det, hvorfor kan du ikke si noe nå? Gi oss litt før de dukker opp?»
«Fordi det er ikke dem som skal informere, de skal informeres», svarte hun tørt.
Det ble stille igjen til lyset ble skrudd på fullt og det strømmet inn med mennesker. Det ble fort fart i burene og omtrent samtlige trakk mot stengslene og kikket ut.
«Stå rolig», hvisket Christina i øret til Selina. «Ikke protester eller noe om Nora prøver seg», avsluttet hun og begynte å trenge seg ut av klynga og bort mot døra.
De fleste fruene og herrene stoppet rett på innsiden av døra, men noen få, derav Tom og Richard kom litt lenger inn i rommet. Etter ytterligere et minutt klappet Tom sammen hendene noen ganger.
«Da ser det ut til at alle har kommet. Jeg vet dette er litt utenfor det normale, men dette kommer til å skje hver gang for alle som ikke har vært med på det. Jeg skal la vedkommende dette gjelder presentere seg selv, men jeg vil understreke at alt hun kommer til å si er forankret helt opp til styret.»
Han nikket til Richard som gikk mot buret. Her hadde Christina fått banet seg vei til døra, som nå ble åpnet for henne. Hun gikk rolig ut i og stilte seg midt i rommet med et helt nøytralt ansikt.
«Mine fruer, mine herrer, slaver og slavinner», begynte hun og lot blikket gli over. «Mitt navn er Christina og jeg er heltids slavinne til Ricard og Amelie.» Hun tok en liten pause mens det kom litt lett mumling. «Å være en slave på et slik sted som dette kan gi enorm glede, men det kan også gi voldsom smerte. Og da tenker jeg ikke på fysisk, men mental. Det kan være ting en ikke tør snakke om, ting en er usikker på om faktisk skal være slik det fremstår. Vi er også alle forskjellig og tenner på forskjellige ting. Det kan derfor være lett å havne i en situasjon hvor en trenger litt hjelp, men har ingen sted og få den og det er der jeg kommer inn.» hun lot blikket gli rundt.
«Hvem som helst, til og med mestere, skal kunne komme til meg og snakke ut. Jeg er ingen psykolog, men jeg vil da være din stemme videre», sa hun sterkere. «Jeg vil sørge for at du blir hørt på en måte som gjør at det ikke blir avfeid og jeg vil sloss for deg videre til vi kommer til en god løsning på hva enn som ikke er riktig for deg.»
Hun ble litt midlere i stemmen igjen. «Skulle situasjonen være panisk, holder det med å si mitt navn, og du og jeg skal bli ført til et sted hvor vi kan snakkes der og da. Alle mestere plikter å slippe deg ut av situasjonen med en gang, da de skal anse mitt navn som et stopp ord på lik linje med det du normalt skal ha.» Det ble litt mumling i enden av korridoren.
«Mener du at Thomas kan når som helst si navnet ditt og han slipper unna det han holder på med?» sa plutselig en kvinnestemme.
«Frue», svarte Christina støtt og kikket i den generelle retningen hvor stemmen hadde kommet fra. «Dersom han gjør det, vet du at enten får han kjempe problemer, eller så er det du som får det. De som kommer til meg, skal kun gjøre det når de ikke ser noen annen vei ut. Å bli slått blå og rød på ryggen fordi han ikke ville gjøre som du sa, er ingen grunn.» Hun hvilte blikket på gjengen i enden, før hun snudde seg mot slave buret. «Er det ikke panisk, så kan det vente til senere også snakkes vi når det like vel er godt med tid. Jeg er her nok mer for den enkelte som føler enn ikke har noen andre å gå til. Om du er frilanse eller en fast og ikke føler du kan snakke med din mester, ta kontakt.» Hun så tilbake på mesterne og bukket lett, før hun gikk ut til siden.
Det brøt ut et kakofoni av skravling fra alle kanter og det var først da Tom igjen gikk litt frem og klappet hendene, hvor det roet seg igjen. «Alt hun sier er riktig, og hun har styrets velsignelse til dette. Faktisk har styret aktivt jaktet på en slik person og Amelie og Richard har vært de som har sagt seg villig til å ta vare på henne og gi henne den forankringen hun trenger i forhold til klubben. Jeg vil derfor bare understreke det hun sa. Dersom en slave eller slavinne sier hennes navn, skal hun, uavhengig av hva du selv måtte mene, føre henne bort. Det kan godt være vi får noen falske alarmer til å begynne med, men det får vi ordre opp i.» Han nikket. «Det var det. Plukk opp slavene deres også går vi opp igjen.»
Richard kom frem og festet hengelåsen på ryggen til Christina, som nå sto og stirret intens inn i buret.
«Kom», sa han.
«Nei, herre. Få med deg Tanja og Seline.»
«Tanja pleier ikke være med opp nå. Det er en litt roligere sekvens før middag. Det er først etter den hun blir hentet», sa han rolig.
«Fint», svarte Christina. «Da venter vi til de andre har gått. Jeg må snakke med henne før Nora får henne på tomanns hånd.»
«Ja vel», sukket han.
Det tok ikke lang tid og ganske raskt var det kun noen få som satt igjen i buret og Christina gikk inn gjennom den nå åpne døren. Hun kastet et kjapt blikk rundt på dem. «Frilans alle sammen?» spurte hun kort.
Det kom noen spredde ja og noen nikk.
«Fint. Vi skal nok snakkes senere.» Hun snudde blikket på Tanja som nå så opp på henne. «Om Nora pumper deg for informasjon så ikke forsøk å skjule noe. Hun får før eller senere vite alt uansett og det er jeg som må krangle med henne, ikke du.»
Tanja nikket.
«Fint», sa hun og snudde rundt for å følge Richard opp.
«Gjorde Nora noe?» spurte han da de gikk opp trappa.
«Fysisk? Nei. Hun forsøkte i hovedsak å plassere meg. Visste dere om henne?»
«Vi har hørt navnet», sa han rolig.
«Og sett henne på video?»
Han så skrått bort på henne. «Mulig jeg glemt å si det, men de vet ikke omfanget av overvåkingen.»
«Ahh. De tror kun gangen er overvåket og at de er trygge for innsyn bak veggen?»
«Korrekt. Og angående bak, noen kan se deg», sa han i det de kom opp i gangen.
«Selvfølgelig herre», svarte hun og gliste der hun nå gled inn bak ham.
De gikk rolig og bestemt inn i et større rom med store tunge skinnmøbler som sto i små båser skilt med forseggjort vegger som gikk til brysthøyde. Ikke verre enn at en kunne stå på den andre siden og ha en normal samtale, men heller ikke slik at en fikk inntrykk av å sitte på utstilling.
Richard gikk og satte seg i den eneste ledige stolen rundt et bord med en liten gruppe mennesker. Bortsett fra Amelie, var også Tom, Andrew og ei hun ikke kjente igjen, men som smilte som en sol til Christina da hun sank ned på kne mellom Richard og Amelie.
Det var tydelig at det var en liten samtale som pågikk, men i det øyeblikket den var ferdig, snudde Amelie seg og så på Christina. «Jeg skjønte du møtte sjarmtrollet?»
«Mener du Nora?» svarte hun og gløttet opp.
«Ja. Fin innstilling på henne.»
«Det burde vært et eget kurs for henne», svarte hun tørt.
«Det er det også, du har bare ikke deltatt.»
«Ikke akkurat for henne», sa Tom. «Det er mer typen generelt.» Han kikket på Christina som nå hadde løftet hodet helt. «Det er noen flere som henne. Det er mest interessant når de er sammen. Ingen av dem gir seg og de blir mest opptatt av den andre samtidig som de i størst mulig grad forsøker å finne ut hvem de virkelig kan stole på av de de har rundt seg. Jeg tror de aldri kommer i mål.»
«Og nå tror hun at jeg er en fjerde?» spurte hun forbauset.
Han trakk på skuldrene. «Jeg vet ikke. Jeg håper ikke det. Jeg håper de skjønner at du står utenfor.»
«Jeg blir et uromoment. Litt som et skjær i en skipslei. Du kan fint gå rundt, men du kan ikke ignorere det.»
«Du kan godt si det slik, men om du skal dra den sammenligningen litt videre, kan du si at så lenge skjæret ligger i ro, vil de også vite hvor det er og da er det ikke noe problem.»
«Sant nok, men om jeg skal finne ut hvem som sliter og kunne hjelpe disse, vil jeg jo nødvendigvis komme i konflikt med sånne som Nora dersom det viser seg at hun er problemet.»
«Ikke nødvendigvis konflikt», sa Richard. «Det holder med å hjelpe dem og fortelle Nora at hun har gått for langt i det tilfelle.»
Hun så forbauset opp på ham. «Dere ønsker at de skal fortsette?»
«Vi har innsett at det alltid vil være interne dragkamper i det samme vi vender dem ryggen. Vi har derfor ingen intensjon om å slå ned på det, men sørge for at det ikke går for langt.»
«Jeg skjønner», sa hun flatt.
«Jeg må si du er frittalende», sa den fremmede kvinnen i det hun skjønte de var ferdig med første runde. «Hadde jeg møtt deg ute i gangen, og du hadde snakket slik til meg, ville jeg klappet til deg med flat hånd.»
«Frue», sa Christina og kikket rolig bort på henne. «La oss håpe vi slipper det da.»
«Å møtes i gangen?»
«At jeg må snakke til deg», svarte hun tørt og så bort på Tom igjen.
«Dette er Anna», sa Amelie rolig og ristet oppgitt på hodet, før hun rakk å si noe mer. «Hun er meget begeistret for prosjektet og har forståelse for hvorfor du er som du er.»
Christina telte kjapt innvendig, før hun bøyde hodet en aning og så i retning av Anna. «Frue, beklager om det har kommet litt feil frem, men jeg klarer ikke bøye meg som de andre.»
«Men å være svinebundet naken går greit?»
«Jeg digger det», gliste hun.
«Akkurat. Jeg forstår det slik at du i hovedsak vil være blant kvinnene av naturlige årsaker, og at du alt har en annen slavinne som vil hjelpe deg med å se etter de som sliter i tillegg til deg selv.»
«Det stemmer frue», svarte Christina rolig.
«Jeg har diskutert litt med dine mestere om at Erik», sa hun og la hånden på hodet til slaven sin, «vil kunne hjelpe deg på den andre siden.»
Christina lot blikket gli bort på ham. Ikke den største av dem, ikke den kjekkeste av dem, men fortsatt en mann hun ville snudd seg etter på gata. «Fint. Vi kan snakke om detaljene litt senere når vi ikke sitter her.»
«Faktisk», sa Amelie, «vi tenkte dere kanskje kunne få et rom og bli litt bedre kjent.»
Christina så dumt opp på henne. «På samme måten du ønsket da du sendte meg og Tanja bort?»
«På akkurat samme måten», bekreftet hun og nikket rolig.
«Jeg kan klare det», sa hun og gliste.
«Tviler ikke», fnøs Amelie. «Det er time til middagen. Dere kan få tre kvarter nå.»
«Jeg kan gå bort med dem», sa Anna.
«Flott», svarte Richard, før han dasket Christina lett på rumpa. «Kos deg», sa han og blunket til henne.
«Jeg tar meg ikke nær av måten du snakker på», sa Anna da de gikk bortover. «Jeg var forberedt lenge før dette treffet, men jeg mener fortsatt du kan prøve. Du kommer til å bli et forbilde for alle og om du raver rundt og gjør som du vil, kommer det til å bli mange såre rumper før vi får kontroll igjen.»
«Frue, du har helt rett», svarte Christina. «Jeg ble bare revet litt med av diskusjonen.»
Anna stoppen ved en dør, men åpnet den ikke. «Du var ikke revet med da du svarte meg», sa hun og smilte lurt.
«Korrekt, frue. Da var jeg irritert», sa hun og vippet med det ene øyebrynet.
«Hjelpes», sa Anna og rullet med øynene. «Inn med dere», fortsatte hun og åpnet døra.
Det var et enkelt rom. Det sto en bred dobbeltseng, kled i latex, som fylte hele bredden av rommet og kun ga en meter med plass bak døra. Anna plukket opp noen nøkler og låste opp Erik samtidig som Christina så ertent opp på ham.
«Vil du ha meg bundet eller fri?» spurte hun freidig.
«Kan jeg velge?» spurte han forbauset.
«Ja, kan han?» spurte Anna som mistet helt tråden. «Jeg mener, klart du skal få hendene fri», fortsatte hun irritert.
«Frue», sa Christina og så innbydende på henne. «Det kan henne jeg foretrekker å la han få fri tilgang uten mine protester.»
Anna så et øyeblikk på henne med et blankt blikk. «Fint for meg. Jeg vet han koser seg uansett. Forsøk å snakk litt sak også da», sa hun og gikk.
Like etter hørte de det klikket i låsen.
«Det er ikke mange som foretrekker det sånn», sa han og begynte å stryke henne over kroppen.
«Vent noen minutter. Vi må snakke bittelitt først. Etter det gjør du som du vil. Ok?»
«Helt fint», sa han og siklet alt på kroppen hennes.
De ble sittende litt hvor han fortalte hvordan maktbalansen var hos guttene, som var noe helt annet enn hos kvinnene. Det var stort sett hvor stor og fin kropp du hadde som bestemte hvor langt opp du var. De lavest gjorde stort sett som de øverst befalte, men det var mer en ovenfra og ned holdning enn at det om å gjøre å ha mental kontroll.
Etter dette fortalte han litt om problemene guttene ofte møtte. Hva de følte og hva som på en måte var galt. Christina innså at hun hadde veldig mye å lære på det punktet for det var som en annen planet i forhold det de intrigene hun hadde vokst opp med som kvinne.
Til slutt fikk hun en kjapp gjennomgang av hvem de viktigste guttene var.
«Så, du anser ikke deg selv om en høyt oppe?» spurte hun til slutt.
Han ristet lett på hodet. «På ingen måte. Jeg har det bra, kan glefse om jeg må, men jeg er her for sexen og rollen som slave. Ikke for å drive maktkamp.»
«Vel, takk for informasjonen. Det kan være vi må snakke mer siden, men akkurat nå er det kanskje på tide å bli kjent på en annen måte», sa hun og la seg bakover.
«Ikke uenig», sa han og studerte kroppen hennes der hun lå bakbundet. «Fri tilgang?» sa han spørrende og kikket oppfordrende på henne.
«Fri tilgang. Gjør akkurat som du vil. La meg kjenne råskapen i deg.»
«Flott. Da sier du ikke noe før de kommer og hentes oss. Gjør du det, så fiker jeg til deg.»
Hun bare gliste og nikket, før hun spredde beina der han kom krabbende over henne.
«Det er litt tid siden jeg har hatt utløsning, så jeg vil bare få tømt meg en gang slik at jeg kan nyte den neste.»
Det hadde hun ingenting imot, absolutt ingenting og hun stønnet tungt da hun kjente vekten hans over seg i det han penetrerte henne hardt og brutalt. Hun visste ikke helt hva hun kunne forvente av en som var en slave selv, men han la tydeligvis ikke mellom noen hemninger etter å ha fått blankofullmakt til å gjøre som han ville.
Ganske raskt satte han opp tempoet og banket henne ned i sengen, før han presset seg så langt inn i henne han bare klarte. Med et hikst, kjente hun hvordan han pumpet inn i henne, før han rolig trakk seg ut.
«Slikk», sa han og kom opp til munnen hennes.
Fortsatt litt satt ut, åpnet hun den så godt hun kunne og kjente hvordan restene av sæden hans piplet ut av den stadige slappere pikken mens hun brukte tunga under for å melke den, før den sakte begynte å stivne igjen.
Hun så forbauset på ham i det han trakk seg ut. «Det gikk kjapt», sa hun.
«Trening», sa han tørt. «Men jeg sa du skulle være stille», fortsatte han der hun bare gliste.
Først trakk han henne opp i knestående og lot to fingre gli opp i skjeden henne for å tømme den. Da han var fornøyd, tørket han kjapt over med litt papir. Christina skjønte han visste veldig godt hva han gjorde. Hun ville slite med å være like effektiv selv. I det han var ferdig, la han henne tilbake på senga. Her krabbet han helt opp over henne og bare så på det vakre ansiktet.
Rolig la han seg ned over henne og begynte å dels kysse, dels slikke henne nedover halsen til han nådde brystene. Her var det tydelig at han koste seg uavhengig av hva hun mente. Hun lukket øynene og nøt hvordan han brukte tunga i stadig nye runder i det hun kjente en hånd som la seg ned over skrittet. I takt med fingeren som begynte å jobbe, la hun hodet bakover og begynte forsiktig å klynke. Dette var noe annet enn det Ryan og Peter hadde disket opp med, tenkte hun før hun kjente han intensiverte fingerbruken.
Hun begynte å puste tyngre og tyngre før han plutselig stoppet. Litt forvirret kikket hun nedover bare for å se han bøye seg over skrittet hennes og sekundet etterpå smalt følelsene inn i henne der tunga tok et godt tak i klitorisen hennes. Fortvilet begynte hun å krumme ryggen og lurte på hvordan han hadde lært dette, da hun husket at han var slavinne for en kvinne. Han bare måtte bli god.
Med et halvkvalt hyl, presset hun ryggen så lang den kom, før hun sank ned igjen. Pesende håpet hun at han ville ta en pause, men det sto tydelig ikke på agendaen enda der han vippet henne rundt. Med et kraftig tak rundt hoftene hennes, heiste han baken hennes opp og lot pikken gli rolig inn i henne.
I det samme hun kjente han begynte å presse seg inn, slapp hun ut et nytelsens sukk, for i neste øyeblikk kjenne at han tok tak i håret hennes og løftet henne klar av madrassen mens han satte forsiktig opp tempoet. Det var veldig uvant, men også veldig deilig der hun hadde null kontroll og bare kjente hvordan den gled inn og ut av henne i et stadig større tempo til han nådde klimaks og tømte seg inn i henne.
Da han endelig slapp henne, planet hun ut, hvor han rolig kom og la seg over henne. «Deilig?» spurte han og strøyk henne over ryggen.
«Fantastisk», sukket hun og bare lukket øynene. «Men du må lære meg en ting.»
«Å, hva da?»
«Hvordan i helsike klarer du å slikke noen så det blir så nydelig?» spurte hun og rullet seg inn i armene hans.
Han smilte og så litt forbauset på henne. «Jeg trodde dere kvinner ville finne ut av det ganske kjapt.»
«Vel», sa hun og kysset han lett på kinnet. «Denne kvinnen har vært litt treg til å verdsette det kvinnelige kjønn fra den vinkelen», flirte hun.
«Jeg kan se den.» Han lå og bare kjente på varmen hennes. «La meg si det slik, klarer du å overtale fruene våre til en ny seanse så skal jeg lære deg alt.»
«Avtale», svarte hun og gliste. «Men det kan være det ikke blir denne gangen.»
«Det er greit», svarte han og skiftet tema, før han igjen begynte å elske med henne. Denne gangen var det munnen hennes som fikk gjennomgå.
Slik holdt de på til det gikk i døra og begge så forbauset bort på den.
«Se der ja», sa Amelie. «Det ser ut som dere har koset dere.»
«Herlig frue», svarte Christina og rullet seg mot kanten av sengen.
Hun så ned på armene hennes. «Ja, og det ja. Jeg hørte du hadde beholdt dem på», sukket hun og hjalp henne ut på gulvet. «Vel, dere får komme her begge to», sa hun og festet armene til Erik på ryggen. «Det er straks middag.»
De gikk først tilbake til bordet hvor de hadde sittet opprinnelig.
«Hvordan gikk det? Fikk dere snakket sammen noe?» spurte Anna i det de kom tilbake.
«Frue», sa Erik rolig der han nå hadde sunket ned ved siden av henne. «Det gikk veldig bra. Vi fikk snakket sak og blitt bedre kjent på alle måter.»
«Flott», sa Richard og kikket ned på Christina. «Og du er enig.»
Hun kikket opp på ham. «Ja, jeg tror dette kan bli bra», sa hun rolig som en som hadde full kontroll. «Jeg fikk mye nyttig informasjon og tror han kan gjøre akkurat det jeg trenger hjelp til på den siden. Vi må bare finne en kanal som vi kan kommunisere gjennom, både på treffet og utenfor. Tanja kan jeg snakke med når vi er i buret eller sammen slik som tidligere i dag. Det er litt vanskeligere med Erik.»
«Ja», sa han og nikket. «Vi får tenke på det alle sammen.» Han kikket seg om og så at halvparten omtrent av de som hadde vært der var borte. «Skal vi gå og spise?»
Ganske raskt var dem på vei mot matsalen. Christina hadde forberedt seg på å skulle sitte lenge stille over en lang middag, men ble forbauset da de kom inn og så det var dekket med fater som sto opp langs den ene veggen og hvor de gikk og forsynte seg.
Langs den andre veggen var det trange høye bur, nesten som skap, bare med gitter som vegger. Det var ikke plass nok til å klare å sette seg ned, men det gikk tydeligvis å presse inn to i et. Dersom du skulle ha tre inn, måtte det være de tre minste kvinnene konstaterte Christina.
«Jeg antar du skjønner hvor du skal», sa Amelie.
«Ja, frue», svarte Christina og fulgte på.
Hun trodde det å sitte ville være bedre, men så også at burene alt var fylt opp og innså at hun nok ikke hadde noe valg. Hun håpet bare hun fikk ett for seg selv, men tvilte. Så mange bur var det nok ikke.
I det de kom bort, åpnet Amelie et og ventet til Christina hadde gått inn. Tom førte Michelle bort til et annet bur hvor det alt sto en, og Christina begynte å ane et håp om å få litt tid alene i det minste da Anna kom med Erik.
«Jeg vet det er litt uvanlig, men det er også slavinnen din. La dem stå sammen.»
Amelie kikket forbauset på henne, før hun flirte. «Ja, det kan bli spennende», svarte hun før hun kikket på Christina. «To ting. Ikke en eneste lyd når du står her. Da blir det permanent gag på deg for all fremtid», sa hun og la hånden på den lille veska hvor Christina visste hun hadde den. «Og, dersom du finner på det aller minste lille mens dere står her, så har vi kyskhetsbelte også», sa hun og smilte lurt til henne.
«Frue», sa Christina og bøyde hodet lett. «Jeg lover.»
Amelie bare ristet på hodet. «Jeg håper du holder det for din skyld.»
Erik presset seg inn bak henne, før buret ble låst. Hun hadde ikke noe problem med å forstå formaningene til Amelie. Skulle den gjengen her stå og skravle, ville de fort kunne overdøve det bråket som alt kom fra bordene. Og når det gjaldt Erik, så var hun meget forundret over i det hele tatt å komme i samme bur. Og det var det tydelig mange andre som var også der de strakk hals for å se om det virkelig var sant det de trodde de hadde oppfattet.
Vel, det skjedde ikke så mye på en stund, tenkte Christina og la seg rolig bakover mot Erik, før hun sudde hodet forsiktig og kysset han lett på kinnet. Etter det ble hun bare stående og kikke utover i rommet og forsøke å finne ut hvem som var hvem eller bare memorere hvem som satt sammen med hvem ut fra ansiktene. Så fikk hun plassere navn og posisjon på dem senere.
Mens hun sto der, kunne hun kjenne penisen hans som erigert la seg oppover ryggen hennes, men hun hadde bestemt seg for å ikke forsøke på noe uansett hvor fristende det var. Å få tredd på seg et kyskhetsbelte, var enda mindre fristene.
Det var tydelig at de ikke hadde det travelt og først etter halvannen time kom Richard ruslende. Han stoppet et øyeblikk på utsiden buret og bare kikket på henne, der hun returnerte blikket uten å si noe som helst.
«Ser ut som du har hatt det greit», sa han og åpnet døra.
«Absolutt herre», svarte hun og tok et lite skritt frem.
«Kom så skal du få litt mat også», sa han og gikk mot en litt annen dør enn de hadde kommet inn.
Hun hadde ikke forventet seg så mye, men på innsiden var det et litt mindre utvalg av mye av det samme som sto ute i hovedrommet. Han åpnet for hendene hennes.
«Du får femten minutter», sa han og nikket mot bordet med maten.
«Nydelig», sa hun og grep kjapt en tallerken, fylt opp litt mat og satte seg for å gafle det i seg.
Mens hun spiste, kastet hun et stjålent blikk rundt. Det var to andre slaver der. En av hvert kjønn og to mestere som pratet seg imellom mens de ventet. Hun hadde egentlig ikke ventet slik mat, men kanskje et noe roligere tempo ville vært å foretrekke.
«Sett det der, så går vi ut igjen», sa han om tallerken da hun var ferdig.
Hun nikket, svelget unna det siste og fikk hendene igjen festet på ryggen.
I det de kom ut igjen, så hun at det kun var Anna igjen fra bordet deres og hun var tydelig på vei til å hente Erik. Antagelig for å gi han litt mat også. Richard tok henne rolig i armen og førte henne opp på siden av seg.
«Vi skal sitte litt med noen andre resten av kvelden», nesten hvisket han. «Det er ikke veldig spennende, men jeg ber deg oppføre deg så godt du klarer.»
«Selvfølgelig, herre», sa hun og gliste.
Han bare så på henne og gikk inn i et nytt rom hun aldri hadde vært i før, men innvendig var det omtrent likt som det andre, men kanskje litt mindre. I det de rundet siste hjørnet fikk hun øye på Nora som satt med hendene på ryggen, beina sammen og hodet lett bøyd ved siden av sin herre, som igjen satt ved siden av Amelie.
Med fornyet interesse for hva kvelden kunne bringe gled hun ned mellom de to i det Richard satte seg. Ettersom hun ikke ante om dette var noen om de normalt brukte tid sammen med, eller om det var et resultat av det som hadde skjedd tidligere, valgte hun å bøye hodet og sitte pent hun også til noen sa noe interessant. Det skjedde ikke med en gang og det ble kjapt klart at de som satt rundt bordet hadde mye felles. Noe gikk på hobbyer, noe gikk på jobbrelatert, mens andre ting igjen var knyttet til klubben.
Først etter en god halvtime, sa James, herren til Nora, noe som gjorde at Christina spisset ører.
«Jeg hørte dere hadde hatt et spesialtreff en måned tilbake?»
«Stemmer», svarte Richard. «Det gikk litt fort.»
«Jeg hørte det. Det hadde vært interessant å være der», sa han litt overbærende.
«Det var et meget spesialrigget treff. Nesten alle som var der, var statister i ordets rette forstand. Alle var plukket ut og var klare på kort varsel og dukke opp og late som om alt var som det pleide.»
Christina satt nesten sjokkert og hørte på. Hun hadde skjønt det var noe spesielt da hun var der, men ikke at det skulle være så planlagt og tilrettelagt bare for henne.
«Jeg skjønner», svarte han. «Jeg fikk en gjennomgang av Albert om hvordan det hadde gått. Jeg må si det er en risiko dere tar med å dra henne med inn.»
«Det tror ikke vi», svarte Amelie bestemt. «Det vil kreve en annen oppfølging enn med de vanlige, men jeg tror dette vil gå veldig bra.»
«Og styret er med på dette har jeg forstått.»
«Det er dem. Ikke alle virker like begeistret, men det er en enighet om å forsøke.»
«Og går det ikke?»
Richard smile lurt. «Det vil gå. Bare vent.»
James nikket rolig og flyttet blikket bort på henne. «Hun har sittet som en engel til nå. Ikke akkurat det inntrykket som satt igjen etter første møte har jeg skjønt. Kan jeg snakke litt direkte til henne?»
«Selvfølgelig», svarte Amelie og så ned på henne. «Vær litt snill med ham», sa hun tørt.
«Frue», sa hun med et glis, før hun rettet hodet opp og så nøytralt på James. «Herre?»
«Hvor lenge har du være slavinne før du ble invitert med hit.»
«Mentalt eller praktisk?» spurte hun mens hun fortsatt stirret rett på ham.
«Akkurat det første tror jeg at jeg akkurat fikk svar på. Det er vel aldri», sa han og gliste.
«Feil. Jeg har vært det i årevis, jeg er bare ikke som de andre bimboene på dette stedet som blir våt i skrittet av å bøye hodet og late som om jeg underkaster meg.»
«Du hørte hva jeg sa», nesten hvisket Amelie.
James holdt opp en hånd. «Det går greit. Jeg finner dette ganske forfriskende.» Han så tilbake på henne. «Og praktisk?»
«Aldri. Det er først når jeg møtte disse to hvor jeg for alvor kunne underkaste meg.»
«Men du sa jo akkurat du ikke gjorde det?» sa han litt forvirret.
«Nei, jeg sa jeg gidder ikke bøye hodet og late som. Disse har skjønt hvordan jeg tenker og har tatt meg inn på mine premisser. Jeg har aldri hatt det bedre enn når jeg kan leve dette fullt ut med dem begge som mine mestere.»
«Og hva er forskjellen mellom dette og de andre som du nevnte?»
«Måten de behandler meg på.»
Han kikket forvirret opp på Richard. «Vi holder henne bundet og bruker makt istedenfor å forsøke å få henne til å bøye seg og gjøre det vi ber om.»
«Ikke bare?» sa han forvirret. «Jeg har sett hvordan hun oppfører seg her. Det er ikke bare trass i henne.»
«Ikke trass. Hun gidder bare ikke om det ikke er noe i andre enden for henne. Her har hun antagelig funnet ut at det er bedre å følge et snev av ordre enn ikke. Utsiktene for sex betyr mye.»
«Fint», sa han og satte seg bakover. «Det hadde ikke jeg orket.»
«Det går greit når vi er to», flirte Amelie. «Dessuten er hun veldig søt», sa hun og smilte varmt ned til henne.
Etter det dreide diskusjonen over på andre mindre interessante temaer igjen. Etter en stund hadde hun sett Tanja bli ført inn, før hun mente hun kunne høre klynkingen hennes der hun ble knullet i en bås litt lenger bort.
Først et par timer senere var det oppbrudd og hun ble sendt ned i buret. Denne gangen var det tydelig at alle skulle beholde armene på ryggen. I det hun kom inn, så hun at hun ikke var førstemann, men hun oppdaget også to frilans som satt inntil veggen. Hun gikk rett bort og så ned på dem.
«Har dere vært ute siden jeg var her sist?»
De kikket kjapt på hverandre. «En liten tur hvor vi fikk litt mat og et kjapt knull.»
«Men dere er ikke her for litt mat og et kjapt knull?»
«Det er ikke uvanlig første kvelden. Normalt blir det godt med action i morgen», smilte den ene tilbake.
«Jeg skjønner», sa Christina og trakk seg tilbake til inngangspartiet hvor hun satte seg ned.
Like etter ble Nora ført inn. Hun ventet ved døra til James hadde gått, før hun stilte seg opp fremfor Christina som nå kikket rolig opp på henne.
«Så du er spesiell», sa hun syrlig da Christina ikke sa noe.
«Ikke nå Nora», svarte Christina. «Gå og sett deg. Vi kan snakke mer sammen en annen dag.»
«Hør her», sa hun skarpt. «Jeg kan få deg kastet ut av klubben om du ikke gjør som jeg sier.»
Christina sukket. «Om du ikke flytter deg ganske snart, så sparker jeg vekk beina under deg.»
«Du kan prøve deg», svarte hun bøyde seg frem.
«Som du vil», sa Christina og trakk beinet bakover, men før det skjedde noe mer, snurret Nora rundt og gikk bestemt innerst i rommet, hvor hun gled ned langs veggen med blikket boret i Christina som nå bare lukket øynene og gruet seg til natta, men ikke på grunn av Nora.
Den neste halvtimen ble buret sakte fylt opp før Tanja dukket opp. Hun gikk rett bort til Christina og gled ned ved siden av henne.
«Jeg hørte du hadde det litt greit», gliste Christina og kikket bort på henne.
«Nydelig», svarte hun og lukket øynene i ren nytelse, før hun så henne rett i øynene. «Det var faktisk veldig godt, men kunne ikke sammenlignes med det som skjedde før middagen i dag.»
«Nei, det var noe sært.»
«Hva skjedde da?» spurte Nora fra skyggene.
Tanja bøyde seg frem og så innover. «Mølje sex med herren og fruen hennes, Tom og han nye og deres slavinner.»
«Andrew», sa Christina kjapt.
«Ja, det var det han het. Varte i en time eller noe.»
«Nei, det var over to.»
«Sikker?» spurte Tanja og så skeptisk på Christina som bare nikket.
«Og dette skjedde fordi hun er spesiell?» spurte Nora.
«Nei», sukket Tanja. «Det skjedde fordi fruen skulle straffe henne, men innså at det ikke fungerte. Da ble det sex isteden.»
Det kom litt spredd latter, men Nora sa ikke noe mer. Hun ble bare sittende å skule på de to andre som nå igjen skravlet som en foss seg imellom. Normalt ville hun hatt kontroll på henne for lenge siden, men det var et eller annet med henne som ikke var som hun forventet. Kanskje det hadde noe med det hun hadde sagt oppe? At hun ikke tente på å bøye seg? Selv om hun måtte finne ut mer, innså hun også at hun hadde det travelt.
BDSM Noveller 
Legg igjen en kommentar